15 hours ago
4
World Elite Database (WED) samler informasjon om bakgrunnen til 3.500 mektige personer i 16 land i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Asia.
Den første analysen fra databasen ble nylig publisert i British Journal of Sociology. Flere norske samfunnsforskere har deltatt.
Dataene deres viser interessante forskjeller mellom bakgrunnen til norsk og utenlandsk økonomisk elite.
Norge skiller seg ut
En av dem er utdanning.
Nesten tre av fire i den norske økonomiske eliten har en mastergrad.
Dette er en stor andel. I Storbritannia og Italia har bare en av fire tilsvarende utdanning.
Det er imidlertid nesten ingen i den økonomiske makteliten i Norge som har en doktorgrad. Her skiller de seg sterkt ut fra sine kolleger i Tyskland. Der har flere enn en av tre en slik grad.
Flere av de norske rikingene har ikke mye å skryte av fra skolebenken. Det har de til felles med 10 prosent blant Norges økonomisk mektigste.
Bare 1 prosent i den økonomiske eliten i Norge har doktorgrad. I Polen og i Kina har 27 prosent denne utdanningen. I alt 10 prosent i Norges økonomiske elite har bare grunnskoleutdanning. Men mange har tatt en mastergrad. (Illustrasjonen fra artikkelen Varieties of Economic Elites? Preliminary Results From the World Elite Database (WED) i British Journal of Sociology)
Nesten ingen ingeniører
I Norge er siviløkonom-utdanningen klart vanligst i den økonomiske eliten.
Slik er det ikke i mange andre land i Europa. Der spiller ingeniørene en langt viktigere rolle. I Frankrike er det én av fire og i Tyskland nesten én av seks som har denne fagbakgrunnen.
I Norge er bare 6 prosent av den økonomiske eliten ingeniører.
Kontrasten er også stor til både Sverige, Danmark og Finland. Også der er det langt flere ingeniører blant den økonomiske eliten enn her hjemme.
Dette er ett av funnene professor Johs. Hjellbrekke ved Universitetet i Bergen har gjort sammen med professor Maren Toft og PhD-stipendiat Marte Lund Saga ved Universitetet i Oslo.
Svært få i den økonomiske eliten har bakgrunn innen humaniora eller samfunnsvitenskap. Flest i Storbritannia og Sveits, med rundt 20 prosent.
Flere norske rikfolk fra bygda
Et fellestrekk internasjonalt er at folk som får økonomisk makt i et samfunn, svært ofte holder til i hovedstaden eller en storby.
Også her skiller Norge seg ut. Flere i den norske økonomiske eliten bor på bygda.
Hele 42 prosent har tilhold i et ruralt område.
– At så mange rikinger bor utenfor storbyene i Norge, handler nok både om at det er mange ledere og eiere av fiskeoppdrettsselskaper i databasen og at det er få storbyer i Norge, mener Hjellebrekke.
Nesten alle i den norske økonomiske eliten er født her i landet.
Dette er forskjellig fra for eksempel Storbritannia. Der er nærmere halvparten som har nådd den økonomiske toppen i samfunnet, født i utlandet.
Litt flere rike kvinner i Norge
Norge har den høyeste andelen kvinner blant den økonomiske eliten i de 16 landene som er analysert. Men det sier ikke så veldig mye. For innslaget av kvinner er bare litt høyere i Norge enn i de fleste andre land.
Rikfolk er en gruppe i samfunnet hvor vi fortsatt finner betydelig mannsdominans.
– Dette bekrefter også tidligere forskning på norske eliter, sier Hjellebrekke.
Viktig å vite hvem de er
Professoren i Bergen mener det er viktig å forske på den økonomisk eliten.
Dette er jo noen av de mektigste i samfunnet.
– Vi ser at formuesøkningen på toppen av hierarkiene har blitt enda sterkere de siste årene, forteller han.
Mange hundre millioner mennesker er på verdensbasis blitt løftet ut av fattigdom de senere årene.
– Samtidig er det faktum at den økonomiske ulikheten har økt på verdensbasis.
– Vi bør vite hvem disse rikeste faktisk er, hvilken bakgrunn de har og hva som er deres kilde til rikdom.
Hjellebrekke peker på at når ressursene i samfunnet konsentreres, så skjer det samme med mye av makten i samfunnet.
Også finansministeren og sentralbanksjefen
Det hører med at det ikke bare er de økonomisk rikeste som er med i forskernes database over den økonomiske makteliten. Også finansministeren, sentralbanksjefen og noen direktører har fått plass blant de 118 som står på listen fra Norge.
Johs. Hjellbrekke forteller at det har vært en krevende jobb for forskerne som er involvert i prosjektet, å bli enige om et sett felles kriterier for hvem som skal være med i denne databasen.
De har samlet seg om tre kriterier for hvem som har økonomisk makt:
- De aller rikeste.
- Topplederne og styrelederne. De som sitter som øverste leder eller er styreleder i et av de viktigste selskapene i landet.
- Reguleringsmakten. De som sitter i posisjoner som gir deg makt over den økonomiske politikken. Dette kan være både politikere, byråkrater og andre.
Naturlig at det er forskjeller
Kjell Gunnar Salvanes er professor i samfunnsøkonimi ved Norges Handelshøyskole (NHH) og nestleder i Center of Excellense, FAIR, som forskningsfokus på analyser av ulikhet.
Han er enig i at det å vite hva som karakteriserer disse elitene – i form av utdanning, alder, kjønnsfordeling og så videre – er sentralt for å forstå hvordan samfunnet fungerer.
Det setter oss ikke minst i stand til å forstå hvem som rekrutteres til den økonomiske eliten.
Å vite hva som karakteriserer elitene er sentralt for å forstå hvordan samfunnent fungerer, mener Kjell Gunnar Salvanes. (Foto: NHH)
Forfatterne av denne studien definerer den økonomiske eliten nokså vidt, mener han.
– Det er kanskje til og med en uensartet gruppe som inngår i denne definisjonen, hvor både de rikeste, de sentrale næringslivslederne og ministrene i sentrale departement er med. Det hadde vært interessant å se på disse tre gruppene separat.
Med land som er så ulike som Norge, Russland, Kina, USA og mange europeiske land, er det naturligvis forskjeller, mener Salvanes.
– Spørsmålet er om disse forskjellene forteller oss noe om de sosiologiske og økonomiske mekanismene som ligger bak forskjellene, eller om det er mekaniske forskjeller.
Norge fikk toårig master tidligere
Det er nok begge deler, tror Salvanes.
– For eksempel er det forskjeller i utdanningsnivå mellom land.
– Norge, sammen med land som Danmark, Sverige og Frankrike, har en høy andel med mastergrad blant den økonomiske eliten. USA og Storbritannia har en stor andel med bachelorgrad.
Det kan se ut som om det er en viktig forskjell. Men det kommer nok av hvor tidlig landene innførte en ordning med treårig bachelorgrad og toårig master, mener Salvanes.
Norge var «best i klassen» og innførte dette med en gang.
– Storbritannia ignorerte i stor grad dette og beholdt en fireårig bachelor og ettårig mastergrad. I USA står den fireårige bachelorutdanningen sterkt. Der fyller den økonomiske eliten eventuelt på med en ettårig Master of Business Administration (MBA).
Kilde:
Felix Bühlmann m.fl: Varieties of Economic Elites? Preliminary Results From the World Elite Database (WED), The British Journal of Sociology, mars 2025
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US)