Konflikten i Midtøsten ser ut til å ha spredd seg til verdens største gassfelt. Konsekvensene for energiprisene kan være enorme, forklarer råvareanalytiker.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Lørdag eskalerte konflikten mellom Iran og Israel ytterligere. Israel hevder de har kontroll over et større luftrom fra vest i Iran til hovedstaden Teheran, og Talsperson for det israelske militæret Effie Defrin sier at 70 kampfly brukte dette luftrommet til å angripe med enn 40 mål natt til lørdag.
Dette skjedde etter et droneangrep mot et rafineri i gigantfeltet South Pars i den persiske gulfen.
Ifølge Iranske medier var det en stor eksplosjon i Phase 14-området i gassfeltet. Det brøt ut en brann som senere ble slukket.
Ifølge Bloomberg stanset Phase 14 produksjonen midlertidig på en offshore-plattform som produserer 12 millioner kubikkmeter LNG om dagen. Råvareanalytiker Ole R. Hvalbye i SEB sier at selv om det kun var en midlertidig stans, blir han bekymret for konsekvensene.
– Jeg reiser meg i stolen fordi størrelsesordenen her er voldstom. Feltet alene står for neste 20 prosent av globale gassreserver. Det er ikke ubetydelig.
En femtedel av verdens gassreserve
Gigantfeltet South Pars ligger inne i den persiske gulfen. Iran eier en tredjedel, og Qatar eier to tredel av feltet.
Iran benytter seg av store mengder gass selv, forteller Hvalbye, men likevel eksporteres mye av produksjonen på gigantfeltet sjøveien – gjennom Hormuzstredet som beveger seg mellom De forente arabiske emiratene og Iran. Fredag kom det rapporter om at Israel vurderte om de skulle stredet.
Om konflikten nå eskalerer til et nivå der Qatar og deres produksjon påvirkes, sier Hvalbye konsekvensene vil merkes i hele verden.
– Den kortsiktige nedstengningen vi ser nå har ikke voldsomme konsekvenser, men konflikten flyttes til persiagulfen, til felt som er delvis eid av Qatar, det gjør at vepsebolet blir mer dramatisk, sier han.
Alt henger sammen
Om lag 22 prosent av verdens globale produksjon av naturgass (LNG) beveger seg gjennom Hormuzstredet. Iran har liten eksportkapasitet selv, men Qatar sender skip til Østen, der naturgass selges til land som Kina, Sør-Korea, India og Japan, sier Hvalbye. Noe av gassen går også til Europa.
Selv om produksjonen i Midtøsten ikke skal hovedsakelig til Europa, henger det globale gassmarkedet så tett sammen at en prisøkning i Østen vil slå tydelig ut i Europa forteller analytikeren.
– Om prisene går opp i Kina, vil LNG-prisene i Europa også gå opp. Det er en-til-en-forhold. Og hva skjer da? Jo, om LNG-priser i Europa går opp, da går gassprisene i Europa også opp, sier han.
Deretter vil følgende skje: Gassprisen er såkalt marginalpris for strøm i Europa. Med andre ord vil strømprisen på kontinentet gå opp. Og Norge er som kjent koblet på strømprisene i Europa, så da vil strømprisen her hjemme også gå opp.
– Så dette er ikke en hyggelig beskjed, sier Hvalbye.
Han er nå spent på reaksjonen på energiprisene. De vil komme først over helgen.
– De skal nok opp, men spørsmålet er hvor mye. Det er klart, gass er supervolatilt, prisene svinger veldig mye. Men om Qatar nå risikerer å ikke få sendt LNGn sin, forventer jeg en stor reaksjon, sier han.