Reagerer kraftig på Skarstein-behandling: – Skremmende

– Inntrykket mitt de siste årene har vært at vi hadde kommet lenger, men så kommer disse sakene nå, og jeg skjønner at nei, vi har ikke det, sier Ulset til VG.

For den tidligere para-skiskytteren har sakene om Birgit Skarsteins oppladning til sommerens Paralympics vært som et gufs fra fortiden.

<-Nils-Erik Ulset

Tidligere para-skiskytter og para-langrennsløper

Da skal, ifølge et intervju Skarstein tidligere har gjort med VG, følgende ha skjedd:

• Hun skal ha fått beskjed om at trenerne ikke nødvendigvis ville være tilgjengelige for henne i oppkjøringen og i selve Paralympics, slik de var for roerne som skulle til OL – en påstand forbundet på sin side bestrider
• Skarstein knyttet derfor til seg Olaf Tufte som en «nødløsning» på eget initiativ, før og under Paralympics
• Hun trente også med det australske rolandslaget
• Skarstein skal selv ha finansiert trenerløsningen, noe hun til slutt fikk hjelp til fra laksemilliardær Gustav Witzøe

SØLV: Birgit Skarstein endte til slutt med å ro inn til sølv i årets Paralympics. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

Ulset har selv flere medaljer fra Paralympics og VM. Han jobber i dag som rådgiver for paraidrett i Idrettsforbundets avdeling i Møre og Romsdal.

– Jeg skjønner absolutt at hun reagerer. Jeg har vært på lag med Birgit, da hun satset langrenn samtidig med roing, og jeg så den støtten hun fikk på den tiden. Derfor ble jeg overrasket over å lese dette. Jeg vet det har vært utskiftinger i roforbundet. Det er skremmende hvis det er så personavhengig, men samtidig viser det hvor sårbar paraidretten er, at det kan falle ned på personer om du blir prioritert eller ikke. Er ikke paraidrett og OL-idrett likestilt likevel? Det er jo ikke det, sier han.

Han sier han føler et ansvar for å støtte Skarstein, og samtidig bekrefte at han har sett og opplevd lignende forskjellsbehandling.

– Det jeg syns er enda mer skremmende, er at Birgit er en sterk utøver og en sterk person, som tør å stå i det og heve stemmen. Men det er det nok ikke alle som tør. Derfor syns jeg hun synliggjør noe viktig, sier Ulset.

Han understreker at han selv hadde «et fantastisk forbund i skiskytterforbundet», som han alltid følte ga ham støtte og like muligheter.

Men Ulset kan ikke si det samme om Olympiatoppen.

– Jeg har opplevd noe lignende inn mot Paralympics i Pyeongchang (2018) og Beijing (2022). Da følte jeg at jeg i mye større grad måtte forsvare inn mot Olympiatoppen at jeg ville dra på høydesamling i forkant, slik de som skulle til OL. Da fikk jeg beskjed om at jeg «ikke trengte det», forteller Ulset.

Han fikk til slutt likevel dra på høydesamling, ifølge ham fordi Skiskytterforbundet insisterte på at han måtte få lov til det på lik linje med de funksjonsfriske utøverne.

– Det der syns jeg går igjen nå, med Birgit. Når du må koble på andre nasjoner for å forberede deg mot det største mesterskapet, syns jeg det er en rar prioritering. Det er tøft av Birgit å ta dette nå, når det er ferskt og aktuelt. Jeg tror det er bra og riktig at det belyses.

– Har du opplevd annen forskjellsbehandling også?

– Ja. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er alt fra tilgang på ressurser, sponsorsamarbeid og fremheving der. Og ting som at det var et glid-prosjekt, hvor alt utstyret var til stede, men vi fikk beskjed om at det hadde ikke vi tilgang til, sier Ulset.

Olympiatoppens para-sjef Cato Zahl Pedersen er forelagt kritikken fra Ulset, og svarer i en SMS:

– Dette er langt utover mitt fokus nå. Det blir en evaluering etter OL og Paralympics.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø svarer imidlertid at Olympiatoppen i flere år har vært opptatt av økonomiske forskjeller i idretten.

<-Tore Øvrebø

Toppidrettssjef ved Olympiatoppen

– Mange norske toppidrettsutøvere opplever dessverre ressursknapphet i hverdagen, skriver Øvrebø i en e-post til VG.

