Rusadvarer: - Mange kommer til å dø

4 weeks ago 13

Kortversjonen

Mangeårige rusavhengige Ida og Michelle kritiserer regjeringens ruspolitikk og advarer om at avviklingen av langtidsbehandlingsplasser vil føre til flere dødsfall.
Høyre-leder Erna Solberg mener korttidsbehandling ikke er tilstrekkelig og lover flere langtidsplasser dersom de kommer til makten.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre avviser kritikken.

Vi begynner kort om deres liv:

– Jeg er rusfri i dag, men begynte å ruse meg da jeg var 13 år. Jeg begynte med hasj og endte med heroin, som jeg holdt på med til 2019, da jeg fikk behandling i to år ved Blå Kors Slemdal. Tidligere har jeg også fått god hjelp hos Manifestsenteret, men etter hjelpen jeg fikk hos Blå Kors har jeg vært rusfri, sier Michelle.

Hun legger til:

– Jeg hadde vært død, hvis jeg ikke hadde fått langtidshjelp.

– Jeg begynte med alkohol da jeg var i 11-årsalderen. Det ble etterhvert hasj, LSD og fleinsopp. Jeg fikk psykiske problemer og begynte med amfetamin. Jeg ble hjemløs og begynte med heroin og sprøyter, sier Ida.

– Hvordan kom du deg ut?

– Jeg er fortsatt delvis aktiv i rusmiljøet, men har gjennom langtidsbehandling på Gaustad Ung og Tyrili i Skien, klart å slutte med sprøyter og heroin, ved hjelp av metadon.

Vi møter dem etter at regjeringen la frem sin rusreform fredag, hvor de fremmet en rekke tiltak for å få ned rusbruken og antall misbrukere:

På cafe med Høyre-leder Erna Solberg og partiets ruspolitiske talsperson, Sandra Bruflot.

Her er sentrale punkter i rusreformen som ble lagt frem i dag:

Regjeringen vil foreslå en ny, samlet straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk.
Regjeringen vil avklare hvilke narkotikaovertredelser som faller inn under den nye straffebestemmelsen og om dagens mengdegrenser bør reduseres.
Regjeringen vil i den forbindelse vurdere utvalgets forslag om nye mengdegrenser, som til dels er lavere enn det som gjelder i dag.
I tråd med Hurdalsplattformen vil regjeringen foreslå lovendringer som bidrar til at rusmiddelavhengige møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straff for bruk og befatning av narkotika til egen bruk.
Regjeringen vil derfor foreslå lovfesting av en regel om reaksjonsfastsettelsen overfor personer som er rusmiddelavhengige, som innebærer at denne gruppen normalt skal møtes med påtaleunnlatelse uten vilkår eller straffutmålingsfrafall ved befatning med narkotika til egen bruk. Regjeringen vil vurdere nærmere hvilke person- og aldersgrupper som skal være omfattet av ordningen.
Iverksette nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.
Utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser.
Videreutvikle legemiddelassistert rehabilitering (LAR) slik at behandlingen blir mer helhetlig og treffer flere.
Legge til rette for at det blir enklere for kommunene å etablere brukerrom.
Handlingsplan mot stigmatisering som skal redusere stigmatisering og forskjellsbehandling av mennesker med rusmiddelproblemer.
Opprette nasjonalt system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge.
Ny handlingsplan mot overdoser som inkluderer rusmiddeltesting.
Redusere gapet i forventet levealder mellom mennesker med rusmiddelproblemer og befolkningen ellers.
Styrke det oppsøkende arbeidet i kommunene og målrette tilskudd til rusmiddelforebyggende tiltak.
Styrke samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor.
Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og sykehusene.
Personer med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene.
Gå i gang med nærklinikker, et brukernært tilbud med spesialisert behandling for personer med sammensatte lidelser.
Bygge ut basistjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak.
Etablere behandlingstilbud til barn og unge, voldsutsatte kvinner med ruslidelser og etablere integrert ettervern.

Kilde: regjeringen.no og NTB.

– Endel bra, men..

– Det er endel bra der, men hovedproblemet er at regjeringen i to etapper, først gjennom avviklingen av fritt behandlingsvalg i 2023 og nå deres avvikling av avtalen med 14 rusinstitusjoner, fjerner langtidsplassene som rusavhengige trenger for å komme seg ut av misbruket og over i et nytt liv. Og i stedet prioriterer korttidsbehandling gjennom poliklinisk behandling, sier Erna Solberg.

Mer om avvikling av avtalene

Før rusreformen ble lagt frem fredag, ble det kjent at flere behandlingsinstitusjoner for rusavhengige trues av nedleggelse.

