Rekordår for sjømateksporten tross lakseutfordringer

Drahjelp fra kronekursen sørget for ny verdirekord på sjømateksporten i 2024. I 2025 venter fiskeriministeren nye utfordringer.

NY LAKSEREKORD: Oppdrettslaksen er driveren bak sjømatrekordene, med en totalverdi på 123 milliarder kroner i 2024. Bildet er fra prosesseringsanlegget til verdens største lakseprodusent Mowi, på Jøsnøya. Foto: Sverre Mollan for E24

Totalt eksporterte Norge sjømat for 175,4 milliarder kroner i 2024. Det er 3,7 milliarder mer enn året før, mye takket være valutaeffekter, ifølge Norges sjømatråd.

– 2024 var preget av kvotekutt for torsk, betydelige produksjonsutfordringer for laks, geopolitiske svingningergeopolitiske svingningerGeopolitiske svingninger er endringer i maktforhold, allianser og interesser mellom land som påvirker global politikk, handel og sikkerhet. og økonomisk uro i det globale markedet, sier rådets leder Christian Chramer.

– Når verdien av sjømateksporten likevel løfter seg til et historisk høyt nivå, er det fantastisk sterkt, legger han til.

Sjømatrådets leder Christian Chramer. Foto: Norges sjømatråd

Norge solgte 2,8 millioner tonn sjømat til 152 land i året som gikk. Polen og Danmark, som er store land for bearbeiding og videreforedling av fisk, topper kundelisten, fulgt av USA.

Nye utfordringer

Laksen som hovedsakelig kommer fra oppdrett, er på verditoppen med 122,9 milliarder kroner, opp 617 millioner fra forrige rekord fra 2023. Mengden økte med 2 prosent til 1,26 millioner tonn.

På andre plass kommer torsk på 11,7 milliarder, etterfulgt av makrell på 8,3 milliarder.

– Den sterke utviklingen for laks fortsatte i Asia, hvor den regnes som hverdagsluksus hos konsumenter i land som Thailand, Kina, Vietnam og Korea. I tillegg har laks etablert seg sterkt i hurtigmat-trendene sushi, sashimi og poke verden over og i hverdagsmatsegmentet i Europa, sier Chramer.

Kina sto for den største verdiveksten for norsk sjømat i 2024, med en økning på 10 prosent fra året før til 9,4 milliarder kroner. Sør-Korea og Storbritannia representerer de to neste på topplisten over fjorårets vekstmarkeder.

Eksportvolumet av fersk vill torsk falt 29 prosent i fjor, mens oppdrettstorsken økte med 37 prosent. Dermed utgjør oppdrettstorsken 28 prosent av eksportverdien av fersk torsk i 2024.

Totalt utgjør all oppdrett 74 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i mengde står for 48 prosent.

Valuta viktigst

Mens det i 2023 var prisvekst for de aller største artene, var fjoråret mer blandet, påpeker Sjømatrådet.

– Faktorer som pris og volum slo ut ulikt for artene. Matvareinflasjonen falt i fjor, og både laks og ørret opplevde prisnedgang. Samtidig bidro kvotereduksjoner til prisvekst for viktige villfangede arter, sier Chramer.

Det var store verdisvingninger i løpet av året, og utviklingen var spesielt sterk mot slutten av året, da laks, ørret, reker, sild og makrell fikk et løft.

– Valutaeffekten som vært et viktig bidrag til veksten i de siste årene, avtok i fjor, men var likevel den viktigste årsaken til verdiveksten i norske kroner, forklarer Chramer.

– Målt i euro, som er den viktigste eksportvalutaen vår, er verdien uendret sammenlignet med 2023, legger han til.

FLERE ARBEIDSPLASSER: Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss tror sjømatnæringen vil skape enda flere arbeidsplasser i 2025. Foto: Javad Parsa / NTB

Nye utfordringer i 2025

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss har varslet en stortingsmelding om oppdrett i 2025. Den kan endre regelverket knyttet til blant annet lakselus, dødelighet og beskyttelse av den rødlistede villaksen.

– Det nye året vil bringe med seg nye utfordringer, men også nye muligheter, og jeg tror sjømatnæringen fortsetter å utvikle seg og skape arbeidsplasser og verdier over hele landet, sier Næss i pressemeldingen fra Sjømatrådet.

Sjømatrådet jobber for å øke verdien av norsk sjømat verden over. Det eies av Nærings- og fiskeridepartementet, men driften finansieres gjennom en lovpålagt avgift på sjømatprodusentene.