Demenspasienter lever lenger enn før, ifølge ny forskning

15 hours ago 6

Dødeligheten etter demensdiagnose har gått ned i flere land.

Nye tall viser positiv utvikling i overlevelse etter demensdiagnose. (Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB)

Forskere har sett på hvor lenge folk lever etter å ha fått diagnosen demens.

De ser interessante forskjeller mellom land – og en mulig positiv utvikling flere steder.

Norsk forsker peker på at omsorg og behandling kan ha noe å si.

Flere lever lenger etter diagnose

Den nye internasjonale studien fra University of Waterloo viser at personer med demens lever lenger enn før.

Forskerne har sett på data fra over 1,2 millioner personer over 60 år med demens, i perioden 2000 til 2018.

Deltakerne kom fra åtte regioner i verden.

Fem av dem – Storbritannia, Sør-Korea, Taiwan, Hongkong og Ontario i Canada – hadde en tydelig nedgang i dødelighet.

Slik har utviklingen vært i to av landene:

I en britisk studie med data fra 1990 til 2007, var median overlevelse etter demensdiagnose 6,7 år hos de i alderen 60–69 år. I den nye studien er overlevelsestiden rundt ti år i samme aldersgruppe.
En tidligere, taiwansk studie fant en median overlevelse på 3,4 år for personer over 65 år i perioden 2001 til 2010. I den nye studien var tallet 5,1 år hos de som var 60 år og eldre.

I fem av åtte regioner viser tallene at folk lever lenger etter å ha fått demensdiagnosen.

Hva folk spiser, er viktig

Jens Pahnke, professor i nevropatologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus, mener funnene tyder på at tidlig diagnose gjør at folk lever lenger.

– Utvilsomt er det en utvidet periode hvor pasientene er registrert som demenspasienter, noe som fremgår av studien, sier han.

Pahnke påpeker at systemet rundt pasienten også har noe å si for overlevelse, særlig hva de får å spise.

– Når vi sikrer at pasientene får tilstrekkelig mengde kalorier i kroppen, i stedet for bare «tilgjengelige» kalorier, oppnås betydelig lengre overlevelsestid. Pasientene har ofte nedsatt appetitt og trenger tilpasset mat.

Han legger til at hjernen trenger nok glukose og protein hver dag. Selv lavt normalt blodtrykk kan svekke kognitive funksjoner hos eldre.

Et problem oppstår særlig i sykehjem, ifølge Pahnke. Der får eldre ofte mat som anses som sunn, men som ikke dekker behovet deres, sier han.

– Eldre pasienter krever høykalorisk ernæring, grunnet redusert matinntak, for å opprettholde vekten.

Riktig kosthold og oppfølging er viktig for eldre med demens, mener professor og demensforsker Jens Pahnke.

Han mener tidlig og riktig oppfølging kan styrke kroppen og gi bedre helse og kognitiv funksjon.

Annerledes i New Zealand

New Zealand var den eneste regionen der dødeligheten økte.

– Vi ble overrasket over å observere en jevn økning i dødelighet i New Zealand mellom 2014 og 2018, sier forsker og hovedforfatter av studien Dr. Hao Luo i en pressemelding.

Hun forklarer dette med at behandlingen ble flyttet over til primærhelsetjenesten, slik at flere pasienter fikk diagnosen senere.

Dermed har trolig sykdommen utviklet seg lenger før folk kom på sykehus. Det fører til høyere dødelighet etter første sykehusjournal med demensdiagnose, påpeker hun.

– Viktig for dem som lever med demens

– Å forstå hvordan overlevelse blant personer med demens varierer over tid og mellom helsesystemer, kan hjelpe beslutningstakere med å vurdere den faktiske effekten på helse- og omsorgstjenester, sier Dr. Hao Luo.

Hun mener at slik kunnskap har stor verdi for flere grupper.

– Det er viktig for personer som lever med demens og deres pårørende for å kunne ta informerte valg om videre omsorg, for klinikere som ønsker å forbedre prognose og behandling og for beslutningstakere som skal beregne den reelle sykdomsbyrden helsesystemet bærer.

Studien tar ikke høyde for at folk kan ha hatt andre sykdommer i tillegg til demensdiagnosen.

– Vi måtte gjøre noen kompromisser, sier hun.

Referanse:

Pressemelding fra University of Waterloo.