Russlands motoffensiv i Kursk: – Ukraina virker forberedt

2 months ago 43

Kortversjonen

Russland har startet en motoffensiv i Kursk for å ta tilbake kontrollen som Ukraina fikk i august.
Ukrainas president Zelenskyj sier kampene følger deres plan, og at Ukraina vil stå fast så lenge det er gunstig.
Zelenskyj reiser til FN i New York for å presentere en plan som kan lede til fred og styrke Ukraina.

Ledelsen i Kreml forsøker nå å ta tilbake områdene de ukrainske soldatene tok kontroll over etter den sjokkerende lynoffensiven i starten av august.

Russiske styrker gjenvinner noen landsbyer, bekrefter amerikanske Pentagon og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Men knapt mer.

– Den russiske motoffensiven er i tråd med vår ukrainske plan, sa Zelenskyj under en pressekonferanse torsdag.

Volodymyr Zelenskyj, president

Presidenten sier krigshandlingene som skjer nå, også er en del av Ukrainas plan for å få slutt på konflikten.

Angrepet som sjokkerte Russland

Ukrainsk invasjon av Kursk

6. august stormet ukrainske soldater over landegrensen og inn i nabolandet Russland. Videoer og bilder viste ukrainske styrker i Kursk, en region som benyttes av russiske styrker som base for å gjennomføre luftangrep mot Ukraina.

Dypt hemmelighold, stridsherdede spesialstyrker og bruk av raske vestligproduserte pansrede kjøretøy, var nøkkelen til Ukrainas lynangrep på Russland.

På få dager, tok Ukrainas mekaniserte styrker seg raskt gjennom den russiske regionen og tok kontroll på flere titalls landsbyer og over 1000 kvadratkilometer.

Flere analytikere forklarer den ukrainske lynoffensiven slik:

Krigen har lenge vært fastlåst på fronten, der Russland sakte, men sikkert har fremrykk – selv om de har store tap. Med angrepet, ville Ukraina presse Putin til å prioritere enten å bekjempe ukrainere i Kursk, eller å bekjempe ukrainere i Donetsk – og sikre seg viktig territoriell vinning.

Det store spørsmålet er:

Vil Ukraina trekke seg ut? Eller vil prøve å holde på territoriet de har klart å ta?

Russlands reaksjon

Vladimir Putin omtaler angrepene som en «storskala provokasjon».

I løpet av få dager ble det innført unntakstilstand og «antiterrortiltak» i tre regioner: Kursk, Belgorod og Brjansk.

I tillegg ble Moskva har kalt inn reservestyrker i det som ifølge Reuters er ett av Ukrainas aller største offensiver på russisk jord siden Russland utvidet invasjonen i Ukraina for over to år siden.

Operasjonen har vekket oppsikt av flere grunner:

Ukraina har gått inn med regulære styrker, og ikke paramilitære styrker slik som vi så flere tilfeller av tilbake i 2023.
Det var et vakuum der Ukraina gikk inn, og tilsynelatende ingen motstand av betydning fra Russland.
Det har gått flere uker, og russerne har enda ikke klart å gi noen kraftfull reaksjon på angrepet.

Gjør kraftig motstand

– Vi vil holde stand, sier den ukrainske kommandøren som uttaler seg under kallenavnet «Boxer», til The Washington Post.

Det skulle ta Russland flere uker, men nå har deres militærmaskineri mobilisert i Kursk.

– Situasjonen er alvorlig, alt blir beskutt, og veien som forsyninger blir fraktet inn på, kan ikke lenger brukes. De er under ild, sier han.

Ifølge det amerikanske Institute for the Study of War (ISW) gjør ukrainske styrker kraftig motstand i Kursk-regionen. De russiske styrkene synes å kun ha gjort marginale fremskritt.

– De ukrainske styrkene virker å være forberedt på russiske motangrep, sier oberstløytnant Palle Ydstebø.

Oberstløytnant Palle Ydstebø

sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen

I begynnelsen av august tok ukrainske styrker kontroll over rundt 500 kvadratkilometer i Kursk, inkludert 100 bosetninger. De tok nesten 600 russiske soldater til fange.

– Russiske styrker har så langt rykket frem i områder av Kursk fylke som ukrainske styrker aldri kontrollerte eller forsøkte å kontrollere fullt ut, skriver ISW i rapporten.

Analytikerne i ISW mener russiske styrker sannsynligvis vil møte utfordringer i tiden fremover.

For når de forsøker å rykke lenger inn i områder av frontlinjen, vil de møte på forsvarslinjer hvor ukrainske styrker har bedre kontroll.

Trenger minst 50.000 soldater

Inne i Ukraina, har russiske styrker hatt en sakte, men svært stabil og strategisk viktig fremgang. Et ukrainsk angrep på russisk jord, kunne tvinge Kreml til å flytte flere av de mer erfarne styrkene vekk fra Ukraina, og tilbake til Russland, spekulerte flere analytikere høyt.

– Russland har etter hvert sendt relativt store styrker for å håndtere den ukrainske invasjonen, sier Ydstebø.

Flere av soldatene som nå skal jage ut ukrainerne, er profesjonelle soldater, ifølge oberstløytnanten.

Noen har kjempet ved fronten i Ukraina, andre sendes fra andre plasser i Russland. Også unge, russiske vernepliktige deltar i kampene.

Zelenskyj sier Russland vil komme til å sende mellom 60.000 og 70.000 soldater til Kursk. Amerikansk etterretning mener Russland trenger minst 50.000 soldater der, skal de klare å gjenvinne hele Kursk, skriver CNN.

– Jeg regner med Ukraina vil stå i Kursk så lenge de kan dra nytte av det uten å risikere å ta for store tap eller miste initiativet, sier Ydstebø.

Veien til fred

Uten å røpe detaljer, snakket president Volodymyr Zelenskyj igjen om planen for å slå Russland, under pressekonferansen.

Planen kan «bane veien til pålitelig fred» i Russland-Ukraina-krigen, mener Zelenskyj.

Senere denne måneden reiser Zelenskyj til USA for å delta i FNs generalforsamling i New York. Der vil han trolig vise planen til sin amerikanske motpart Joe Biden.

– Jeg kan ikke garantere 100 prosent at planen vil stanse Russlands president Vladimir Putin, nei. Men den vil gjøre Ukraina sterkere, og jeg tror den vil presse Putin til å vurdere muligheten for å avslutte krigen, sa Zelenskyj på spørsmål fra analytikeren Fareed Zakaria i magasinet Foreign Policy.

Harde kamper i Øst-Ukraina

Samtidig melder Zelenskyj at tre ansatte i Røde Kors er drept i et russisk angrep i Donetsk-regionen øst i Ukraina.

To kjøretøy som var på vei for å dele ut ved og kull til lokalbefolkningen, ble truffet av russisk bombing.

– Det er uakseptabelt at et humanitært distribusjonssted blir beskutt, sier Mirjana Spoljaric Egger, president i Den internasjonale Røde Kors-komiteen.