Salg av råtne epler

Oljefondet med Nicolai Tangen og Carine Smith Ihenacho. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hvert år selger Oljefondet seg ut av mange selskaper med dårlig håndtering av risiko knyttet til selskapsstyring eller bærekraft. Men hvordan plukker vi ut disse selskapene? Og lønner det seg?

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Oljefondet er investert i børsnoterte selskaper rundt omkring i verden. Vi investerer i henhold til en indeks fra Finansdepartementet, som gjør at vi er investert i rundt 8.500 selskaper i over 70 land. 

Men ikke alle selskapene i porteføljen er styrt like godt. Og ikke alle har en virksomhet som er bærekraftig. Disse selskapene representerer en finansiell risiko for fondet. 

Vi kan velge å selge oss ut av disse selskapene. Vi kaller det risikobaserte nedsalg. Det er finansielle beslutninger som bidrar til å redusere risikoen i porteføljen. 

Vi startet med risikobaserte nedsalg i 2012. Da solgte vi oss ut av flere palmeoljeselskap som baserte virksomheten på utstrakt avskoging i utsatte områder. 

Siden har vi satt søkelys på en rekke selskaper og bransjer. Et eksempel er selskaper i forbrukslånsbransjen som driver med rovutlån. I praksis betyr det at selskapene pålegger låntagerne urimelige, villedende, bedragerske eller misbrukende lånevilkår, gjerne fokusert på sårbare grupper i samfunnet. Slike selskaper opererer åpenbart i regulatoriske gråsoner, som er en finansiell og omdømme risiko for oss som investor.

Andre eksempler er industriselskaper med systematisk svikt i helse og sikkerhet for sine ansatte, eller selskaper som unnlater å adressere systematiske brudd på menneskerettigheter i verdikjeden.

Men hvordan plukker vi ut disse selskapene? Det er tre forhold som er viktige.

• Det første er risikovurdering. Vi overvåker bærekraftsrisiko på tvers av alle selskaper i porteføljen gjennom ulike prosesser og egne automatiserte analyseverktøy. Vi bruker flere informasjonskilder, som selskapsrapporter, data fra eksterne leverandører, media og annen offentlig informasjon. 
• Det andre er å vurdere om det er mulig eller hensiktsmessig å påvirke selskapet gjennom dialog. Dette er avhengig av hvor godt vi kjenner selskapet, hva som er utfordringen og hvor stor eierandel vi har.
• Det tredje er størrelsen til selskapet. Vi selger oss som hovedregel bare ut av mindre selskaper. Dette er fordi selskapene forblir i indeksen vår, og vi kan ikke ha for store avvik fra den.

Siden vi begynte med risikobaserte nedsalg i 2012, har vi solgt oss ut av 575 selskaper. Bare i fjor solgte vi oss ut av 49.

Heldigvis er det slik at noen selskaper som vi har solgt oss ut av endrer sin forretningsmodell eller forbedrer sin adferd. Hvis vi ser en positiv endring, og selskapene ikke lenger utgjør en langsiktig finansiell risiko for fondet, kan vi oppheve nedsalget og gjøre selskapene tilgjengelige for investeringer.

Eksempel på dette er at vi i 2015–2016 solgte vi oss ut av fire gruveselskaper i Asia – og Stillehavsregionen på grunn dårlig vannforvaltning og konflikter med lokalsamfunn. I 2024 hadde disse selskapene vist tegn til forbedring på begge områder, og vi åpnet opp for investeringer i disse selskapene igjen.

Så er det store spørsmålet: Er dette lønnsomt eller taper vi penger på slike nedsalg? 

Vi gjør de risikobaserte nedsalgene for å redusere den langsiktige finansielle risikoen i fondet. Og vi måler helt nøyaktig hvor mye vi har tjent eller tapt på hver enkelt beslutning. 

Overordnet har risikobaserte nedsalg siden 2012 bidratt positivt til avkastningen på aksjeforvaltningen med 0,02 prosentpoeng årlig. Dette høres kanskje ikke mye ut, men til sammen utgjør det over 16 milliarder kroner. De nedsalgene som har bidratt mest, er de som er knyttet til klimaendringer og menneskerettigheter.

Slik kan fondet bli kvitt de råtne eplene i porteføljen og tjene penger på det også.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.