Svenskene kan ta sommerferie med enda et rentekutt i bagasjen.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Saken oppdateres.
Riksbanken setter ned renten med 0,25 prosentpoeng, til 2 prosent.
Dermed har sentralbanken i Sverige halvert styringsrenten på litt mer enn et år. Før kuttene begynte i mai i fjor lå renten på 4 prosent.
Det var bredt ventet at rente skulle settes ned nå, ifølge Bloombergs rundspørring blant økonomer. Det til tross for at sentralbanken tidligere i år anslo at renten ville bli liggende i ro fremover.
Les på E24+
Valutasikre fond? Dette sier ekspertene
– Konjunkturinnhentingen som begynte ifjor har mistet fart, og inflasjonen ventes å bli noe lavere enn i den forrige prognosen, skriver Riksbanken i beslutningen.
Sentralbankens nye prognose for renten fremover «innebærer en viss sannsynlighet for ytterligere et kutt i år».
Tilbakegang og usikkerhet
Lavere prisveksten, svakere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet er viktige grunner til at Sverige har satt ned renten, mens den er mer enn dobbelt så høy i Norge. Det er ikke ventet noe norsk kutt på torsdagens rentemøte.
Prisveksten i Sverige har fortsatt nedover.
I mai var inflasjonen (KPI) helt nede i 0,2 prosent på årsbasis. KPIFKPIFKPIF tar utgangspunkt i prisveksten målt ved konsumprisindeksen (KPI), men ser bort fra renteutgifter., som sentralbanken er mest opptatt av, holdt seg på 2,3 prosent. Målet til Riksbanken er stabil inflasjon på to prosent, i likheten med sentralbanker flere andre steder.
Svensk økonomi hadde tilbakegang i starten av 2025. Bruttonasjonalprodukt (BNP) falt med 0,2 prosent i første kvartal. Riksbanken har flere ganger trukket frem den svak økonomisk utviklingen i Sverige.
Økonomer har i tillegg trukket frem sterkere svensk krone og et lønnsoppgjør som ikke bringer mer inflasjon som argumenter for rentekutt.
Handelskrig og uro i verdensøkonomien har også skapt økt usikkerhet.
Snudde om nytt kutt
Troen på enda et rentekutt ble større og større inn mot dagens beslutning.
I mars var prognosen rente på 2,25 prosent i årene fremover. Riksbanken argumenterte da for at inflasjonen ville stabilisere seg og at innhentingen for svensk økonomi hadde begynt, selv om usikkerheten var stor internasjonalt.
I mai var sentralbanken mer åpne for at det kunne komme rentekutt.
Økt usikkerhet i verdensøkonomien, blant annet på grunn av Donald Trumps tolløkninger, gjorde de økonomiske utsiktene svakere i Sverige. Riksbanken så økt sannsynlighet for lavere inflasjon, som i så fall talte for en lettere pengepolitikk.
Etter det kom både prisveksten og BNP-tallene inn lavere enn sentralbankens dåværende prognoser for året.