Renteuroen i USA: – Kan lett føre til høyere rentenivå mange steder

NHH-professor Ola H. Grytten mener renteoppgangen i USA er «litt urovekkende» og et tegn på mindre tillit til en av verdens tryggeste havner.

Ola Honningdal Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole. Foto: Marit Hommedal / NTB

Under uroen den siste uken har investorer søkt trygge havner i finansmarkedet.

I tidligere kriser har amerikanske statsobligasjonerstatsobligasjonerRentepapir, der investor låner penger til den amerikanske staten og mottar renter på lånet. vært regnet som en trygg havn, men det er noen tegn til at investorer blir mer skeptiske til å eie USAs gjeld.

I løpet av to dager steg den amerikanske ti års statsrententi års statsrentenOfte omtalt som verdens viktigste rente på grunn av dens globale innvirkning på renter og finansmarkeder. fra 3,9 til 4,5 prosent på det høyeste, en uvanlig bevegelse.

– Litt urovekkende

– Det er et tegn på litt mindre tillit til amerikansk økonomi. Det betyr også at langsiktig rentenivå stiger i USA, fordi statsobligasjoner er viktig for langsiktig rente, sier Ola H. Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Og høyere langsiktig rentenivå i USA kan lett føre til høyere rentenivå mange steder, sier han til E24.

Donald Trumps tollbonanza har ført til unormalt store bevegelser i renten på amerikanske statsobligasjoner. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

Grytten peker på at børsene er mer kortsiktige enn de langsiktige statsrentene.

– Obligasjonene er langsiktige, så det er ikke bare de kortsiktige forventningene som faller. Det er også de langsiktige. Det er litt urovekkende.

Grytten ser likevel få alternativer.

– Da må man ha andre trygge havner. Skal det være euroen, skal det være sveitserfranc? spør han.

– Sveits vil jo ikke det, da vil sveitserfranc stige enormt i verdi, og de mister konkurranseevne. Og Europa sliter med at eurosonen ikke er et optimalt område for felles valuta.

– En av de virkelig trygge havnene

– Amerikanske statsobligasjoner er regnet som en de virkelig trygge havnene, sier Grytten, som er professor i økonomisk historie.

Ifølge Grytten overtok USAs statsobligasjoner den dominerende posisjonen britiske statsobligasjoner hadde utover på 1900-tallet, og overtok posisjonen helt etter 2. verdenskrig.

– Etter 1945 var det ment at USA og Storbritannia sammen skulle være to lokomotiver i pengesystemet. Men Storbritannia maktet ikke det, måtte gi opp og devalueredevaluereSkrive ned verdien av valutaen..

– Dollaren ble den valutaen man kunne stole på og amerikanske statsobligasjoner de tryggeste obligasjonene. Den amerikanske staten er den siste man ser for seg gå under, for den har stor militærmakt og økonomisk makt.

Grytten mener USA har tjent på posisjonen som en trygg havn. Han peker på at det har gitt USA mulighet til å låne mye penger.

– De har også kunnet påvirke rentenivået ved å kjøpe obligasjoner.

Grytten viser til at når USAs sentralbank har kjøpt obligasjoner, har obligasjonenes markedsverdi steget og den effektive renten falt.

– Nøkkelen til alt

– Det er nøkkelen til alt som skjer. Det viktigste av alt. Vi er alle, uavhengig av aktivaklasse, avhengig av at det markedet fungerer, sier kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Han sier han ble «ganske urolig» av oppgangen i langsiktige amerikanske statsrenter.

Kjennerud sier det er positivt at representanter for den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, har vært ute med beskjed om at de følger med og har verktøy for å håndtere situasjonen hvis det blir nødvendig.

– Fed har erfaring med å håndtere den type ting fra tidligere, sier han.

Ifølge Kjennerud har renteuroen i USA i liten grad smittet over til det europeiske og nordiske statsrentemarkedet.

– Det er uvanlig at du får den type særbevegelse i dollar uten at statsrentene i andre land flytter seg i samme retning. Nå har det egentlig vært null smitte.

– Uventet

– Mer alvorlig er det at tilliten til amerikanske statsobligasjoner ikke lenger er noe som kan tas for gitt, skriver seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets i en morgenrapport.

– Når man ser den type bevegelse, er det for det første uventet. Man får en helt annen markedsreaksjon på uroen enn det man vanligvis får når det er usikkerhet, utdyper han.

Berg sier at det likevel ikke er «helt fullstendig overraskende», og peker på usikkerheten om Trump-administrasjonens handelspolitikk.

– Men det er en ny dynamikk som markedet må ta inn over seg og være oppmerksom på, som ikke har vært der tidligere.