– Det er ganske uvirkelig å ta inn over seg. Vi er stolte og ydmyke over at publikum har tatt imot filmen såpass bra, sier Espen von Ibenfeldt.
Han har skrevet originalmanuset til filmen om den norske krigshelten Kjartan Sønsteby. Det ferdige manuset ble skrevet av Erlend Loe.
Filmen ble den mest sette på norske kinoer i 2024.
Nå er den kommet på Netflix og er blant de aller mest populære filmene til strømmegiganten om dagen.
– Jeg var i Glasgow på fotballtur i helga da jeg fikk de første tallene. Akkurat da var den jo den nest mest sette filmen i hele verden. Da tok jeg meg tid til en ekstra god middag og feira litt med kjentfolk der.
– Det har nok mye å gjøre med Gunnar selv. Det han sto for og den oppofrelsen han gjorde. Det han risikerte for frihet, rett og slett, fortsetter han.
Ingen erfaring
Men det var ingenting som tilsa at filmhistorien om Gunnar «Nr. 24» Sønsteby skulle skrives av en 47-åring fra Blussuvoll i Trondheim.
For von Ibenfeldt hadde ingen erfaring med å verken skrive eller film før han starta med manuset til filmen.
Men da han bikka 40, og vikariatet han hadde i Trondheim kommune gikk ut, tok han en råsjanse.
– I stede for å finne meg en ny jobb, så tenkte jeg at jeg skulle lære meg å skrive filmmanus. Samtidig er jeg ikke redd for usikkerheten, sier von Ibenfeldt.
Etter å ha brukt noen måneder på å lære seg å skrive manus, gikk han i gang med historien om Sønsteby.
– Jeg hadde aldri skrevet noe annet enn dårlige stiler på Blussuvoll ungdomsskole før jeg satte i gang, sier manusforfatteren.
– Men det å fortelle en historie – det har jeg masse erfaring med. Bare ikke skriftlig.
Erfaring med å skrive manus har derimot Erlend Loe massevis av. Han tok over originalmanuset til von Ibenfeldt og bearbeida det til den historien folk nå kan se.
– Jeg jobba med å løfte historien inn i vår tid, sier Loe.
Ett av grepene han gjorde var å knytte mye av historien rundt et foredrag Sønsteby holder for ungdom i Rjukan.
Nært forhold til krigen
Det har lenge vært populært å lage film og serier om ting som skjedde under 2. verdenskrig. Bare i Norge har filmer som Max Manus, Den 12. mann, Konvoi og Kampen om Narvik vært godt besøkte på kino.
Det er ikke tilfeldig at det ble en historie fra andre verdenskrig som ble hans første filmmanus.
Morfaren hans var motstandsmann og kjempa mot tyskerne på Hegra festning i Stjørdal i 1940.
– Jeg leste boka om major Holtermann, som da var offiseren på Hegra festning. Der sto det at Leif von Ibenfeldt var hans beste soldat. Klart man blir stolt over morfaren sin når man leser slikt. Da kom interessen min for andre verdenskrig, sier von Ibenfeldt.
Han leste alt han kom over fra krigen. Det tok ikke lang tid før han lærte om Gunnar Sønsteby.
– Han ble et av mine store forbilder.
Von Ibenfeldt peker på at andre verdenskrig var den mest betydningsfulle hendelsen i 20-århundre. Han tror det er en av grunnene til at folk fortsatt er interessert i historier fra den tida.
– Alle sammen ble påvirka på en eller annen måte. Til og med i dag så har jo alle sammen foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som på en eller annen måte var involvert. Det tror jeg resonnerer kraftig med folk.
Mer krigshistorie på gang
Den ferske manusforfatteren er ikke ferdig med å fortelle historier fra andre verdenskrig.
Nå jobber han blant annet med et manus om den berykta forræderen Henry Oliver Rinnan som jobba for tyskerne. Han leda Rinnanbanden som jakta på motstandsfolk på vegne av Gestapo.
Han skriver også på et manus om den norske seriemorderen Arnfinn Nesset som ble dømt for å ha drept 22 beboere på et sykehjem.
– Jeg har vokst opp med disse historiene. Og så har jeg slektninger som har vært involvert i begge tilfellene. Morfar var involvert i jakten på Rinnan. Og så har jeg en nær slektning som jobba for Nesset, sier von Ibenfeldt.
Foreløpig er ingen av disse historiene solgt til noen som ønsker å lage film av dem. Men von Ibenfeldt har god tro på at det skal skje.
For det hjelper å ha satt navnet sitt på Nr. 24
– Det hjelper kraftig! Det er veldig spennende tider nå, avslutter von Ibenfeldt.
Publisert 11.01.2025, kl. 17.19