Professor med kraftig advarsel mot høydemasker

Jostein Hallén (68) er dypt bekymret og advarer norske idrettsutøvere mot å bruke høydemasker.

ADVARER: Professor Jostein Hallén mener bruken av høydemasker, som denne fra selskapet Altitude Zonek, er farlige å bruke. Foto: Robert S. Eik/VG og faksimile fra Altitude Zone

• 

• Anders K. Christiansen

Oppdatert torsdag 22. januar kl. 18:40

Det kommer frem i en kronikk skrevet av den erfarne professoren ved Norges idrettshøgskole.

– Bruk av simulert høyde i form av et telt eller rom er ikke farlig. Det er derimot bruken av en høydemaske. Den nyansen har ikke kommet godt nok frem i media, sier Hallén til VG i dag.

For fem år siden var Jostein Hallén blant dem som gikk på talerstolen da norsk idrett diskuterte om forbudet mot bruk av simulert høyde skulle fjernes.

Idrettstinget lyttet til idrettsfysiologen: Det å bruke høydetelt ble atter en gang lov for norske utøvere. Høydemasker var aldri et tema.

– Jeg advarte ikke mot bruk av slike masker, fordi jeg tenkte at det ikke var aktuelt, sier Hallén.

– Det vi diskuterte var hvordan simulert høyde kunne erstatte reiser til høyden. Der spiller masker ingen rolle, legger han til.

Sivert Guttorm Bakken

Det har gått fire uker siden skiskytteren Sivert Bakken ble funnet død på hotellrommet sitt på 1800 meters høyde i Italia. Bakken hadde på seg en høydemaske da han ble funnet. Denne var ifølge VGs opplysninger stilt inn på en høyde tilsvarende 7000 meter over havet.

Det er ikke fastslått noen sammenheng mellom dødsfallet og bruken av masken.

Jostein Hallén understreker også dette. Han reagerer derfor på at enkelte har benyttet den tragiske hendelsen til å angripe vedtaket fra 2021.

Hallén føler likevel på at det ikke ble advart mot å bruke høydemasker den gangen.

– Det er ikke trygt å bruke maske uten nøye kontroll, altså at det er flere i rommet. Dersom en utøver besvimer eller ramler med en maske som har så lavt oksygennivå, så kan det bli fatalt. Derfor bør man ikke eksperimentere med dette på egen hånd. Og trening der man trenger en lege for å overvåke deg, er generelt noe man bør holde seg unna, sier professoren.

Han mener høydetelt, eller høyderom, er noe helt annet.

– De fleste generatorene som er i bruk kan gi luft med oksygeninnhold tilsvarende 3000–3500 meter over havet. I praksis betyr det at man ikke kommer høyere enn 2500 meter over havet, fordi man er avhengig av lufting for å opprettholde et levelig miljø i teltet eller rommet. Det er også en slik høyde som er vist kan gi en effekt. Vetle Sjåstad Christiansen sa det godt i VG: Vinningen går opp i spinningen. Det er rett og slett mye styr, og det har liten effekt. Det er jeg helt enig i og anbefaler derfor å kutte ut simulert høyde. Men det er ikke farlig.

– Er det ikke rart at norsk idrett ikke foretar seg noe? Bør man ikke kartlegge omfanget av bruken av dette utstyret?

– Det kan man godt gjøre, men jeg er mest opptatt av at man slutter å bruke det, sier Jostein Hallén.

I kronikken han har skrevet i VG, gjør professoren det klart at han ikke vil mene noe om hvorvidt norsk idrett igjen bør forby generell bruk av simulert høyde.

«Men én ting er klart: det bør gis en sterk advarsel mot å bruke disse maskene», skriver han.

VG har konfrontert toppidrettssjef Tore Øvrebø med Halléns advarsel.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Øvrebø innleder med å si at Olympiatoppen har frarådet bruk av all simulert høyde inntil videre. Han understreker også at høydemasker vurderes som en høyere risiko enn bruk av høydetelt eller høyderom.

«I Olympiatoppens faglige gjennomgang på nettsidene omtales trening med høydemaske, og det påpekes blant annet at motstand i maske og slangesystem kan oppleves som ubehagelig eller klaustrofobisk, samt at kontrollen av faktisk «høyde» kan være upresis», skriver Øvrebø i en e-post til VG.

Ifølge toppidrettssjefen bygger retningslinjene for bruk av simulert høyde på det Idrettstinget vedtok i 2021, samt de faglige vurderingene til Olympiatoppen.

Der heter det blant annet at utøvere ikke anbefales å benytte simulert høyde uten oppfølging av fagpersonell, og begrunnelsen for bruk skal være grundig vurdert ut fra et helhetlig perspektiv.

«Ved en slik faglig oppfølging og rådgivning ville bruk av høydemaske blitt frarådet grunnet potensielle sikkerhetsmessige forhold ved bruk uten tett faglig oppfølging, utfordringer knyttet til ubehag og kontroll av hypoksibelastning, samt manglende dokumentasjon for prestasjonsfremmende effekt», skriver Tore Øvrebø.