Rekruttering av unge til voldsoppdrag: – Rå og brutal kynisme

– Dette er fryktelig alvorlig. At vi har såpass mange barn involvert i denne typen hendelser på så kort tid gjør sterkt inntrykk.

Det sier barneombud Mina Gerhardsen til VG onsdag kveld.

Mina Gerhardsen

Barneombud

• Etter et granatangrep mot en neglesalong på Bislett i Oslo 23. september, innbrakte Oslo politidistrikt to gutter på 13 år og to gutter på 15 år.
• Senere har politiet tatt fire gutter på 12, 13, 14 og 15 år etter en skytehendelse i Sarpsborg 30. september.

– Dette er organisert kriminalitet som utnytter barn. Disse barna er ofre for kyniske kriminelle og må behandles deretter. 12 og 13-åringer som blir lokket med til denne typen handlinger trenger åpenbart hjelp, kommenterer Gerhardsen.

Siden hun startet i jobben for et år siden har barneombudet hatt møte med svensk og norsk politi om den type ungdomskriminalitet som nå er avdekket.

– Her snakker vi om bakmenn i andre land som utnytter barn som de møter på nettet. Det er anbudskriminalitet som er rå og brutal i sin kynisme.

– Har ikke motstandsdyktigheten som kreves

Øyvind Heen Ottesen, psykologspesialist ved Kompetansesenter for Sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Bergen, er klokkeklar på hvordan rekrutterings-kriminalitet kan treffe barna som vikles inn i den:

– En 13-åring er ikke i stand til å beskytte seg selv mot påvirkning eller forstå omfang og konsekvens av hva de er involvert i, for eksempel via sosiale medier. Det er derfor barn trenger hjelp fra voksne.

Øyvind Heen Ottesen

Psykologspesialist

Ottesen har i flere år jobbet ved ungdomsenhetene i Bjørgvin fengsel, med barn mellom 15 og 18 år som sitter i varetekt eller soner dom.

– Så unge barn har ikke den motstandsdyktigheten som kreves, særlig hvis de kommer fra en sårbar familiebakgrunn og har enge sårbarheter med seg i sin bagasje, sier psykologspesialisten.

– Det er et todelt fenomen: Barn trenger emosjonell støtte og varme, og grenser og struktur. Hvis de mangler begge deler er det klart at de ikke har noen motstandsdyktighet.

– Viktig å identifisere høyrisikoungdom

Få ungdommer er involvert i alvorlig kriminalitet, understreker Ottesen, men de som blir det er høyrisikoungdommer.

– Derfor er det så viktig å identifisere de som har dårlige omsorgsbetingelser og behov for omfattende oppfølging så de ikke blir ofre for denne typen rekruttering. Så må man sette inn tiltak på alle fronter.

– Man kan ikke isolere dette fenomenet og forstå det uavhengig av resten av livet til de ungdommene det gjelder.

Gir kommunene en nøkkelrolle

Konsekvensene for barna er store, mener Gerhardsen.

– De har ofte ikke forutsetning til å forstå hvor alvorlig det de skal gjøre og det de blandes inn i er. Ofte er det ikke en lett vei ut.

Også barn som ikke er involvert i kriminalitet påvirkes ved å bli skremt av nyhetene, påpeker hun.

Nå mener barneombudet at tiltakene for å forhindre barnekriminalitet må opprustes.

– Ofte er dette barn som har en sårbarhet, barn som har opplevd vold hjemme. Vi må bli bedre på å oppdage vold mot barn. Det er en langsiktig investering for å hindre at barn blir kriminelle, sier Gerhardsen.

– Vi må styrke politiet og barnevernet så de har verktøyet de trenger for å følge opp. Vi i Barneombudet er opptatt av hverdagsforebytting i kommunene. At den ikke skal være kuttposter som nå. Det er i kommunene vi virkelig kan gjøre en forskjell for barn som lever med sårbarhet og risiko.

– Pågående krise

Onsdag 1. oktober ble det offentliggjort en ny rapport som gir barnevernet flengende kritikk. Dette har ikke gått barneombudet hus forbi.

