«Profesjonelle fredsforhandlere» – slik skulle seksualforbryteren hjelpe Rød-Larsen

En overgrepsdømt milliardær og en tidligere norsk diplomat. Jeffrey Epstein og Terje Rød-Larsen samarbeidet tett over mange år, viser Epstein-filene.

Samarbeidet hadde greiner langt inn i diplomatiet og noen av verdens mest sentrale konflikter.

La oss starte i 2011.

Epstein hadde noen måneder tidligere sonet ferdig en dom for overgrep. Og Midtøsten stod i brann.

Den amerikanske forretningsmannen så muligheter:

I 2011 startet den arabiske våren. Det var store demonstrasjoner i en rekke land. Flere statsledere ble veltet.

Dette skapte behov for fredsforhandlinger. FN framsto som partiske etter å ha involvert seg i Libya, mente seksualforbryteren.

Det var her Rød-Larsen og tankesmien hans International Peace Institute (IPI) kom inn i bildet.

Terje Rød-Larsen og kona Mona Juul etterforskes av Økokrim for grov korrupsjon og medvirkning til dette.

Bakgrunnen er hjelpen Epstein-filene viser at ekteparet kan ha fått fra milliardæren og seksualforbryteren. De nekter straffskyld.

– Betaler ganske mye penger

Hvorfor skulle Rød-Larsen og Epstein samarbeide på verdensscenen?

Rød-Larsen og Juul var sentrale i Oslo-avtalen, som på 1990-tallet ble ansett som et gjennombrudd i fredsarbeidet i Midtøsten.

Siden den gang jobbet Rød-Larsen, som president i tankesmien IPI, opp mot statsledere og myndighetspersoner i en rekke land i Midtøsten. Ofte med Epstein som medhjelper.

Nettverket Rød-Larsen bygde opp over år, hadde stor verdi. Dette ble trukket frem i lydopptak mellom Epstein, Larry Summers og Ehud Barak.

Barak er tidligere statsminister i Israel. Summers var finansminister i USA under Bill Clinton.

De diskuterer mulighetene for å starte et konsulentselskap sammen med nordmannen.

– For å gi dem strategiske råd om makroøkonomi, finans, sikkerhet og internasjonale relasjoner, sier Barak.

Barak sier de kan sikte seg inn mot hovedsakelig ledere i autokrati.

– Å gi dem raske, intelligente råd er verdt penger. Tenk på land som Kasakhstan. Slike land betaler ganske mye penger, sier Barak.

Senere i samtalen forteller Epstein at Terje skal til New York.

– Jeg tenker som følger: Start sammen med Terje å tenke på en struktur og type tjenester, sier Barak.

Epstein skyter inn et «Yes», før Barak fortsetter.

– Vi må se på en forretningsmodell og hvordan vi tjener penger på det.

Samtalen var i midten av februar i 2013.

Terje Rød-Larsen sier via sin forsvarer, John Christian Elden, at selskapet ikke ble opprettet. Men det som er klart er at de tjente penger sammen.

VG har også omtalt deler av dette lydopptaket.

100.000 dollar

17. september samme år får Epstein en påminnelse i kalenderen sin. Der dukker et av landene de diskuterte opp:

«Ehud, Reid Weingarten, Terje, Larry Summers, Waheed, Mongolia, Outara, Olivier»

På bilder i Epstein-filene er Terje Rød-Larsen og Ehud Barak rundt Epsteins middagsbord.

Med på middagen var også daværende president av Mongolia, Tsakhiagiin Elbegdorj.

Senere samme år ble «Mongolian Advisory Board» opprettet av IPI. Formålet var å gi råd til presidenten av Mongolia for hvordan man kunne gjøre landet mer demokratisk.

Rød-Larsen skulle gi råd om å bygge Mongolias profil, viser Epstein-filene. Tidligere statsminister Kjell-Magne Bondevik skulle også skissere råd, basert på den norske velferdsmodellen. Han ble spurt av Rød-Larsen om å bidra, sier han til NRK.

– Jeg hadde ingen kontakt med Epstein om dette annet enn at vi begge var på telefon med dem som var i Davos på møtet, uttaler Bondevik i en e-post.

Epstein, som kom med finansielle råd, understreket på sin side at Mongolia måtte se på hele landets finanspolitiske strukturer.

Både Bondevik, Epstein og alle de andre medlemmene av rådet fikk en årlig utbetaling på 100.000 dollar fra Mongolia, ifølge interne IPI-dokumenter. Det skriver Dagens Næringsliv.

– Det fant sted et møte hvor de nevnte personene deltok sammen med representanter fra mongolske myndigheter, og IPI mottok 100.000 dollar for et rådgivende panel i forbindelse med Mongolia. Terje Rød‑Larsen mottok ikke noen personlig betaling, sier forsvarer Elden i en e-post til NRK.

Midtøsten-middag hos Epstein

Det er ikke bare Mongolia som var tema i Rød-Larsen og Epsteins korrespondanse. Midtøsten er også ofte nevnt.

Rød-Larsen har gjennom flere år sendt Epstein hyppige oppdateringer om Midtøsten.

Flere av dokumentene Epstein mottok var merket som konfidensielle. Blant disse var et konfidensielt dokument fra FN, ifølge Dagens Næringsliv.

Særlig aktører fra Gulf-landene dukker hyppig opp i Epstein-filene, i samtaler om både fred og forretning:

• Epstein diskuterte det Saudi-Arabiske oljeselskapet Aramcos notering på børsen, ofte med Rød-Larsen på kopi
• Han forsøkte også å råde myndighetspersoner i Qatar i flere omganger. Blant annet rådet han dem til å normalisere forholdet til Israel, for å slik bedre forholdet til USA

I korrespondanse mellom Rød-Larsen og Epstein fra 2017 planlegger de å samle flere verdensaktører rundt middagsbordet til Epstein.

Bakteppet FNs generalforsamling i New York i 2017, som bringer ledere fra verdens fjerneste hjørner til storbyen.

Flere av gjestene representerte Gulf-statene, Land som de siste tiårene har jobbet for å øke sin globale innflytelse og anseelse.

På forslaget til gjesteliste som Rød-Larsen sendte Epstein, sto blant annet Saudi-Arabias daværende utenriksminister Adel Jubeir, Khalid al Khalifa fra Bahrain og daværende utenriksminister Abdullah bin Zayed i Emiratene.

NRK kjenner ikke til om middagen faktisk fant sted, eller hva temaet for middagen skulle være.

Forsvarer Elden skriver at Rød-Larsen viet sin karriere til internasjonalt fredsarbeid.

– Det å legge til rette for dialog mellom parter var kjernen i hans oppgave i IPI. I ettertid har han tatt selvkritikk for sin kontakt med Epstein, gitt det som senere ble kjent om ham.

I 2020 fortalte Rød-Larsen selv om sin rolle i Abraham-avtalen, som skulle normalisere forholdet mellom Israel og flere arabiske land, i det samme tidsrommet.

– Jeg har brakt utenriksministeren i De forente arabiske emirater, den israelske statsminister, utenriksminister og president sammen i New York over flere år. Det er noe av bakgrunnen for undertegningen som fant sted i Det hvite hus, sa Rød-Larsen til NRK den gangen.

Nå sier Rød-Larsen, gjennom forsvarer Elden, at han aldri har involvert Epstein i fredsprosesser han jobbet med.

– Rød‑Larsen har i enkelte sammenhenger diskutert og lyttet til Epstein, slik han også gjorde med mange andre personer. Epstein har likevel aldri hatt noen rolle i – eller vært involvert i – fredsprosesser Rød‑Larsen arbeidet med. Han hadde heller ingen som helst tilknytning til arbeidet som bidro til grunnlaget for Abraham‑avtalen, skriver Elden til NRK.

«Terje in Riyadh»

Informasjonsflyten går i alle retninger i Epstein-filene. Blant de mektige amerikanerne i Epsteins nettverk, er Steve Bannon. Bannon var sjefstrateg for Donald Trump i 2017, men måtte fratre raskt.

Gjennom 2018 blir forholdet deres stadig tettere, og Rød-Larsen involveres i relasjonen. Praten går i politikk, og Midtøsten er også tema.

MBZ kan referere til Abu Dhabis emir, Mohammed bin Zayed al Nahyan.

Bannon holdes i lupen angående Rød-Larsens gjøren og laden. Blant annet informeres han av Epstein om at Rød-Larsen skal møte den emiratiske ambassadøren.

«Jeg har ikke sagt noe men visste ikke om du kanskje vil møte/snakke med Terje», skriver Epstein. Det er uklart om et møte eller samtale fant sted.

I mai 2018 videreformidler Terje Rød-Larsen informasjon fra en samtale med den daværende lederen for WB, en forkortelse for Verdensbanken.

Rød-Larsen kan fortelle at Saudi-Arabia vil ta over som formannskap for G20 etter Japan, og at de ønsker at Verdensbanken og IPI skal hjelpe dem.

ABZ kan referere til Abdullah bin Zayed Al Nahyan, som er utenriksminister i Emiratene.

Bannon informerer noen måneder senere Epstein om at MBS, en forkortelse ofte brukt for Mohamed Bin Salman, skal møte «våre venner» for samtaler.