– Dette er et problem som strekker seg langt utover paraidretten, og som Olympiatoppen og NIF har satt på dagsorden i flere år. De økonomiske forskjellene er dessverre store. Her har Olympiatoppens satsing på paraidretten og den rause stipendstøtten fra Stiftelsen VI En stiftelse som jobber med å sørge for like muligheter, blant annet for parautøverebidratt til et viktig løft til parasatsingen.

Les hele svaret fra Øvrebø/Olympiatoppen her:

Jeg er glad for å se at Nils-Erik sier han var en utøver som ble sett og hørt. Olympiatoppens mål er at alle utøvere skal ha like muligheter og bli lyttet til. Vi jobber etter skreddersøm for utøverne, og forsøker å møte hver enkelt utøvers behov uavhengig av kjønn, idrett og funksjonsnivå. Olympiatoppen arbeider etter en integrert modell, hvor alle utøvere, uansett bakgrunn, har en likeverdig plass i toppidrettsarbeidet og toppidrettsmodellen. Vi ser fram til at utøverne og trenerne som nå er i Paralympics, skal gi sine tilbakemeldinger og sin evaluering av Olympiatoppens rolle etter at lekene er over.

Mange norske toppidrettsutøvere opplever dessverre ressursknapphet i hverdagen. Dette er et problem som strekker seg langt utover paraidretten, og som Olympiatoppen og NIF har satt på dagsorden i flere år. De økonomiske forskjellene er dessverre store. Her har Olympiatoppens satsing på paraidretten og den rause stipendstøtten fra Stiftelsen VI bidratt til et viktig løft til parasatsingen.

Når det gjelder faglig kritikk knyttet til Pyeongchang og covid-lekene i Beijing, så er disse forholdene svart ut av Skiforbundet og Skiskytterforbundet i forbindelse med disse lekene. Det er Roforbundet som svarer ut trenerprioriteringene for Birgit Skarstein i OL og Paralympics, så imøteser vi i Olympiatoppen evalueringen av vårt bidrag til Paris-lekene når Paralympics er over.

Ulset sier det er forståelig at enkelte utøvere bruker oppmerksomheten i Paralympics til å sette lys på det de mener er urettferdig behandling.

– De sakene som dukker opp rundt Paralympics er egentlig gørret som ligger og lurer for mange i hverdagen. Det er interne kamper både med egne forbund og Olympiatoppen. Jeg jobber selv med para-strategien til daglig. Det var en festtale på Lillehammer da den ble presentert for to år siden, men vi må hele tiden trekke den frem, for det er lett at den blir glemt.

– Hvordan er det å være parautøver i Norge og satse mot Paralympics nå, tror du?

– Etter den saken her er jeg litt usikker. Jeg har følt at jeg var en utøver som ble sett og hørt, igjen sikkert fordi jeg var skikkelig heldig med forbundet mitt. Det løftet trodde jeg alle hadde fått, men nå er jeg litt usikker. Det viktigste forbundene kan gjøre er å lage trygge og gode muligheter for alle utøvere. Og ikke si at vi vet ambisjonene dine er høye, men det her syns vi er bra nok, sier Ulset, før han legger til:

– Jeg skulle likt å sett at de hadde gjort det samme andre veien – sagt før OL at nå skal vi kjøre alle ressursene våre inn på Paralympics, for Birgit er så god gullkandidat. Da skulle vi sett hvordan det hadde blitt tatt imot.

Foto: Geir Olsen / NTB

Roforbundet har svart på kritikken om Skarsteins oppladning. De mener det ikke stemmer verken at hun sto uten trener, eller at hun har finansiert sine egne trenere.

– Hun har finansiert Olaf Tufte sin deltagelse under Paralympics. Det har vært tre trenerressurser, inkludert Tufte, som var engasjert av Norges Roforbund før og under precampen i Italia som varte over fire uker, sa Morten Bergesen, viseprsident og leder for toppidrettsutvalget i Norges roforbund.

På spørsmål om selve finansieringen av Tufte, mener roforbundet at Skarstein tok den risikoen på eget ansvar.

– Norges Roforbund har begrensede ressurser og må som alle forholde seg til de økonomiske rammene vi har, og dette hadde vi ikke penger, eller behov for, etter vår sportslige vurdering for å nå målsettingen om medalje i Paralympics. At Birgit var av et annet syn tok hun konsekvensene av og engasjerte Olaf, sier Bergesen.

Etter at Skarstein kom med skarp kritikk av roforbundet på grunn av oppladningen til Paralympics, har det vært ordkrig mellom henne og forbundet.