PST etterforsker 37 mulige sanksjonsbrudd

Tolletaten har avdekket flere forsøk på å importere varer til Russland via land som ikke er underlagt sanksjoner.

PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Totalt 37 saker som gjelder brudd på Ukraina-forskriften er per i dag til etterforskning av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I tillegg kommer ett tilfelle av mulig brudd på eksportkontrolloven, opplyser leder Nina Bakken for påtaleseksjonen i PST til E24.

– I hovedsak gjelder det ulike varetyper som enten eksporteres eller importeres til eller fra Norge, sier Bakken.

Hun ønsker ikke å gå konkret inn på hva de ulike sakene gjelder, men sier på generelt grunnlag at det er stort spenn i sakenes alvorlighetsgrad.

– Fra ganske små til ganske omfattende saker, sier Bakken.

UD og Tolletaten anmelder

I mai i fjor hadde om lag 20 saker vært til etterforskning av PST. Noen av disse er blant de 38 sakene som etterforskes i dag, opplyser Bakken.

Andre er enten henlagt eller kommet til påtaleavgjørelse.

Bakken ønsker ikke å gå inn på resultatet i enkeltsaker, eller eksakt hvor mange bedrifter som er under etterforskning.

Nina Bakken, leder for påtaleseksjonen i PST. Bildet er fra 2015, da Bakken var politiadvokat i Oslo politidistrikt. Foto: Frode Hansen / VG

Det er Utenriksdepartementet (UD) som har ansvaret for den juridiske oppfølgingen av Ukraina-forskriften og eksportkontrolloven.

Dersom de avdekker brudd på sanksjonene, blir sakene anmeldt til PST etter en konkret vurdering. UD bekreftet overfor E24 i fjor at de hadde anmeldt «noen saker» til PST etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Ifølge PST er det imidlertid Tolletaten som står for de fleste av anmeldelsene.

Ferske tall Tolletaten har delt med E24, viser at de har gått til 16 anmeldelser for sanksjonsbrudd per utgangen av september. For 2023 endte antallet på 17.

– Ser vi på tallene, er de i beste fall stabile, men med en prognose om en økning i forhold til 2023, skriver avdelingsdirektør Åge Skår i en e-post.

En anmeldelse fra dem kan omfatte flere tilfeller av samme type feil, uført av samme aktør. Tolletaten mener samtidig at mange av anmeldelsene kunne vært unngått dersom avsenderne hadde satt seg bedre inn i sanksjonsregelverket.

Har avdekket forsøk på omgåelser

De ser forbedringsrom på to områder, skriver Skår: Å kjenne sin vare og å kjenne sin kunde.

For egne varer gjelder det å vite varenummeret og undersøke om det er underlagt sanksjoner.

– Deretter må en forstå varens ulike bruksområder for å kunne gjøre en vurdering av om varen kan være et attraktivt produkt for land som er underlagt sanksjoner.

Når det gjelder å kjenne sine egne kunder, har Tolletaten avdekket flere forsøk på omgåelseromgåelserForsøk på å eksportere eller importere varer via tredjeland som ikke er sanksjonert, selv om varen skal til eller kommer fra sanksjonerte land., opplyser Skår.

– Det er viktig at norske bedrifter har et bevisst forhold til hvem som forsøker å kjøpe en vare, og hvem denne aktøren eventuelt representerer.

– Tolletaten har avdekket flere tilfeller hvor varer omfattet av sanksjoner er bestilt fra firma i land som ikke er underlagt sanksjoner, men hvor våre undersøkelser har vist at varene er ment videresendt til sanksjonert land.

Skår understreker at norske firmaer må ta hensyn til omgåelsesproblematikken, og at det stilles krav til at det er gjort grundigere vurderinger på hva som er en vares reelle sluttdestinasjon.

UD har fått oversendt en rekke spørsmål om de mulige sanksjonsbruddenesanksjonsbruddeneBrudd på Ukraina-forskriften, som trådte i kraft i 2014 og har blitt utvidet en rekke ganger etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022. som PST etterforsker.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) skriver i en e-post at de får mange flere henvendelser enn før fra næringslivet, som ønsker veiledning om hvordan regelverket skal forstås.

– Selv om det er vår erfaring at de fleste norske aktører kjenner til regelverket, ser vi at det er et behov for veiledning knyttet til omgåelser av sanksjonene via tredjeland. Dette er krevende for både næringslivet og myndigheter, skriver han.

– Forsøk på omgåelser kan være vanskelige å avdekke. Omgåelser er også noe vi jobber for å unngå, sammen med våre internasjonale partnere.

14 sanksjonspakker

Både EU og USA har innført omfattende sanksjoner mot Russland som en reaksjon på den ulovlige aggresjonskrigen mot Ukraina.

Norge har sluttet opp om alle sanksjonspakkene fra EU, med noen nasjonale tilpasninger.

Senest i starten av oktober i år ble en ny sanksjonspakke innført i norsk rett. EUs 14. sanksjonspakke var rettet mot sektorer som energi, finans, transport og handel.

– Sanksjonene skal ramme finansieringen av Russlands ulovlige krigføring i Ukraina, og det er derfor viktig at forsøk på omgåelse av regelverket slås ned på, sa utenriksminister Espen Barth Eide i forbindelse med innføringen av de nyeste sanksjonene.

I september 2022 skrev E24 at norsk eksport til Russland økte etter invasjonen. Det viste en sammenstilling av SSB-tall i en rapport fra analyseselskapet Corisk.

Ifølge rapporten var Norge det landet i Norden som opprettholdt mest av handelen med Russland.

I februar i fjor oppga Utenriksdepartementet at handelen mellom Norge og Russland hadde falt kraftig.