Ifølge Rusfeltets hovedorganisasjon forsvinner det i løpet av to og et halvt år 400 døgnplasser i rusbehandlingen.

14 institusjoner risikerer å måtte stenge dørene.

Blant annet fire av Tyrili-stiftelsens behandlingssentre etter å ha tapt anbudsrunden i Helse Sør-Øst.

90 pasienter og over 100 ansatte blir berørt av at Tyrili mister flere av sine avtaler, ifølge Aftenposten.

Sentre som rammes er i Skien, Arendal, Lillehammer og Frankmotunet i Folldal. Ingen er tildelt avtale om behandlingsplasser.

Tyrili-stiftelsen har imidlertid fått avtale om drift ved Tyrili Arena Oslo, Tyrilisenteret i Oslo og en ny poliklinikk i Oslo.

Følgende institusjoner mister kontrakten med Helse Sør-Øst:

Kvinnekollektivet Arken.

Behandlingstunet Fetsund.

Incognito Klinikk.

Manifestsenteret.

Samtun.

Veslelien.

Renåvangen.

Fossumkollektivet (Rud, Sørligard og Solvold)

Kilde: Rusfeltets hovedorganisasjon.

Noe av bakteppet er også at såkalt fritt behandlingsvalg, ble lagt ned 1. januar 2023 med ett års avviklingsfrist frem til 1. januar 2024.

Det ble advart kraftig mot konsekvensene.

To av tilbudene som ble rammet av fjerningen av fritt behandlingsvalg har nå fått tilbud om avtale; de to private aktørene Vitalis Helse avdeling Holmen Gård og Mestringshusene Bolkesjø AS, som tidligere har kritisert grepet regjeringen har gjort, og uttrykt bekymring for den videre driften.

Avtalene som nå er inngått har en årlig ramme på om lag 1,3 milliarder kroner.

– De gir samlet 631 døgnplasser og i underkant av 30.000 polikliniske konsultasjoner årlig, opplyser Helse sør-øst.

I avtalene legges det opp til en behandlingstid på inntil tre, seks eller ni måneder. Dette er et utgangspunkt, og ikke en absolutt makstid, understreker helseforetaket.

– Mange kommer til å dø

Solberg er kritisk til den lange behandlingstiden skal kortes ned fra 12 til ni og seks måneder.

– Det må være individuelt hvor lang behandling man får. Noen klarer det på seks måneder, men de fleste jeg har møtt sier at man trenger minst seks måneder på avrusning og å mestre livet. Med bare seks måneder mister de den viktige behandlingsbiten som dreier seg om å finne løsninger, blant annet jobb, for å ta det store løftet som fjerner dem fra rusmiljøet de kommer fra.

Michelle nikker.

– Du må ha langtidsbehandling for å komme deg ut. Avviklingen av fritt behandlingsvalg og disse 14 nye tilfellene, har ført til og vil føre til at mange kommer til å dø, sier 36-åringen.

– Kjenner dere noen som har dødd etter at de mistet behandlingsplassen da fritt behandlingsvalg ble lagt ned?

Michelle rister på hodet.

– Ikke dødd, men veldig mange er tilbake på gaten og ruslivet, med heroinbruk og overdoser.

– Jeg kjenner også flere som er tilbake i Brugata, sier Ida.

Ord og uttrykk i denne saken

Rusavhengige

Personer som ikke klarer å slutte med rusmidler, som alkohol eller narkotika, fordi kroppen deres har blitt avhengig av det.

Rusjuling

En uformell måte å si at noen gir kritikk eller er veldig uenige i hvordan rusproblemer blir håndtert.

Heroin

En veldig sterk og ulovlig narkotika som kan være svært avhengighetsskapende og farlig.

Metadon

Et legemiddel som brukes for å hjelpe folk som er avhengige av heroin til å slutte med det.

Poliklinisk behandling

Behandling der pasienten ikke trenger å overnatte på sykehus eller klinikk, men kommer inn for behandling og drar hjem samme dag.

Stigmatisering

Når noen blir sett ned på eller behandlet dårlig fordi de har egenskaper eller livsstil som samfunnet ikke liker eller godtar.

Monitorering

Å følge med og sjekke noe over tid, som for eksempel rusmiddelbruk i samfunnet.

Anbudsrunde

En konkurranse der forskjellige bedrifter eller organisasjoner gir tilbud om å gjøre en jobb for en bestemt pris, og den som gir det beste tilbudet vinner kontrakten.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

En behandling der man bruker medisiner for å hjelpe folk som er avhengige av narkotika til å slutte med det.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

En type behandling for rusavhengighet der ulike typer helsepersonell jobber sammen for å gi den beste hjelpen.

