Regjeringen inngår en rekke kvoteavtaler

Regjeringen skal kjøpe klimakvoter av Jordan, Benin, Senegal og Zambia. De nekter for at kvotekjøpene skal brukes til å nå forpliktelsene i Parisavtalen.

Fungerende klimaminsiter Tore O. Sandvik før avreise til klimatoppmøtet. Foto: Ine Schwebs / VG

Avtalen ble inngått på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan tirsdag.

I forbindelse med dette skriver Jonas Gahr Støre i en pressemelding:

– Denne innsatsen vil ta oss ett steg nærmere å nå temperaturmålet i Parisavtalen. Vi skal kutte klimagassutslippene hjemme, og i tillegg er det stort behov for finansiering av utslippskutt i andre land.

Regjeringen vil bruke totalt 8,2 milliarder kroner på nye klimakvoter.

Norge skal bruke disse kvotene for å nå klimanøytralitetsmålet klimanøytralitetsmåletNorge har et mål om å være klimanøytralt fra og med 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende årlig resterende norske utslipp fra 2030. Samtidig står det i statsbudsjettet at kvotene kan brukes for å nå forpliktelser i ParisavtalenParisavtalenen internasjonal avtale hvor verdens land har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp i tråd med 1,5-gradersmålet. Avtalen er utgangspunktet for videre forhandlinger på det årlige klimatoppmøtet.

– Kvotene Norge kjøper under dette initiativet vil bidra til at Norge når klimanøytralitetsmålet. Regjeringens politikk er at vi skal nå våre forpliktelser under Parisavtalen uten å bruke disse kvotene, sier fungerende klimaminister Tore O. Sandvik til E24 tirsdag.

Har tidligere nektet

Da E24 skrev om kvotehandelen i fjor, anklaget Mathilde Tybring Gjedde (H) regjeringen for å åpne opp for at internasjonale kvotekjøp kan dekke norske forpliktelser under Parisavtalen.

– Her er det Høyre som enten har misforstått, eller prøver seg på retoriske snarveier, sa klima- og miljøminister Andreas Eriksen Bjelland (Ap) til E24 den gang.

– Er det mulig at kvotene kan brukes for å dekke opp forpliktelser under Parisavtalen? spurte E24s journalist den gang.

– Regjeringen vil bruke fullmakten på 8,2 mrd. kroner til å nå Stortingets klimanøytralitetsmål fra og med 2030, definert som at Norge skal sørge for klimakutt tilsvarende de resterende norske utslippene, svarte statsråden.

I det foreslåtte statsbudsjettet for 2025 heter det at regjeringen kan kjøpe klimakvoter fra andre land for å nå egne klimamål. Det er en juridisk bestemmelse under klimaloven som åpner for dette. Det betyr at Stortinget eller en annen regjering kan bestemme seg for dette dersom de ønsker det.

Men det er altså noe denne regjeringen lover å ikke gjøre.

Vil betale milliarder

Norge har lenge jobbet for å få på plass et nytt internasjonalt kvotesystem.

På flere klimatoppmøter har tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ledet forhandlingene om dette.

I år fikk regjeringen en godkjenning fra Stortinget om å bruke 8,2 milliarder kroner på nye internasjonale klimakvoter.

Den første avtalen under dette systemet ble signert i fjor, og er med landet Usbekistan, som omtales som et «autoritært regime».

Norge vil betale Usbekistan opptil 195 millioner kroner for å kutte utslipp.

Regjeringen vil ikke oppgi en pris på de nye avtalene med Zambia, Senegal, Benin og Jordan, ettersom kjøpskontrakter ennå ikke er inngått.

– Kjøper seg fri

Flere er skeptiske til at regjeringen ønsker å bruke store summer på kvotehandel.

Anette Bruer Stepanoski, rådgiver i Naturvernforbundet, mener regjeringen med dette kjøper seg fri fra å kutte utslipp hjemme.

– Vi er svært skeptiske til at Norge skal bruke kvoter for å «kjøpe seg fri» fremfor å sørge for reelle utslippskutt på hjemmebane, sier hun.

Det regjeringsutnevnte Klimautvalget 2050 advarer regjeringen mot å lene seg for mye på klimakvoter.

«Det er en risiko for at det vil bli en politisk belastning dersom Norge ikke selv omstiller seg til et lavutslippssamfunn, men når klimamålene ved å kjøpe utslippsreduksjoner», sier utvalget.