Så mye ekstra tid kan du «vinne» på å være mentalt påskrudd

Har du lurt på hvorfor du noen dager suser gjennom lekser, trening eller jobboppgaver som en maskin? Mens andre dager ender du opp med å miste fokus titt og ofte, selv om du egentlig hadde planlagt å gjøre en hel del?

Nå har forskere forsøkt å finne ut hvorfor dette skjer. Og fortvil ikke – det skal ikke ha noe med verken latskap eller viljestyrke å gjøre.

– Noen dager klikker alt, og andre dager føles det som om du presser deg gjennom tåken, sier Cendri Hutcherson. Hun er førsteamanuensis og hovedforfatter av studien.

Men hvor mye har de mentale opp- og nedturene faktisk å si for hverdagen vår?

Dagsformen til hjernen din

Studien, som er publisert i tidsskriftet Science Advances, fulgte 184 universitetsstudenter over en periode på 12 uker.

Studentene måtte selv rapportere om ulike ting: søvn, humør, måloppnåelse, motivasjon og kognitiv funksjon.

De måtte også ta en rekke tester, via mobiltelefonen, for å måle hvor raskt og presist hjernen fungerte hver dag. Dette var oppgaver som gikk på hukommelse, impulskontroll, og oppmerksomhet.

Resultatene viste blant annet at mye hang sammen: hadde studentene en dårlig dag på testen av impulskontroll, så hadde de sannsynligvis også en dårlig dag på hukommelse.

Det var dagsformen til hjernen som avgjorde om studentene faktisk fikk gjort det de hadde planlagt.

– Kan handle om liv og død

Uansett hva man jobber med, så handler det om å være mentalt påskrudd. Men i noen yrker får det større konsekvenser om man ikke er det.

Som for eksempel på et akuttmottak.

Lars Erik Laugsand er overlege og har lederansvar på akuttmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim. Her kan arbeidshverdagen til tider være svært hektisk og kjappe avgjørelser må tas.

– Man vet aldri hva som møter seg når man går på vakt. Det er høyt tempo, og det er masse interessante problemstillinger. Man må tenke raskt og bruke all kunnskap for å hjelpe pasienten på best mulig måte, sier han.

Når NRK møter Laugsand på mottaket på morgenen, er det rolig. Men om få timer blir sengeplassene fylt opp.

– I løpet av en dag har vi kanskje mellom 100 og 130 pasienter her. Det er ganske travelt.

Laugsand har både gode og dårlige dager, som alle andre, men han er likevel alltid motivert for å gjøre en god jobb.

Overlegen sier han har en evne til «å skru av» og være til stede mentalt når jobben krever det. Det er en viktig forutsetning for å i det hele tatt kunne jobbe her, mener han.

– Man er helt avhengig av å være påskrudd når man er på jobb. Av og til handler det om liv og død. Man tar ofte beslutninger på ganske usikkert grunnlag, og det kan være stor fallhøyde.

Slik blir du mer påskrudd

Forskerne fant at din daglige mentale skarphet, altså hvor raskt og presist hjernen prosesserer informasjon, er den avgjørende faktoren for om du klarer å gjennomføre det du har planlagt.

Selv personer som vanligvis er svært disiplinerte eller pliktoppfyllende, klarer ikke å kompensere for en dag med lav mental skarphet, ifølge studien.

Det skyldes at evnen til å få ting gjort ikke bare er viljestyrke, men en biologisk tilstand i hjernen som svinger fra dag til dag, heter det i studien.

Denne tilstanden påvirkes av søvn, arbeidsbelastning og humør.

Regnet om i tid, mener forskerne at det å være mentalt på, kan tilsvare omtrent 40 minutter ekstra arbeid eller produktivitet per dag. Forskjellen på en god og dårlig dag, kan være 80 minutter.

De fant også at dersom man er deppa, synker den mentale skarpheten. Det samme skjer om du er veldig gira. Mens det å være engstelig eller stressa kan gjøre deg mer påkobla.

En mulig forklaring på dette, ifølge forskerne, kan være at engstelse kanskje deler noen egenskaper med motivasjon, som også viste økt mental skarphet.

Forskerne presiserer at funnene ikke er en fasit, og at det finnes svakheter ved metoden. Studentene har selv rapportert inn resultatene. Lignende studier bør også utføres i andre grupper i samfunnet, for å kunne sammenligne resultat.

Mener funnene er interessante

Gunvor Marie Dyrdal er psykolog, og har tidligere jobbet som førsteamanuensis ved NTNU. Nå driver hun Norsk senter for mindfulness og har egen praksis.

– Det er spennende at de har undersøkt hvordan det å være «koblet på» har effekt for hvor produktive og effektive vi er. Dette kan ha stor betydning for alle, både enkeltpersoner og arbeidsgivere, sier hun til NRK.

Dyrdal sier det er krevende å være mentalt påskrudd, og at hjernen vår ofte går på autopilot og sparer energi.

Men psykologen sier det finnes flere måter å trene opp mental skarphet på.

– Både hva du kan gjøre selv med å trene fokus og konsentrasjon, men også gjennom hva slags oppgaver du jobber med og hvor mye tid du har.

Hun har noen tips:

• God søvn
• Det å forplikte seg til en oppgave kan være nyttig
• Det å finne ut når på dagen konsentrasjonen er best, kan også være lurt
• Mindfulness

– Jeg tror at for mange vil det føles veldig godt å kunne gjennomføre det vi har bestemt oss for. Det gir både mestring og progresjon. Og at vi når mål andre forventer og bidrar, sier Dyrdal.

– Må lade batteriene

For overlege Laugsand er det å hente seg inn igjen på fritiden helt essensielt for at han skal klare å være mentalt skarp på jobb.

– Man må ha evnen til å lade batteriene ganske fort, evnen til å koble av.

Der har overlegen ulike teknikker.

I likhet med forskningen, mener Laugsand at gode søvnrutiner er viktig. Han sier han er heldig som har et godt sovehjerte.

I tillegg bruker han mye av fritiden sin på venner og familie. Det gir energi.

– Å koble av med familien min er kjempeviktig. Det er jo ting som gjør at jeg lader batteriene. Det å gå seg en tur i naturen, få litt frisk luft. Og selvfølgelig det å gjøre sosiale ting er viktig, sier han.