– Ikke til å tro

– Vi har advart mot denne utviklingen og at de nå følger opp med å ramme 14 institusjoner, inkludert fire på Tyrili, er ikke til å tro, sier Sandra Bruflot.

– Hele familier rammes

Solberg lover at hvis de overtar i regjering etter valget neste høst, så skal de satse på mange flere langtidsplasser.

– Ja, vi skal faglig dokumentere at langtidsbehandling er den beste veien. Det dreier seg ikke bare om den enkelte rusavhengige. Hele familier rammes når noen blir rusavhengig.

– Det kommer til å koste mye?

– Ja, det er dyrere å ha langtidsplasser på kort sikt, men sannsynligvis billigere hvis det resulterer i at flere kommer ut av ruslivet, sier Høyre-lederen.

Vestre svarer på kritikken litt lenger nede i saken.

– Alt er ikke svart. I regjeringen vil videreutvikle legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Og bygge ut basistjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak?

– Satsingen på LAR er kjempefint, men de har altså brukt tre år på sette ned et utvalg som skal se på dette, sier Solberg.

– Og å bygge opp TSB de gjør fordi mer av tilbudet skal være kortsiktig, gjennom poliklinisk behandling, sier Bruflot.

- Katastrofe

Ida og Michelle har begge fått langtidshjelp ved to av institusjonene som nå mister sine kontrakter, Manifestsenteret og Tyrili i Skien.

– Det er en katastrofe at Manifestsenteret nå mister kontrakten sin. Rus og psykiatri går hånd i hånd. Nå kan et av de beste tilbudene når det gjelder den psykiske biten, forsvinne. Jeg kjenner mange som har blitt rusfri fordi de har vært til behandling ved Manifestsenteret, sier Ida.

– Tyrili er behandlingsstedene alle rusavhengige kjenner og svært mange har fått hjelp ut av rusavhengigheten, sier Michelle.

Håp

De to viser at det går an å komme ut av langvarig, tungt rusmisbruk:

– I dag jobber jeg i =Kaffe og for Gatestemmer, som forsøker å hjelpe folk ut av rusmiljøet, sier Michelle.

– Jeg er ufør, men målet er å begynne i Gatestemmer, sier Ida.

Vestre: - Høyre vet bedre enn klinikerne

Helse- omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) svarer med å kritiserer Solberg:

– Sykehusene våre gjør endringer i tilbudet for å øke kvaliteten, ikke for å spare penger. I likhet med all annen helsehjelp må vi stole på at fagfolkene våre har best kunnskap om hvilken behandling som er best, og erkjenne at det også innenfor rusfeltet skjer en faglig utvikling over tid. Nå virker det som at Erna Solberg mener at sykehusene våre skal sette sine egne faglige vurderinger til side fordi hun og Høyre vet bedre enn klinikerne.

Han mener at Solberg utelater noe viktig når hun snakker om antallet døgnplasser.

– Det har vært en nedgang helt siden 2015, samtidig har andre behandlingstilbud økt. Vi har nå mer poliklinisk behandling, mer LAR og et styrket tilbud i sykehusene. Ventetidene for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er rekordlave.

Flere Vestre-utdypninger kan du lese her:

– Jeg ser at anskaffelsen har skapt stort engasjement og derfor vil jeg møte de største organisasjonene på feltet neste uke. Hvis det er deler av denne anskaffelsen som brukerne mener ikke treffer godt nok, vil jeg gjerne høre mer om det.

Han legger til:

– Solberg leverte en avkriminaliseringsreform som ble nedstemt i Stortinget. Vår regjering vil endre loven slik at rusavhengige skal møtes med helsehjelp, ikke straff. Solbergs reform var blottet for helsepolitiske grep. Vi har nå lagt frem 74 tiltak for bedre forebygging, mer skadereduksjon og behandling, blant annet mer LAR, flere brukerrom, og rusmiddelanalyse.

- Kvaliteten skal opp

Han sier også at Solberg utmerket godt vet at det ikke er regjeringen som inngår avtaler med private rusinstitusjoner.

– Etter norsk lov er det helseforetakene som inngår disse avtalene. Denne typen ting var hun alltid ryddig på da hun satt i regjering, og jeg hadde håpet vi kunne ha en ryddig diskusjon uten den typen forenklinger. Helse Sør-Øst opplyser at minst like mange pasienter som før skal få tilbud om behandling i private institusjoner og kvaliteten skal opp.

Read Entire Article