Raser etter dopingskred: – Enormt skummelt og skuffende

Flere medaljevinnere og store navn har blitt dopingutestengt rett før VM i Tokyo, som startet denne helgen. Funker antidoping-arbeidet?

Fred Kerley er en av flere store stjerner som har brutt dopingreglene. Foto: Ashley Landis / AP / NTB

• Herman Folvik
• Bjørn S. Delebekk (foto)

Oppdatert søndag 14. september kl. 00:22

– Doping er åpenbart et problem, det har det vært lenge. Friidretten har vært en av verstingene. Det er så mange små miljø i idretten vår – fra så veldig mange ulike land med så forskjellige motivasjoner. Det er en veldig kompleks problemstilling som ser ut til å være nesten umulig å få grep om, sier Karsten Warholm, regjerende verdensmester på 400 meter hekk, til VG.

Diribe Welteji (OL-sølv i fjor på 1500 meter for kvinner), Erriyon Knighton (VM-sølv i 2022 på 200 meter for menn) og Raven Saunders (OL-sølv i 2021 i kulestøt for kvinner) har blitt utestengt de siste dagene.

• Få full oversikt over VM i friidrett som pågår nå: Program og sendeskjema

Det er bare et par måneder siden Ruth Chepngetich (verdensrekordholder på maraton for kvinner) og Fred Kerley (VM-gull på 100 meter i 2022) led samme skjebne.

– Jeg vil påstå at det har blitt steppet veldig opp med testing de siste fem-seks årene. At folk blir tatt, tyder på et system som tester mange. Men friidretten har et stort problem og vil nok ha det videre, sier Warholm.

Han tror jukserne ligger et steg foran de som jakter dem.

– Historisk har de alltid gjort det, sier Warholm.

Karsten Warholm. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Amalie Iuel, som også løper 400 meter hekk i VM, irriterer seg over nyhetene.

– Jeg blir trist når folk tas, for det betyr at folk fortsatt doper seg. Men samtidig glad, for det er en skremsel for andre juksere forhåpentligvis. Det virker som det er flere som driver med doping og slipper unna. Det er enormt skummelt og skuffende, sier Iuel og fortsetter:

– Vi driver med idrett på veldig høyt nivå og det er små marginer. Da er det skikkelig urettferdig når folk driver med juks. Jeg håper at man strammer inn enda mer og klarer å utvikle teknologi som gjør at man får tatt flere. Det er så ufyselig.

– Hva tror du om testteknologien, er de gode nok til å avdekke juks? Er du trygg på at konkurrentene i VM er rene?

– Umulig å si. Men man ser at nivået på alle øvelsene nesten er blitt skyhøyt. Det er ikke godt å si hva det skyldes. Man blir mer og mer spesialisert innenfor øvelsene, men jeg håper at man utvikler teknologi som gjør at juksemakerne ikke tør lenger.

Iuel innrømmer at hun kan bli skeptisk iblant.

– Det kommer til et punkt der man ser et skikkelig godt resultat i idretten og egentlig har lyst til å juble, men blir tenkende «hmm, er det sånn at jeg blir lurt nå? Eller var det et oppriktig godt resultat?». Det er skikkelig kjedelig at man får den følelsen, sier Iuel.

Karsten Warholm, Amalie Iuel og Leif Olav Alnes. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Thomas Capdevielle er leder for testavdelingen i Athletics Integrity Unit (AIU), en uavhengig enhet under Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) med ansvar for antidoping og andre integritetsspørsmål i sporten.

– Jeg har vært i bransjen i over 20 år, og mener situasjonen har bedret seg betydelig. WA investerer nå langt flere ressurser i dette, spesielt etter den russiske dopingskandalen.den russiske dopingskandalen.Den russiske dopingskandalen avdekket et statlig organisert system for systematisk doping av utøvere, der myndigheter og antidopinglaboratorier bidro til å manipulere prøver for å skjule omfattende juks. Skandalen førte til at Russland ble utestengt fra en rekke internasjonale mesterskap, inkludert OL, og utløste store reformer i internasjonalt antidopingarbeid. Friidretten stengte dem helt ute i 2015. Da jeg startet, var vi fem ansatte. Nå er vi over 40, sier Capdevielle til VG.

I OL-året 2024 utførte de 13.428 dopingtester på 3747 utøvere fra 139 ulike nasjoner.

I VM i Tokyo deltar rundt 2200.

Testhyppigheten er større i friidrett enn andre idretter, hevder Capdevielle.

