Professor reagerer på ordbruk: Studenter kaller universitetet for «skole»

Denne uken begynner flere titalls tusen studenter på høyere utdanning for første gang.

Men hva slags forhold har de egentlig til hva et universitet er?

Ved OsloMet sine lokaler på Frydenlund, sitter en gjeng studiekamerater – eller – som de selv sier:

– Jeg vil si at det er klassen vår. Hva annet skal man si? Forelesningsgruppa? spør student Linus Eggen Vinge

De fleste NRK kommer i prat med, kaller seg riktignok studenter, og ikke elever. Men det er fort gjort å si feil, forteller de.

– I går skulle jeg skrive et innlegg til en faddergruppe, og da jeg skrev jeg «alle elever møtes ...», sier en litt lattermild Anniken Lorentzen.

Amalie Lindland sier hun ville kalt forholdet mellom foreleser og student for et «lærer-elev»-forhold, og kaller i farta OsloMet for en skole.

– Jeg tror det er litt vane også, det er andre dagen min som student.

«I morgen kommer jeg ikke på skolen, for jeg må jobbe»

Professor Dag O. Hessen kan bekrefte holdningen til studentene.

– Man hører setninger av typen: «I morgen kommer jeg ikke på skolen, for jeg må jobbe», sier han.

Han har også vært kritisk til begrepsblandingen i universitetsavisa Khrono.

– Hva er det som egentlig er så farlig om man sier «skole» istedenfor universitet? Handler dette mest om elitisme?

– Nei, og man kan godt si at det ikke spiller noen rolle hva man kaller det.

– For meg handler dette om at det reflekterer et annet syn på hva universitetet er. At det bare er en forlengelse av den skolen man alltid har gått på, legger han til.

Hessen mener unge kan få en forventning til at universitetet bare er nok et pliktløp hvor de blir fortalt hva de skal gjøre.

– Universitetet skiller seg fra en skole ved at man tar mer ansvar, er mer nysgjerrighetsdrevet, og at man stiller spørsmål og diskuterer, istedenfor å få lekser og gjøre plikter.

Kaller seminarrom for klasserom

Hessen er ikke alene om å se en endring i språkbruken til elevene. Nei, vent: studentene!

Også professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet reagerer på at flere studenter tar med seg «skolespråket» inn i akademia.

Og hans eget universitet er ikke så veldig strenge på dette skillet selv.

Her kalles nemlig seminarrom for klasserom. Og forelesere får beskjed om å finne en klassetillitsvalgt.

– Det er en følelse av at denne type ordbruk er ganske sentralt på OsloMet, sier Mamelund.

Det er ikke mer enn syv år siden OsloMet gikk fra å være høgskole til universitet. Dette kan henge igjen i språkbruken, mener han.

Men nå som de har blitt et universitet bør de gå inn i sin nye identitet med hud og hår, mener han.

– Hvorfor skulle vi bli et universitet i 2018 hvis det ikke skulle være den forskjellen? Da kunne man like gjerne fortsatt sånn som det var.

– Skal være et elitestempel

Dag O. Hessen tror endringen i studentenes språkbruk kan handle om at stadig flere studerer, og at det er en holdning om at man «må» studere for å få seg en jobb.

Han peker også på at en rekke høgskoler har blitt gjort om til universiteter de siste årene.

– Det er med å dra dette i samme retning, og gjør universitetene mer og mer lik en vanlig skole.

Han forstår at han kan bli oppfattet som snobbete av noen.

– Men det skal være litt elitestempel ved det å være student. I god forstand, altså, sier Hessen.