Rentemøter i fleng til uken: – Fed føler seg komfortable

USA, Norge og flere andre skal i ilden. Det er stor spenning rundt hva sentralbankene tenker om fremtiden.

KUTT: USAs sentralbanksjef Jerome Powell setter trolig ned renten på onsdag, mens vi i Norge trolig ikke får noe kutt før et lite stykke ut i neste år. Foto: Seth Wenig / AP / NTB

Det er rentebonanza før jul.

I uken som gikk ble renten kuttet i både eurosonen og Sveits. Denne uken kommer det rentebeslutninger både i USA, Sverige, Storbritannia og ikke minst her hjemme i Norge.

Norges Bank er foreløpig den eneste av disse som ikke har satt ned renten i 2024. Det er heller ingen som venter at det kommer noe norsk kutt nå i desember.

– Spenningen er som vanlig knyttet til hva de melder om fremtiden, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

Flere økonomer venter at Norges Bank heller vil være tydeligere på at det første kuttet trolig kommer i mars. De venter også at sentralbanken vil jekke opp sin prognose for renten fremover, den såkalte rentenbanen.

Med andre ord, et signal om at det kan ta enda lengre tid før renten kommer videre ned her til lands.

– Det har gått bedre i norsk økonomi enn antatt, påpeker Olsen.

Kutt i USA

Utenfor Norge har pipen en annen lyd.

Det er bredt ventet at USAs sentralbank (Fed) setter ned renten med 0,25 prosentpoeng onsdag kveld, til intervallet 4,25–4,5 prosent. I så fall vil renten ha blitt satt ned med et helt prosentpoeng i år, etter et dobbeltdobbeltDet mest vanlige er at sentralbanker setter renten opp eller ned med 0,25 prosentpoeng, og det kalles enkle kutt eller hevinger. Endringer på 0,5 prosentpoeng kalles derfor doble. kutt i september og et enkelt i november.

– Økonomien går jo godt, og inflasjonen er tilstrekkelig under kontroll til at Fed føler seg komfortable med å slippe foten litt mer av bremsepedalen, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Prisveksten og arbeidsmarkedet er det viktigste sentralbanken vurderer når renten settes.

Prisveksten har roet seg mye, selv om nedgangen i det siste har stoppet opp over målet til Fed på to prosent. De nyligste tallene viste at inflasjonen (KPI) steg til 2,7 prosent i november. Jobbveksten tok seg opp litt mer enn ventet i november, samtidig som arbeidsledigheten steg.

– Økonomien går bra

Men som i Norge er det spenning rundt veien videre.

Fed kommer nemlig også med prognoser for renten og økonomien i USA fremover. Sist gang de kom med anslag tilsa medianprognosen til Fed-medlemmene at det blir fire rentekutt i 2025, ned til intervallet 3,25–3,5 prosent.

– Vi tror de kutter nå og én gang i 2025, og så er de ferdige, sier Kjetil Olsen i Nordea om deres mer «moderate» spådom for neste år.

– Vi er optimistiske. Økonomien går bra, veksten er over trend, og arbeidsledigheten er lav. Inflasjonen er fortsatt for høy, så det lyser ikke akkurat av rentekutt, fortsetter sjeføkonomen.

Kjersti Haugland tror på sin side at det blir to amerikanske rentekutt neste år, i mars og juni.

– Inflasjonstakten er ikke helt der den bør være ennå, men økonomien går godt. Ingenting tyder på et svakt arbeidsmarked.

– Trump ligger og lurer

– Usikkerhet rundt Trump påvirker også bildet, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Haugland i DNB Markets trekker også frem den påtroppende presidenten, som blant annet har lovet å øke tollsatsene når han tar over i januar. Flere økonomer har påpekt at det kan gi økte priser både i USA og andre steder i verden.

– Trump ligger og lurer i bakgrunnen. Vi analytikere lager prognoser basert på at han gjennomfører sine valgløfter. Det er vanskeligere for Fed, som må følge «business as usual».

Donald Trump og USAs sentralbanksjef Jerome Powell sammen i 2017, da Trump var tidlig i sin første presidentperiode og nominerte Powell til å ta over som sentralbanksjef. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

– Hvis Trump hever tollsatsene raskt, vil Fed-medlemmer innse at det kan bli færre kutt enn planlagt, sier Haugland, som understreker at hun ikke tror sentralbanken har lagt inn slike effekter i sine prognoser.

Sverige: – Svakere utvikling

Like før Norges Bank skal i ilden torsdag formiddag, kommer Riksbanken i Sverige med sin siste rentebeslutning for året.

I november fikk svenskene et dobbeltdobbeltDet mest vanlige er at sentralbanker setter renten opp eller ned med 0,25 prosentpoeng, og det kalles enkle kutt eller hevinger. Endringer på 0,5 prosentpoeng kalles derfor doble. kutt, som tok rentenivået ned til 2,75 prosent. Samtidig varslet sentralbanken at det kunne komme enda et kutt i desember, om utsiktene for prisveksten og økonomien stod seg.

– Tallene har vært svake i det siste, med svakere utvikling i svensk økonomi. Det er nå behov for å få renten ned. Det blir nok et lite rentekutt nå på grunn av økonomiens tilstand, som ikke har fått drahjelp fra konsumet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Svenskene kan glede seg over langt lavere renten enn i starten av 2024. Baksiden av den medaljen er en svakere økonomi enn for eksempel Norge, har flere økonomer påpekt. Foto: Tom Little / Reuters / NTB

Prisvekten i Sverige har kommet mer ned enn i Norge, samtidig som økonomien har vært svakere, arbeidsledigheten høyere og lønnsveksten lavere. I november holdt prisveksten seg under målet til Riksbanken på to prosent.

Japan, England og ledighet

Det er ikke bare Norge, Sverige og USA som skal i renteilden til uken.

Både Bank of England og Bank og Japan holder rentemøter torsdag. I Storbritannia er det ikke ventet noen endringer, etter to kutt tidligere i år.

I Japan tror de fleste analytikerne heller ikke at det blir noen endring. Enkelte ser likevel for seg at renten kan bli satt opp til 0,5 prosent, ifølge Bloomberg. Bank of Japan hadde negativ styringsrente i mange år, men begynte tidligere i år å sette opp renten.

Ellers er det verdt å merke seg at det denne uken kommer norske arbeidsledighetstall, ny oppdatering om prisveksten (PCE) i USA og aktivitetstall (PMI) for eurosonen. Sistnevnte kom sist gang inn lavere enn ventet, og har blitt trukket frem i forbindelse med rentebeslutningene til Den europeiske sentralbanken.