– Men vi er ikke fornøyde. Bare to prosent av prøvene er positive, men vi tror flere utøvere doper seg, og at mer bør gjøres for å avsløre dopere som historisk sett har hatt en dypt negativ innvirkning på friidretten.

Foto: THOMAS SAMSON / AFP / NTB

Norge har en gylden generasjon i friidrett nå, og Capdevielle er trygg på samarbeidet med Antidoping Norge.

Slik er det ikke med alle andre nasjoner.

– Det er store forskjeller mellom nasjonale antidoping-organisasjoner, og vår rolle er også å fylle det gapet. På samme nivå, mellom en norsk utøver og en utøver fra et land med et mindre robust nasjonalt antidopingprogram, vil vi velge den sistnevnte til å ta en test. Det er en viktig del av vår rolle i AIU å fylle dette gapet og sikre like konkurransevilkår i store friidrettsarrangementer, sier Capdevielle.

Hajo Seppelt er en anerkjent journalist fra Tyskland, kjent for dokumentarer som avslører doping i idretten. Han mener antidopingsystemet i friidrett er blitt bedre de siste årene og roser AIU.

– Når flere dopede utøvere blir tatt, viser det på den ene siden at det fortsatt finnes en betydelig utbredelse av doping. På den andre siden er mitt inntrykk at kontrollsystemet, i hvert fall i noen land, ikke er så ille lenger. For eksempel indikerer det høye antallet langdistanseløpere som har testet positivt i Kenya at dopingtestene er langt mer effektive enn tidligere, sier Seppelt.

Den tyske Hajo Seppelt har rystet mange med sine dopingavsløringer. Foto: FABRICE COFFRINI / AFP / NTB

I Afrika og særlig Kenya har det vært mye doping. Der kan løpingen være en av få veier ut av ekstrem fattigdom. Siden 2017 har rundt 130 kenyanske løpere testet positivt, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det internasjonale friidrettsforbundet truet faktisk med å utestenge Kenya dersom regjeringen i landet ikke gikk med på å bruke 250 millioner norske kroner på å bekjempe doping. 

Ruth Chepngetich (Kenya) satte verdensrekord i maraton før hun ble tatt for doping. Foto: Patrick Gorski / Reuters / NTB

Hajo Seppelt mener det er helt umulig å vite hvor mange av utøverne i Tokyo som faktisk jukser.

– Det finnes fortsatt store smutthull i antidopingen i mange land – få tester, ingen uavhengig testing, en kultur for doping, manglende åpenhet i antidopingspørsmål, udetekterbare dopingsubstanser udetekterbare dopingsubstanser Stoffer som er designet for å forbedre prestasjoner, men som er vanskelig å oppdage med vanlige dopingtester.og metoder, og så videre. Det kan aldri gis noen garanti for en dopingfri friidrett, sier Seppelt og legger til:

– At det bare er noen få positive tester i Tokyo, beviser slett ikke at konkurransen er nesten ren. Vanligvis jukser ikke dopere under selve konkurransen – de doper seg måneder i forveien, i treningsperioden.

Maryna Bekh-Romantsjuk hoppet på Bislett i 2023. I år ble hun tatt for doping. Foto: Terje Pedersen / NTB

Kenyaneren Sabastian Sawe, ranket som verdens beste maratonløper, er så lei av å bli mistenkt for doping at han har blitt med på et spesielt antidopingprogram i samarbeid med AIU som innebærer 25 uanmeldte tester de siste to månedene før han løper Berlin Marathon.

– Jeg er lei av å lese hva folk skriver i pressen og på sosiale medier. Det er alltid tvil eller anklager når utøveren er kenyaner. Jeg erkjenner imidlertid at doping er et stort problem i vårt land. Vi kan ikke benekte dette eller unngå temaet, sier Sawe i en pressemelding.

Han er i samme treningsgruppe som 1500 meter-kometen Phanuel K. Koech (les om VGs møte med ham her) ledet av den italienske treneren Claudio Berardelli.

– Jeg mener vi alle må kjempe mot det som har blitt som en kreftsvulst for kenyanske utøvere. Ved dette antidoping-prosjektet håper jeg ikke bare å være et eksempel for andre utøvere, men også at folk virkelig vil forsøke å ta tak i problemet og finne varige løsninger. Først og fremst vil jeg bevise at jeg er ren når jeg stiller til start, og at resultatene mine ikke trekkes i tvil bare fordi jeg er kenyaner, sier Sawe.

Sabastian Sawe etter seieren i London Marathon i april. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB