Riksrevisjonen med ny Nav-refs

Nav har ikke lyktes med å få ned frafallet fra arbeidslivet. Stadig flere faller utenfor, og både sykefraværet og andelen som får helserelaterte ytelser øker.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Gøran Bohlin / VG

– Skal vi sikre fremtidens velferdssamfunn må flere jobbe. Derfor er det kritikkverdig at Arbeids- og inkluderings­departementet ikke har fulgt opp Navs arbeid med å beholde og få flere inn i arbeidslivet, bedre.

– Utviklingen må snus og det haster, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Flere skal i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Det har vært et mål lenge, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at pilene peker i feil retning:

• Andelen som faller ut av arbeidslivet øker.
• Andelen som får arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd øker.
• Stadig flere unge får uføretrygd.
• Sykefraværet øker.
• En av fem personer i arbeidsfør alder får en helserelatert ytelse.

Nav-sjefen gikk av

Tidligere i november gikk Hans Christian Holte av som Nav-sjef. Avgangen kom etter at arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) oppfordret ham til å gå.

Bakgrunnen for dette var at Nav hadde gitt feil informasjon til både Arbeids- og inkluderings­departementet og Riksrevisjonen.

Dette skjedde samme dag som Riksrevisjonen kritiserte Nav for å ha betalt ut 2,3 milliarder kroner uten å kontrollere fakturaene.

Behandler søknader ulikt

I 2024 brukte Norge 240 milliarder kroner på helserelaterte ytelser – 12,5 prosent av statsbudsjettet.

Undersøkelsen avdekker også store forskjeller i hvordan Nav behandler søknader.

I Tønsberg avslår Nav dobbelt så mange søknader om arbeidsavklaringspenger som i nabokommunen Sandefjord, til tross for likt arbeidsmarked og demografi.

Heller ikke oppfølgningen er god nok. Man kan være sykemeldt i et år uten særlig kontakt med Nav.

– Nav følger ikke opp sykemeldte godt nok og det får konsekvenser. Sykefraværet kan trekke ut i tid og risikoen for å falle ut av arbeidslivet øker, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen peker også på at fastleger har en vanskelig dobbeltrolle som både behandler og «portvokter» for folketrygden.