Reagerer på dopingtall i langrenn: – Hvorfor teste i det hele tatt?

Bildene av Max Hauke (32) er fra ski-VM for seks år siden. Siden den gang har «ingen» blitt dopingtatt i langrenn.

• Anders K. Christiansen
• Herman Folvik

Trondheim Tirsdag 11. mars kl. 07:02

Det er ikke nødvendigvis gode nyheter.

Det mener iallfall den australske dopingeksperten Robin Parisotto.

Han husker godt hvordan langrenn i mange år gikk fra den ene dopingskandalen til den andre. Nå er situasjonen helt annerledes:

Årsstatistikken til Verdens Antidopingbyrå (WADA) viser at 0,09 prosent av testene i langrenn var positive i 2022.

– Det er så langt fra virkeligheten at man nesten må stille seg spørsmålet: Hvorfor teste i det hele tatt? sier Robin Parisotto til VG.

Foto: FABRICE COFFRINI / EPA / NTB

Han var en av hjernene bak utviklingen av den første testen for turbodopet EPO før Sydney-OL i 2000. Senere analyserte han i mange år blodpass for Det internasjonale sykkelforbundet (UCI).

Ifølge Parisotto er det en svært liten sammenheng mellom antall positive prøver og antallet utøvere som faktisk doper seg.

<-Robin Parisotto

(Foto: ARD Doping Editorial Team)

Eller sagt på en annen måte: Det er langt flere som doper seg enn dem som blir tatt.

– I dag handler antidopingarbeidet mer om å opprettholde en viss grad av kontroll over doping, og å produsere teststatistikk som viser at antidopingbyråene gjør «noe».

Parisotto jobber i dag som stamcelleforsker i Australia. Han har ikke lenger noen bindinger til antidopingmiljøet.

Men overfor VG reagerer han på den lave andelen positive prøver i langrenn.

Australieren spekulerer i seks mulige årsaker:

• Det sirkulerer nye dopingmidler seg som ikke lar seg oppdage.
• Det finnes nye uoppdagelige midler som skjuler dopingbruk.
• Doperne kan ha blitt mer forsiktig, og bruke mikrodoser, som ikke oppdages.
• Noen utøvere kan ha «etterretning» om hvor og når kontrollørene dukker opp.
• Basert på tidligere skandaler, som i friidrett, kan positive forsvinne mot betaling.
• Uheldige teststrategier som følge av få ressurser, der antall tester prioriteres i stedet for det å faktisk avsløre doping.

– Situasjonen vil vedvare med mindre det satses skikkelig på økonomiske, tekniske og menneskelige ressurser både nasjonalt og internasjonalt, sier Parisotto.

Antidoping Norge stilte med tolv kontrollører under ski-VM i Trondheim. Arbeidet skjedde på oppdrag for Det internasjonale skiforbundet (FIS).

– Vi håper å kunne avsløre doping, i samarbeid med FIS, dersom det forekommer, sier testansvarlig Geir Holden.

<-Geir Holden

Testansvarlig, Antidoping Norge

Han viser VG rundt i en egen del av Granåsen fotballhall. Her er det både venterom med sofa og fire garderober der dopingtestene gjennomføres.

– Hva tenker du om at under en promille av testene i langrenn i 2022 var positive?

– Det er veldig lavt, ja.

– Gjenspeiler tallet antall løpere som bruker doping i langrenn?

– Det er nok flere som bruker doping enn dem som blir avslørt, det tror jeg helt sikkert, sier Holden.

VENTEROM: Her sitter utøverne i ski-VM i påvente av at de kan avgi dopingprøve. Foto: Anders K. Christiansen, VG

– Hvordan kan man dope seg uten at det oppdages i en test?

– Det finnes flere stoffer som er vanskelig å oppdage. I tillegg kan noen benytte seg av mikrodoser som også er vanskelig å spore. Det kan handle om tidspunktet man blir testet på, at man brukte et forbudt stoff for en god stund siden og at det ikke er synlig i kroppen når kontrolløren kommer. På den måten er en dopingtest bare et øyeblikksbilde som sier noe om hva som er sporbart der og da, sier Holden.

TESTROMMET: Her gjennomføres selve dopingtesten, i en lukket del av fotballhallen i Granåsen. Foto: Anders K. Christiansen, VG

Ingen har foreløpig testet positivt under ski-VM i Trondheim.

Et annet sted i Trondheim sitter VM-kongen Johannes Høsflot Klæbo. Han synes at det er positivt at det er få dopingsaker i sporten hans:

– Jeg synes FIS er på ball. Det testes mye, og det er veldig bra. Det er måten å gjøre det på. Jeg synes det har vært stabilt med tester, sier 28-åringen.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han vant lagsprinten i VM sammen med Erik Valnes:

– Jeg liker å være godtroende. Jeg har ingen mistanke mot folk, men det hadde man kanskje ikke mot østerrikerne i sin tid heller. Man må ikke være naiv. Russerne har en historie. Det er kanskje mer der man aldri vet. Men vi har tiltro til testsystemet, sier Valnes.