Rentebonanza: – Norge må kanskje være et høyrenteland

Sjeføkonom Kjetil Olsen mener renteforventningene i USA og presidentvalget betyr mer for Norges Bank, enn rentesettingen i Europa.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea tror Norges Bank tidligst vil kutte renten i mars neste år. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Tirsdag går amerikanerne til valgurnene, mens torsdag er det rentebonanza med sammenfallende rentemøter i USA, Storbritannia, Sverige og Norge.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea mener rentesettingen i Europa har liten innvirkning på Norges Banks vurderinger, og peker på at tidligere rentekutt i Sverige og Europa ikke har gitt sterkere krone.

– Med mindre det slår ut i kronekursen (at kronen styrker seg, journ.anm.), så spiller det mindre rolle for Norges Bank hva andre gjør med renten. Kronekursen er den viktigste kanalen. Renteforventningene i USA og valget har trolig mer å si, sier Olsen til E24.

Norge unntaket

Mens Norges Bank ventes å holde styringsrentenstyringsrenten Den renten som en sentralbank setter for å påvirke økonomien i et land, som igjen påvirker rentenivåene i bankene. uendret på 4,50 prosent, forventer markedet at renten kuttes i USA, Storbritannia og Sverige.

Det er bredt forventet at FedFed Federal Reserve, som er sentralbanken i USA kutter renten med 0,25 prosentpoeng, til intervallet 4,50–4,75 prosent. Også fra Bank of EnglandBank of EnglandSentralbanken i Storbritannia ventes et nytt kutt på 0,25 prosentpoeng, til 4,75 prosent.

I Sverige ventes et rentekutt på 0,5 prosentpoeng, fra 3,25 til 2,75 prosent. Et slikt rentekutt blir ofte omtalt som et dobbelt rentekutt, fordi sentralbankene pleier å kutte 0,25 prosentpoeng om gangen.

Styringsrenten i eurosonen ligger på 3,25 prosent etter å ha kuttet tre ganger i år fra toppnivået på 4 prosent. Her toppsjef Christine Lagarde i Den europeiske sentralbanken (ESB). Foto: Kai Pfaffenbach

Ikke høyrenteland

Olsen mener det er verdt å trekke frem at både USA og Storbritannia fortsatt har høyere rente enn Norge.

– Det er ikke sånn at vi står sånn ut internasjonalt ennå. Det har også litt å si for kronekursutviklingen generelt, og vi må kanskje være et høyrenteland for at kronen skal være attraktiv. Der er vi ikke nå, sier sjeføkonomen.

Han legger til at norske kroner i tillegg er blant de mer volatile valutaenevolatile valutaeneValutaer som har stor svingning i verdi over kort tid..

– Det betyr at på risikojustert basis må investorene avkreve enn en høyere rentedifferanserentedifferanseForskjellen i rentenivå mellom to ulike investeringsalternativer eller land. I denne samennehengen at rentene i Norge må være noe høyere enn alternativene. for å forsvare en plassering i norske kroner, sier Olsen.

– Nuller hverandre

Den siste måneden har de lange amerikanske renteforventningene steget betydelig, i hovedsak drevet av sterke tall i amerikansk økonomi, mener han.

Det har også kraftig styrket dollaren, der norske kroner har svekket seg mer enn andre valutaer, og bidratt til at kronen også har blitt svakere mot euro, ifølge Olsen.

Parallelt har prisveksten i Norge kommet inn lavere enn forventet. Det tror sjeføkonomen bidrar til å holde Norges Bank i ro.

– De to effektene nuller hverandre ut, og vi ligger omtrent på den rentebanken som Norges Bank spilte ut i september, sier han.

Venter lite nytt

Nordea venter første rentekutt fra Norges Bank i mars.

De tror heller ikke Norges Bank kommer til å sende noen signaler på rentemøtet torsdag som er annerledes enn dem som ble gitt i september.

– Hadde det ikke vært for at inflasjonen har kommet inn lavere, hadde vi trodd Norges Bank ville vært mer forsiktig med å signalisere rentekutt neste år, sier Olsen.

Han legger til at hvis inflasjonstallene skulle sprette opp igjen, forsvinner litt av det som holder rentebanen uendret.

– Det er den som gjør at renteutsiktene ikke har blitt justert opp, sier sjeføkonomen.

«Trump trade»

– Hva tenker du om USA-valgets innvirkning på styrkingen av de lange amerikanske rentene?

– Man snakker om en «Trump trade», der man ser at renteoppgangen har sammenfalt med oppgangen hos bettingselskapene, men det er vanskelig å vite hva som skyldes hva. Jeg forholder meg til at de amerikanske nøkkeltallene har holdt seg veldig sterke, sier Olsen.

– Hva tenker du selv om utfallet av valget?

– Holdningen vår er at skulle Trump vinne, så vil det føre til at amerikanske renter fortsetter å trekke opp over tid, med tilhørende ytterligere svekkelse av kronen. Det er fornemmelsen, sier sjeføkonomen, og fortsetter:

– Hvis Harris vinner, kan man kanskje se at noe av renteoppgangen faller tilbake, innledningsvis.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken. Foto: Gabriel Aas Skålevik / e24

«Rimelig sammenfallende»

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener Fed fortsatt er i førersetet når det gjelder påvirkning av Norges Banks rentesetting.

Han peker på at oppgangen i norske renteforventninger i høst har vært «rimelig sammenfallende» med utviklingen i det amerikanske rentemarkedet (se graf, under).

«Oppgangen i forventningene innebærer at rentemarkedet her hjemme nå har gått langt i å prise bort noe rentekutt før jul, slik markedet tidligere ventet. Markedet har heller tatt innover seg at vi nok må vente til mars; som også er tidligste tidspunktet for noe kutt, etter vårt syn», skriver han i en oppdatering mandag.

Høstens utvikling i forventningene til norsk og amerikansk styringsrente i rentemarkedet. Foto: Handelsbanken / Macrobond / Bloomberg.