Regjeringen vil ha storkammerbehandling av sokkelstrid i EØS-retten

De virkelig store prinsippspørsmålene springer ofte ut av tvister som opprinnelig var ganske små. I dette tilfellet har oljearbeideres lønnskrav på noen få hundre tusen kroner, endt opp som et ganske fundamentalt spørsmål om EØS-avtalens geografiske rekkevidde. 

Arbeidstakernes sak handler om at de, som ansatt i bemanningsforetaket Subsea, krever samme lønn som de ansatte i virksomheten de var utleid til. Saken ble behandlet i Gulating lagmannsrett så langt tilbake som våren 2022.

Siden den gang har saken først blitt opphevet en gang i ankeutvalget, behandlet på nytt, fremmet til Høyesterett og faktisk også forhandlet i Høyesterett.

Var i EFTA-domstolen

Først under forhandlingen i Høyesterett fjor, bestemte Høyesterett seg for å sende saken til EFTA-domstolen. Dette fordi saken, etter at staten var invitert inn for å si dens mening om EØS-retten, var dreid over på om EØS-avtalen i det hele tatt gjelder på norsk sokkel. 

Norske myndigheter har nemlig ikke ønsket seg EØS-rettslige skranker for myndighetsutøvelsen innen olje- og gassproduksjon. Staten meldte seg derfor på i EFTA-domstolen, og anførte at EØS-retten kun kommer til anvendelse på «territoriet» i klassisk, folkerettslig forstand. Altså på land, indre farvann og luftrommet over. Dette var EFTA-domstolen ikke enig i.

Les: Staten fikk null gehør i EFTA-domstolen – norsk sokkel inkluderes i EØS-avtalen

En sentral bakgrunn er at EU-domstolen i sin tid kom til at EU-traktens bestemmelse om geografisk virkeområde inkluderer sokkelen. Ettersom EFTA-domstolens avgjørelse ble klar i vinter, er tiden nå omsider kommet for at Høyesterett skal behandle saken – to år etter at ankeutvalget henviste den.

Ber om storkammer

Rett24 har i den anledning lest prosesskrifter begge parter har sendt inn etter EFTA-domstolens avgjørelse, og der fremkommer det at staten ikke har tenkt å legge seg flat for dommerne i Luxemburg. Staten mener derimot at det «foreligger gode og tungtveiende grunner til å fravike EFTA-domstolens forståelse», og fastholder at begrepet «territorium» skal forstås i den klassiske, folkerettslige betydningen.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er rettslig medhjelper. (Foto: Kjetil Kolsrud)

«Saken reiser grunnleggende spørsmål om EØS-avtalen av stor betydning for staten og det norske samfunn. Det bes derfor om at saken avgjøres av Høyesterett i forsterket rett, enten i storkammer eller fullt plenum», skriver Ida Thue fra Regjeringsadvokaten. Hun har for anledningen med seg regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som rettslig medhjelper, og viser til formuleringen i EØS-avtalen artikkel 126. Den lyder:

«Denne avtale skal anvendes på de territorier hvor Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap anvendes på de vilkår som er fastsatt i den nevnte traktat, og på Islands, Fyrstedømmet Lichtensteins, Kongeriket Norges territorium.»

Regjeringsadvokaten kommenterer:

«Reglene om EØS-avtalens geografiske virkeområde i artikkel 126 er unike for EØS avtalen. De har ingen parallell i EU-traktatene. Slike regler omfattes derfor ikke av det EØS-rettslige homogenitetsprinsippet. At EU-domstolen i sin tolkning av EU-traktatenes virkeområde har lagt til grunn en forståelse av «territorium» som avviker fra den folkerettslige betydningen, har etter statens syn derfor ikke relevans for tolkningen av EØS-avtalen artikkel 126.» 

But why?

Men hvorfor er det egentlig så viktig for staten å unngå at EØS-avtalen får gyldighet på sokkelen? Det spørsmålet er ikke bare enkelt å få grep om, men i kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse feiret miljøbevegelsen saken som en stor seier. De mener dette vil pålegge Norge strengere klimakrav i olje- og gassproduksjonen.

– Dette er en sak Bellona har jobbet for i over 15 år, skrev daglig leder i Bellona Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Et annet spørsmål som lurer i kulissen, er hva et slikt resultat vil si for konkurranseutsetting av sokkeltjenester på europeisk plan. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener det er for tidlig å si noe om hva de faktiske konsekvensene vil bli, dersom EFTA-domstolens tolkning skulle bli stående også i Høyesterett.

– Men Norges eiendomsrett til og selvråderett over ressursene på norsk sokkel blir uansett ikke berørt. Saken reiser først og fremst prinsipielle spørsmål om et standpunkt Norge har hatt i over 30 år. Det er viktig for staten å få dette belyst best mulig for Høyesterett, sier Sejersted.

Saga Subsea, som er den opprinnelig saksøkte i saken, representeres av Thor Harald Eike fra Eurojuris, mens arbeidstakerne representeres av Edvard Bakke og Bjørn Inge Waage fra LO juridisk.