- Barnevernet utførte en samtale med 11 år gamle Shada som har fått sterk kritikk av Gulating lagmannsrett, siden barnevernet stilte ledende spørsmål.
- Foreldrene ble dømt for grov vold. Selv om barnevernets samtale med Shada ble kraftig kritisert, fant retten ingen grunn til å betvile det Shada i politiavhør fortalte om mishandling hjemme.
- Rettens tillit lå i Shadas detaljerte forklaringer til politiet, ikke barnevernets metode.
- Foreldrene erkjente ikke straffskyld.
Deler av lydopptaket er delt i sosiale medier.
I flere år har det blitt spredt påstander om at Shada (16) ble utsatt for menneskehandel og drept mens hun var under barnevernets omsorg. VG og Faktisk.no har dokumentert at sentrale deler av historien er feil.
Uavhengige eksperter mener Shada tok sitt eget liv.
Lydopptaket med barnevernet er av flere trukket frem som bevis på at Shada som 11-åring ble tatt ut av et kjærlig hjem uten grunn.
VG og Faktisk.no har fått innsyn i lydopptaket fra 2014:
Barnevernsansatte tok Shada med inn på et klasserom på skolen hennes – for å stille spørsmål om hvordan hun hadde det hjemme.
Gjentatte ganger ble Shada stilt spørsmål om at faren slår henne, viser VGs gjennomgang av opptaket:
Shadas foreldre ble senere dømt i Gulating lagmannsrett for grov vold mot henne og de to yngre brødrene.
Foreldrene erkjente ikke straffskyld, men forklarte at de noen ganger var fysiske i oppdragelsen. De etterlyste mer hjelp fra barnevernet før barna ble tatt fra dem.
I innlegg på sosiale medier stiller flere spørsmål ved hvordan foreldrene kunne bli dømt, siden Shada forteller i lydopptaket at hun ikke ble utsatt for vold:
- Foreningen Rettsikkerhet for alle skriver at Shada ble hentet av barnevernet «angivelig på bakgrunn av at faren utsatte henne for vold. Selv sa hun: Ja, men pappa slår jo ikke!».
- Nettstedet StoppBarnevernet.com hevder at barnevernet laget falske bevis i samtalen med Shada: «Foreldrene ble dømt til fengsel og erstatning, på grunn av barnevernets falske påstander om vold».
I dommen mot foreldrene refser lagmannsretten barnevernet. Samtalen ble gjennomført på en «svært kritikkverdig måte», skrev retten.
Les flere saker om Shada her:
Retten: Falskt premiss
Barnevernet la inn et falsk premiss om at de visste at far slo barna, skrev retten.
Det er «kritikkverdig at de gjennomgående stilte barna ledende og lukkede spørsmål» for å få bekreftet premisset om vold fra far, mente retten.
Isolert og på generelt grunnlag kan dette bidra til å svekke bevisverdien av barnas senere forklaringer til politiet, mente lagmannsretten.
Men ikke i denne saken, konkluderte retten.
Shada ble etter samtalen med barnevernet avhørt av politiet. Dommeravhørene ble gjennomført på lovmessig og korrekt måte, ifølge retten.
I avhøret med politiet, som VG også har sett, fortalte Shada detaljert om grov vold hjemme:
Shada fortalte at hun nesten daglig ble utsatt for vold hjemme, og at faren bokset henne i hodet, og slo henne i ryggen og i magen.
Shada fortalte også at moren slo og kastet ting etter barna.
– Jeg vil at pappa og mamma skal slutte å slå, ja, og ha det bra hjemme, sa Shada i avhør med politiet
Retten hadde full tillit til Shadas og brødrenes forklaringer til politiet, som var sammenfallende.
Det er ingen konkrete holdepunkter for at avhøret ble påvirket av barnevernets samtaler med barna i denne saken, står det i dommen. Dette kunne retten «trygt se bort fra».
VG har hatt dialog med Shadas foreldre de siste månedene. De har ikke ønsket å bli intervjuet.
Retten trodde på Shada
Lagmannsretten skrev også at Shada, under avhøret med politiet om voldssaken var rolig, konsentrert – og forklarte seg nøkternt og nyansert om volden hun ble utsatt for:
«Shada etterlater et klart inntrykk av hvordan de tre ble mishandlet hjemme som lagmannsretten med sikkerhet kan feste lit til».
Alle de tre barna, både Shada og brødrene, ble plassert på hemmelig adresse, kode 6.
Ifølge dommen fra lagmannsretten forklarte ansatte fra barnevernet seg om mange indikasjoner på at Shada ble utsatt for vold – også før Shadas forklaring til politiet.
Da Shadas snakket med barnevernet visste hun ikke at hun ikke skulle hjem til foreldrene som vanlig etter skolen, og Shada var glad i og lojal mot foreldrene sine, skrev retten.
Forut for voldsdommen hadde det over flere år kommet flere bekymringsmeldinger til barnevernet om Shada, som bodde med sine foreldre og to brødre i Florø. En nabo hørte barneskrik fra leiligheten om natten, og lærere oppdaget blåmerker på Shada flere ganger.
Barnevernet tar kritikken på alvor
VG har forelagt kritikken for barnevernstjenesten som utførte denne samtalen med Shada. Kommunedirektør i Kinn kommune, Øyvind Bang-Olsen, viser til taushetsplikten, men skriver:
– Det rører ved oss det som er kommet frem, og vi tar kritikken fra domstolene på alvor. Vi vil understreke at dette er en trist og alvorlig sak.
Direktøren skriver at de siden dommen i 2016 har gjennomgått praksisen sin og gjort endringer. De har utviklet bedre metoder og har større oppmerksomhet rundt å unngå ledende spørsmål og få barn til å fortelle fritt, skriver han.
– På det tidspunktet, i 2016, brukte barneverntjenesten Klemetsrudmodellen i avdekkende samtaler med barn. Praksisen har siden blitt endret, og metoden blir i dag bare brukt unntaksvis.
Dommen fra Gulating lagmannsrett kan i utgangspunktet bare gjengis offentlig i anonymisert form. VG ba derfor om adgang til å gjengi sentrale deler av dommens faktiske beskrivelse og rettens vurderinger, og fikk dette innvilget av lagmannsretten.

2 hours ago
3












English (US)