Samme dag som Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, er det regjeringskrise i EUs største og viktigste land. Timingen kunne ikke vært mer dramatisk.
Torsdag 7. november kl. 00:50Den tyske kansleren og sosialdemokraten Olaf Scholz har i lang tid slitt med populariteten. Nå har koalisjonsregjeringens hans gått i oppløsning. Det kan i neste omgang bety nyvalg.
Den tyske trepartiregjeringen satt i krisemøte hele onsdag kveld for å få løst en svært vanskelig budsjettfloke. Men motsetningene ble for store.
I motsetning til økonomien i Joe Bidens USA, sliter europeerne med å skape vekst for tiden. Den tyske økonomien – EUs klart største – har stagnert gjennom flere år.
Les også: Krise i Tysk politikk: Finansminister fikk sparken
Regjeringen, bestående av Scholz’ sosialdemokrater (SPD), De Grønne og det liberalistiske partiet FDP, har lenge slitt både med interne rivninger og med oppslutningen.
SPD, verdens eldste sosialdemokratiske parti, ligger nesten ti prosentpoeng under det overraskende sterke valgresultatet i 2021, og Scholz – en mann hvis utstråling neppe gir betydelige utslag på en geigerteller – er historisk upopulær.
I september svarte kun 18 prosent av de spurte at Scholz gjør en god jobb. Til sammenligning har 38,5 prosent tiltro til Biden.
Under Angela Merkels 16 år lange kanslerperiode, hadde tyskernes «Mutti» en medianoppslutning på smått uvirkelige 76 prosent.
Selv under flyktningkrisen i 2016, mente nesten halvparten av tyskerne at hun gjorde en god jobb.
Partnerne i den såkalte trafikklyskoalisjonen klarte altså ikke å komme til enighet om neste års statsbudsjettet. FDP har lenge ønsket å justere regjeringens ambisiøse klimapolitikk, og vil kutte merkbart i skattene til næringslivet. Scholz og De Grønne på sin side ønsker en fortsatt aktiv nærings- og klimapolitikk.
I kveld ble FDP-leder og finansminister Christian Lindner avskjediget i en sjeldent krass tale fra den vanligvis avmålte kansler Scholz’ side. Dermed er regjeringens parlamentariske grunnlag borte.
Alle tre partiene opplever kraftig motvind på gallupene, mens det moderate høyrepartiet CDU – Merkels gamle parti – ligger stabilt på over 30 prosent. I tillegg har det sterkt nasjonalistiske og Russland-vennlige AfD for lengst passert SPD som Tysklands nest største parti.
AfD har også gjort det særdeles godt i flere delstatsvalg i de østlige delene av den tyske forbundsrepublikken.
At alle tre partier i regjeringen sliter på meningsmålingene, særlig FDP, har høyeste grad bidratt til å skape ekstra spenning. FDP ligger for øyeblikket under sperregrensen for å bli valgt inn i Forbundsdagen.
Scholz sier at han akter å stille kabinettsspørsmål
på vegne av regjeringen. Det skjer trolig i midten av januar.Les også: Ytre høyre-partiet AfD nest størst i delstatsvalget i Brandenburg
Taper de den avstemmingen, kan det bli nyvalg allerede i mars. Slik den politiske situasjonen er på føderalt nivå i tysk politikk, skal det bli særs krevende for Scholz å vinne dette valget, og dermed få en forlenget periode som forbundsrepublikkens kansler.
At dette skjer samme kveld som Donald Trump vant valget i USA, er dårlig nytt for de som forfekter en sentrumsorientert politikk med særlig vekt på klimapolitikk og et grunnleggende grønt skifte i energipolitikken.
Timingen kunne knapt vært verre sett med klimapolitiske øyne. Trump vil på nytt trekke USA ut av Paris-avtalen og lover å bore etter mer olje og gass. Euforien rundt det grønne skiftet er kraftig avtagende, samtidig som klimaendringene gjør seg gjeldende i Europa, nå sist på den spanske østkysten.
Regjeringskrise i det vanligvis så stabile Tyskland samtidig som amerikanske velgere har stemt frem en høyreradikal og uforutsigbar president, er et scenario med svært dramatiske overtoner.
Vi står overfor et storpolitisk paradigmeskifte
i Vesten nå. Kanskje det mest grunnleggende siden Murens fall.Vi lever så visst i interessante tider.