Mer sannsynlig at disse pasientene får en relevant diagnose

Spørreskjemaer kan styrke både kommunikasjonen og samarbeidet mellom pasient og behandler gjennom å involvere pasienten i beslutninger om behandlingen. (Foto: Shutterstock / NTB)

Bruk av  spørreskjemaer lar pasientene påvirke behandlingsforløpet sammen med legen (1). 

Ditt perspektiv vil gi helsepersonell innsikt i ditt symptombilde og muligheten til å justere behandlingen og tilpasse den til dine behov. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva PROMS er, hvordan de kan brukes i praksis og hvilke erfaringer pasienter har med å bruke PROMS. 

Hva er PROMS, og hvorfor brukes det?

PROMS er spørreskjemaer som er laget for å fange opp pasientens opplevelser av sin plage, enten det gjelder symptomer, funksjon eller generelle helseutfordringer (1). 

De kan brukes i mange ulike situasjoner, fra å overvåke symptomer over tid til å evaluere effekten av behandling. De er et tillegg som helsepersonell kan bruke i kombinasjon med en tradisjonell sykehistorie og undersøkelse, og kan hjelpe en fagperson med å utvikle behandlingsplaner med fokus på pasienten.

Det finnes to typer PROMS, generelle og sykdomsspesifikke (2). 

De generelle brukes for å få et helhetlig bilde av helsen din, slik at behandleren kan vurdere helsestatus eller helserelatert livskvalitet. De sykdomsspesifikke fokuserer på hvordan en bestemt tilstand påvirker graden av symptomer og funksjonsevne i hverdagen (2).

Hvordan fungerer PROMS i praksis?

Skjemaene kan brukes før en konsultasjon, underveis i et behandlingsforløp og/eller etter avsluttet behandling. Denne verdifulle informasjonen kan derfor bli brukt til å justere et behandlingsløp basert på din subjektive opplevelse, gjennom en felles beslutningsprosess. 

Videre kan de bli brukt til å vurdere symptomer over tid, og kan på denne måten mer effektivt oppdage forbedring eller tilbakefall og derfor også behovet for en endring i behandlingen (3). Etter behandlingsløpet kan det brukes til å evaluere resultatet, og om det er nødvendig med videre oppfølging. 

Alt i alt bidrar skjemaene til å forbedre kommunikasjonen mellom pasient og fagperson (3). Ved hjelp av teknologiske løsninger har det nå også blitt enklere å samle inn og bruke denne informasjonen.

Hva synes pasienter og helsepersonell om PROMS?

Tilbakemeldinger fra pasienter viser at mange setter pris på muligheten til å uttrykke sine opplevelser gjennom PROMS (2). Skjemaene kan hjelpe pasienter til å reflektere over egen helse og gi en dypere forståelse av hvordan plagene påvirker dem (3). Mange rapporterer også en følelse av større deltakelse i beslutningsprosessene rundt egen behandling (2).

Helsepersonell som anvender skjemaene i sin praksis, mener at de bidrar til å avdekke aspekter som ellers kunne blitt oversett (5). Andre fordeler er bedre oversikt over hva som bør prioriteres og hva som er viktig for pasienten. I tillegg gir det dem en mulighet til å forberede seg før møtet med pasienten.

Fører PROMS til bedre behandlingsresultater?

Det finnes flere studier som undersøker effekten av PROMS skjemaer på behandlingsresultater. Det viser seg blant annet at pasienter som fullførte skjemaene før første konsultasjon hadde høyere sannsynlighet for å få en relevant diagnose, i tillegg til at pasientene rapporterte en bedring i livskvalitet (3). 

Studiene understreker også at skjemaene fører til forbedret kommunikasjon mellom pasienten og helsepersonell (3). Dette er viktige deler av et individuelt tilpasset behandlingsforløp.

Avslutning

Bruken av pasientrapporterte resultater (PROMS) kan bidra til pasientfokusert helsehjelp (2). Ved å gi pasientene en mulighet til å formidle sine erfaringer og behov på en strukturert måte kan helsepersonell tilpasse og forbedre behandlingene basert på ulike behov og opplevelser (4).

PROMS kan styrke både kommunikasjonen og samarbeidet mellom pasient og behandler gjennom å involvere pasienten i beslutninger om behandlingen (5). I tillegg gir det en mulighet for å tilpasse oppfølgingen underveis (4), og kan derfor også føre til bedre resultater, inkludert bedre livskvalitet for pasientene (3).

Kilder:

 1. Holmes MM, Lewith G, Newell D, Field J, Bishop FL. The impact of patient-reported outcome measures in clinical practice for pain: a systematic review. Quality of Life Research. 2016 Nov 4;26(2):245–57.

2. Bonsel JM, Itiola AJ, Huberts AS, Bonsel GJ, Penton H. The use of patient-reported outcome measures to improve patient-related outcomes – a systematic review. Health and Quality of Life Outcomes. 2024 Nov 26;22(1).

 3. Gibbons C, Porter I, Gonçalves-Bradley DC, Stoilov S, Ricci-Cabello I, Tsangaris E, et al. Routine provision of feedback from patient-reported outcome measurements to healthcare providers and patients in clinical practice. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 Oct 12;2021(10).

 4. Greenhalgh J, Gooding K, Gibbons E, Dalkin S, Wright J, Valderas J, et al. How do patient reported outcome measures (PROMs) support clinician-patient communication and patient care? A realist synthesis. Journal of Patient-Reported Outcomes [Internet]. 2018 Sep 15;2(1). Available from: https://jpro.springeropen.com/articles/10.1186/s41687-018-0061-6

5. Nic Giolla Easpaig B, Tran Y, Bierbaum M, Arnolda G, Delaney GP, Liauw W, et al. What are the attitudes of health professionals regarding patient reported outcome measures (PROMs) in oncology practice? A mixed-method synthesis of the qualitative evidence. BMC Health Services Research. 2020 Feb 10;20(1).