Ett år siden tollsjokket: – Trodde han hadde de beste kortene

3 days ago 17

Det har gått et år siden Trumps tollsjokk 2. april 2025.
Økonomien i USA og verden har klart seg bedre enn mange økonomer hadde fryktet, og en rekke land har ikke gjengjeldt tollsatsene fra USA.
Samtidig har Høyesterett konkludert med at mange av tollsatsene er ulovlige, og USAs handelsunderskudd er fortsatt stort.
Trump har heller ikke lyktes i handelskrigen med Kina, mener Olav Chen.

2. april er det ett år siden Donald Trump innførte økt toll mot så godt som hele verden, på det USAs president omtalte som «Liberation Day» i 2025.

Tolldramaet begynte allerede i månedene før det, og fikk en ny dimensjon etter Trumps nederlag i Høyesterett tidligere i år. Da måtte presidenten frem med nye regler for å holde liv i en global toll på 15 prosent, som står frem til juli.

Handelskrigen lever altså fortsatt, selv om Trumps krig i Midtøsten har kapret de fleste overskriftene de siste ukene.

Les også

Slik investerer du i urolige tider

Én ting er i alle fall åpenbart etter det siste året, mener Olav Chen i Storebrand.

– Toll er favorittvirkemiddelet til Trump, og det kommer til å være med oss i en eller annen form. Han er frem og tilbake på mange ting, men er det ett område han har vært konsistent på, så er det toll.

Dette har skjedd i handelskrigen:

Før 2. april

Mexico, Canada og Kina trues med toll fra 1. februar 2025, kort tid etter at Trump tar over som president. Straffetollene som ble varslet, deretter utsatt og så innført var startskuddet for Trumps handelskrig.
Trump varsler at han vil innføre toll på stål og aluminium.
Kina svarer USA både i februar og i mars med sine egne tollsatser. Canada svarer også med toll.
EU svarer på USAs stål- og aluminiumstoll med å true med toll på USA-produkter som båter, sprit og motorsykler.
Trump truer deretter med kjempetoll på europeiske alkohol, som fransk vin og champagne.
25 prosent toll på biler lanseres i slutten av mars.

Etter 2. april

Med tollsjokket 2. april 2025 varsler Trump økt toll mot mer eller mindre hele verden.
Verdens børser raser etter tollsjokket. En uke etter skyter aksjemarkedene opp igjen da «tollpausen» med i 90 dager lavere sats kunngjøres.
USAs Kina-toll holdes så høyt som 145 prosent.
Flere bedrifter og delstater saksøker Trump i april 2025, fordi de mener han ikke kan bruke kriseloven han brukt til å innføre økte tollsatser.

Handelsavtaler

Storbritannia og USA blir enige om en handelsavtale i mai. Dette er den første av avtalene som landes under «tollpausen».
Japan og USA lander en handelsavtale.
EU og USA lander en handelsavtale i slutten av juli.
Norge inngår ikke noen handelsavtale med USA, og amerikanerne øker tollen på norske varer til 15 prosent fra 1. august.
Det er stor variasjon i tollsatsene etter at tollpausen utløper i august.
Kinas president Xi Jinping og Trump møtes under et toppmøte i Sør-Korea i oktober, der USA og Kina blant annet ble enige om tollreduksjoner.

2026

Trump varsler straffetoll mot land som handler med Iran.
Trump gjentar at han mener USA bør overta Grønland. Han truer i januar med straffetoll mot åtte land, inkludert Norge og Danmark, om det ikke inngås en avtale om kjøp av Grønland.
Mange av Trumps tollsatser er ulovlige, konkluderer USAs høyesterett i februar. Dette gjelder tollene som er innført under påskudd av en «nasjonal krise» ved å bruke kriselover.
Rett etter tollnederlaget varsler Trump en ny global tollsats på 10 prosent, med bakgrunn i andre lover og regler. Den varslede satsen jekkes kort tid etter opp til 15 prosent. Tollsatser under seksjon 122 kan vare i maksimalt 150 dager uten godkjenning fra Kongressen, og vil utløpe i juli.

– Oppnådd fint lite

Christian Lie i Formue sier at om målet var å redusere USAs handelsunderskudd, har presidenten «oppnådd fint lite».

Trump har gang på gang vist til handelsbalansen som begrunnelse for hvorfor han ville øke tollsatsene, men USA importerer fremdeles langt mer enn det eksporterer.

Christian Lie

Sjefstrateg hos rådgivnings- og forvaltningsselskapet Formue

Handelsunderskuddet på 54,5 milliarder dollar i januar er noe redusert sammenlignet med før Trump tok over, men det var større enn tidligere akkurat rundt tolluroen for et år siden.

– Det har heller ikke vært tegn til industriell renessanse i USA, sier Lie med henvisning til industriproduksjonen og aktivitetsindeksen fra ISM.

Sjefstrategen mener på den annen side at tollsatsene har bidratt til høyere prisvekst og forverret det mange, spesielt de med lav inntekt, allerede opplever som en krevende økonomisk situasjon.