– Det er en pågående krise i barnevernet, sier Gerhardsen til VG.

– Det mangler plasser og det skjer hyppige brudd på bistandsplikten. Barnevernet har plikt til å hjelpe, men mangler ofte kapasitet. Det er en veldig alvorlig situasjon, utdyper hun videre og tilføyer:

– Vi ser at ressursene mangler for å hjelpe en del av barna som trenger et fremoverlent barnevern. Det gjør at vi ofte setter i gang «milde tiltak», som foreldreveiledning, og håper at det skal være nok. Men så holder det ikke hvis det er vold i hjemmet, psykisk helse, rus, dårlig råd.

Da holder det ikke å få foreldre til å møte opp til veiledning, mener barneombudet.

– Ofte er det mye som er vanskelig på en gang. Da holder det ikke at foreldrene møter opp hver tredje uke på et monitor for å få «gode råd». Vi er opptatt av tidlig innsats, å sette inn sterke tiltak tidlig så vi klarer å snu negativ utvikling. Noen ganger betyr det det omsorgsovertagelse, andre ganger å hjelpe familien til å lykkes.

SLO ALARM: – Jeg ble politianmeldt fordi jeg var brysom og fordi jeg engasjerte meg i en sak, sa denne kvinnen. Hun ble anmeldt etter å ha varslet om en av 13-åringene som var involvert i granatangrep på Bislett. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Onsdag publiserte VG et intervju med en nabokvinne som gjentatte ganger varslet om den ene 13-åringen som ble innbrakt etter granatangrepet på Bislett. Hun endte med å selv bli anmeldt av barnevernet.

Saken har vekket oppsikt blant ledende politikere som tar til orde for en opprydding i barnevernet.

Barneombud Mina Gerhardsen understreker at hun ikke kjenner detaljene i saken, men oppfordrer folk til å ikke la seg skremme.

– Vi er opptatt av at folk skal varsle. De som jobber med barn på helsestasjoner, barnehager, innen idretten og andre – voksne må varsle om de har mistanke. Varsling er sikkerhetsnettet vi har rundt barna våre. Voksne som ser noe må si ifra.

– Barn i nød

– Det vi ser er kjempealvorlig, med økningen av ungdomskriminalitet for de som er under 15 år, sier forsker Ragnhild Bjørknes ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

Ragnhild Bjørknes

Forsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Hennes forskningsområde er barnevern.

– Når det blir så alvorlig som i sakene som har vært nå, er det en balanse mellom hensyn til trygghet for alle i samfunnet, og beskyttelse og hjelp til barna dette gjelder.

Barn som blir rekruttert av voksne til å begå kriminalitet trenger hjelp, fremholder Bjørknes.

– De barna som er kriminelle, er barn i nød. Barnevern, politi og skole og foresatte må jobbe sammen for å hjelpe dem. Da må vi sette inn kunnskapsbaserte tiltak. Det er svært få tiltak i det norske barnevernet i dag som er rettet mot denne gruppen barn spesifikt, så her har den norske staten en vei å gå.

Familiebaserte tiltak – enten i egen familie eller i fosterhjem – viser ifølge Bjørknes best effekt. Forskning viser også at barn bør være kortest mulig på institusjon.

Dette gjelder både for ungdom i faresonen og dem som begår kriminalitet, opplyser NUBU-forskeren.

Ber foreldre være tett på

Under en pressekonferanse onsdag uttalte politiinspektør Grete Metlid at politiet nå «må sette inn alle ressurser» og jobbe med flere deler av samfunnet for å motvirke «en alvorlig utvikling».

Der kom hun med en oppfordring til foreldre:

Grete Metlid

Politiinspektør i Oslo politidistrikt

– Vi ber foreldre være tett på, men også andre voksenpersoner som har hånd om barn og unge som kan være mottagelige for den typen oppdrag, uttalte Metlid.

– Det som kan fremstå som lettjente penger kan fort gjøre at man dras inn i alvorlig kriminalitet, og vikles inn i trusler og andre alvorlige konsekvenser. Så her må alle bidra.