Reagerer på is-priser: – Alt har blitt dyrt

Familien Molland fikk sjokk på ferietur i Oslo etter å ha betalt 278 kroner for fire softis.

Glenn Ove Andvik, Trine Sylta, Ansgar Molland, Linus Molland og Leah Molland er på bobilferie fra Bergen. Foto: Eivind Nejad-Trondsen/E24

Solen glitrer over Oslofjorden, og Aker Brygge er fylt av forventningsfulle feriegjester, barnefamilier på trilletur og turister med kamera rundt halsen.

Duften av sjø, solkrem og nyvaflet iskjeks ligger i luften.

E24 har tatt turen ned til bryggekanten for å lodde stemningen og ikke minst prisnivået på en av sommerens viktigste handelsvarer: softis.

– Alt har blitt dyrt i dag, sier Ansgar Molland som nettopp har betalt nær 70 kroner for en softis. Han og familien er opprinnelig fra Bergen, men ferierer i Oslo med campingvogn.

De synes at prisen for isen er høy, men mener det er lov å unne seg litt når man er på ferietur til hovedstaden.

– Vi kjøper nok heller is på butikken fremover, sier han og ler.

Han forteller at det særlig er dagligvarer de merker har blitt dyrere, og peker på basisvarer som brød.

På Narvesen-kiosken ved Aker Brygge starter en softis nå på 49 kroner, før man legger til strøssel.

Siw Blindheim og Oddny Valen er på storbyferie fra Ålesund. Foto: Eivind Nejad-Trondsen/E24

Rett ut fra iskiosken møter også E24 på de to søstrene Siw Blindheim og Oddny Valen, som er på ferietur fra Ålesund.

– Én i året går helt fint, sier de to søstrene, som nylig betalte 118 kroner for to softis med strøssel ved Narvesen-kiosken.

De støtter familien Molland i at matprisene har gjort et innhugg på lommeboken.

– Når alt blir dyrere, begynner vi å kjøpe billigere produkter, men de er jo voldsomt flinke til å skru opp prisene i butikkene, sier Valen.

Trym Kristian Økland er rådgiver hos SSB Foto: Privat

Prisveksten overrasker: – Ikke isen som biter mest

Selv om enkelte kunder reagerer på at en softis nærmer seg 70-lappen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at prisene på iskrem faktisk har steget mindre enn for mange andre matvarer det siste året.

– I juni var prisene på iskrem 1,7 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Det er godt under den generelle prisveksten på mat og drikke, som var på 4,7 prosent, sier rådgiver Trym Kristian Økland i SSB.

Han peker på at iskrem er en typisk kampanjevare, særlig i sommermånedene.

– Mange butikker bruker is for å lokke kunder, og det kan være en forklaring på den moderate prisutviklingen, sier han.

Ifølge Økland var det prisutviklingen på sjokolade som trakk prisutviklingen mest opp i juni.

– Samtidig som sjokoladeprisene har vært høye, har vi også sett prisøkninger på basisvarer som kaffe og diverse meieriprodukter. Samtidig har vi hatt en svak kronekurs over lengre tid, og dette bidrar til at prisene på importert mat holder seg oppe. I tillegg kommer kostnadsøkninger for produksjon og logistikk, sier han.

Nordby Supermarket i Svinesund har lenge vært en populær destinasjon for nordmenn som handler mat i Sverige. Foto: Geir Olsen / NTB

Lavere prisvekst i Norge enn i nabolandene

Økland viser til at Norge ikke har vært alene om å ha høy prisvekst på mat og drikke de siste årene.

– Fra juni i fjor til juni i år steg prisene på mat og alkoholfri drikke med 5,2 prosent i Sverige og Danmark, noe som faktisk er litt høyere enn her hjemme. De siste tre årene har det variert litt hvor prisveksten på mat og drikke i Norge ligger i forhold til våre naboland, men poenget er at høy prisvekst på mat og drikke de siste årene har vært et globalt fenomen, sier han.

Han mener derfor det er for enkelt å skylde på grådighet i dagligvarebransjen.

– Det er et sammensatt bilde. Det handler både om økte kostnader i verdikjeden og en betalingsvillig befolkning.

Et annet moment er at lønningene i Norge også har økt.

– Vi ser at husholdningene i stor grad har fortsatt med å kjøpe mat til tross for økte priser, og at dagligvarekjedene har klart å opprettholde marginene sine, sier Økland.

Han understreker at bildet er sammensatt, men tror ikke det er grunnlag for å påstå at norske butikker bevisst overpriser.

– Når vi ser at prisveksten også har vært høy i nabolandene, tyder det på at dette ikke bare handler om særnorske forhold. Det er viktig å få med for å nyansere debatten, avslutter han.