Plakaten med tollsatser 2. april i fjor ble selve bildet på Trumps handelskrig.

– Trumps konfronterende væremåte og forvirrende utspill har samtidig sørget for at USA ikke lenger oppfattes som en forutsigbar handelspartner, samt at mange bedrifter i USA og andre land opplever økt usikkerhet rundt egne rammebetingelser.

Motstandsdyktig

Handelskrigen har samtidig ikke gitt noen stor økonomisk nedtur, slik flere økonomer advarte om da uroen sto på som verst for et år siden.

Olav Chen trekker frem at Trump ikke har utløst noen resesjon, og at han etter tollsjokket kom med den store skattepakken kjent som «One Big Beautiful Bill». Disse skattekuttene og tiltakene «gjemmer bort» noe av den negative tolleffekten både for folk flest og for bedrifter, ifølge Chen.

– På den ene siden så blir de truffet av en skatt i form av toll, mens på den andre siden blir de truffet av subsidier. Finanspolitikken er veldig ekspansiv.

Olav Chen

Leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management

Lie i Formue merket seg også ved at det «ikke manglet på advarsler» for et år siden.

– Med fasit i hånd viste det seg at motstandsdyktigheten og tilpasningsdyktigheten var betydelig.

Strategen peker på at tollsatser har blitt nedjustert, ofte etter markedsreaksjoner, mens mange land unnlot å gjengjelde og flere amerikanske bedrifter unnlot å velte hele kostnaden over på kundene med høyere priser.

Det ble til slutt håndtrykk mellom Trump og EUs Ursula von der Leyen om en handelsavtale i fjor sommer.

– Samtidig var det et overraskende godt driv i både amerikansk og global økonomi gjennom året, støttet ikke minst av store investeringer innen kunstig intelligens og datasentre.

AI-optimisme er også en viktig årsak bak at aksjemarkedet «mer eller mindre har oversett de økte tollsatsene», mener Lie.

Chen trekker også frem svarene fra Europa og mange andre land som en forklaring på at spådommene om resesjon ikke slo til. Det ble ingen eskalerende spiral av tolløkninger.

– Europa bare ga seg. De hadde de dårligste kortene. Når Trump blander sikkerhetspolitikk med handelspolitikk, så hadde ikke Europa noe å komme med.

– Ikke lyktes med Kina

Et sted gikk Trump på en smell, mener Chen.

– Det han ikke har lyktes med er jo Kina. Trump trodde han hadde de beste kortene, men det hadde han ikke. Da kastet han kortene.

Chen påpeker at Kina har vært det ene landet som har speilet Trumps tolløkninger med egne tolløkninger og mottiltak mot USA. I tillegg har Kina trukket opp sin «joker», sjeldne jordarter.

Da tollkrigen sto på for fullt var USAs tollsatser mot Kina totalt oppe i 145 prosent.

Trump og Kinas president Xi Jinping møttes ansikt til toppmøte i Sør-Korea i oktober.

Det har vært jevnlige forhandlinger mellom stormaktene gjennom året, blant annet under toppmøtet i Sør-Korea i oktober. Da kom landene til enighet på områder som soyabønner, fentanyl og sjeldne jordarter. Kina har store deler av markedet for sjelden jordarter, som er viktig i blant annet teknologi- og forsvarssektoren.

– Han har nok skjønt at han ikke kan bruke tollvåpenet så rett frem mot Kina, sier Chen.

Det planlagte møtet mellom Trump og Kinas Xi Jinping er utsatt til mai på grunn av Iran-krigen.

Veien videre?

Trumps sikkerhetspolitikk har fått mest oppmerksomhet så langt i 2026. Venezuelas president har blitt bortført og arrestert, Trump har presset på for å overta Grønland og USA har sammen med Israel angrepet Iran.

– Magefølelsen tilsier at Trumps forkjærlighet for tollsatser kan bli et mindre omstridt tema i 2026 enn i 2025, sier Lie.

– Allerede har amerikansk høyesterett definert det juridiske grunnlaget administrasjonen har benyttet som lovstridig. Trump forsøker å opprettholde økte tollsatser ved å bruke andre lovhjemler, men sannsynligvis vil Iran-krigen, dens konsekvenser for amerikansk økonomi, hans fallende oppslutning blant velgerne og det kommende mellomvalget i november ta mye av oppmerksomheten, fortsetter sjefstrategen.

Det betyr på ingen måte at toll vil forsvinne, selv etter Trump, mener Chen.

– Jeg tror tollsatsene kommer til å være der selv etter Trump også. Det er jo en skatteinntektskilde. Hvis du fjerner det må du finne finansiering andre steder.

– Vi er nok i en ny æra med tanke på frihandel.

Toll er generelt ikke bra for verdensøkonomien, understreker Chen avslutningsvis. Dersom alle typer varer skal produseres overalt blir man mindre effektive og spesialiserte, og global inflasjon vil bli høyere.

– Når du har tollmurer så betyr det at du kaster sand i maskineriet.

Read Entire Article