Prisveksten kan avlyse USA-rentekutt: – Kommer til å snu

Amerikanerne begynner å se de første tegnene til Donald Trumps tollsatser i økonomien, mener seniorstrateg. Derfor er ikke rentekuttet i september hugget i stein.

Kunder handler i en butikk på Manhattan i New York. Foto: SPENCER PLATT / AFP / NTB

Rentemøtet i USA er unnagjort, og nå venter flere viktige amerikanske nøkkeltall mot slutten av uken.

Først ut er prisveksten, med ferske PCE-tall torsdag ettermiddag. Dette er Federal Reserves foretrukne måte å måle inflasjonen.

Helt siden Donald Trump begynte å innføre og true med tolløkninger, har det vært knyttet spenning til når og i hvor stor grad man ville se en effekt av toll på prisveksten.

Presidenten har landet stadig flere tollavtaler de siste ukene inn mot fredagens frist. Søndag fikk EU sitt tollsvar, som endte med en generell toll på 15 prosent.

– Nå ser vi de første klare tegnene av tollsatsene i inflasjonen, men dette har Fed lagt til grunn. Det blir mer spennende å se de to neste inflasjonsrundene inn mot september, sier Sparebank 1 Markets-strateg Dane Cekov til E24.

Seniorstrateg i Sparebank 1 Markets, Dane Cekov. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Ventet økning

I mai økte PCE-inflasjonen til 2,3 prosent, opp fra 2,1 prosent måneden før. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra prisene på energi- og matvarer, kom inn på 2,7 prosent.

Nå ser analytikerne for seg at prisveksten skal øke videre til 2,5 prosent, og at kjerneinflasjonen holder seg på 2,7 prosent, ifølge Bloombergs undersøkelse blant økonomer.

– Basert på KPIKPIPrisveksten i USA beregnes hovedsakelig med to forskjellige metoder. Den ene er Personal Consumption Expenditures Price Index (PCE), mens den andre er konsumprisindeksen (KPI). Begge deler følges med på, men sentralbanken foretrekker PCE.- og PPIPPIProdusentprisindeksen-tallene som allerede har kommet, har vi ganske god kontroll over hva som venter oss i dag. Selv om dette tallet er Feds favoritt, er det ikke særlig mye spenning knyttet til det, sier Cekov.

Inflasjonstallet Cekov snakker om, KPI, kom i juni inn på 2,7 prosent, med en kjerneinflasjon på 2,9 prosent.

– Mindre nedsiderisiko

Det vil ta flere måneder før Fed virkelig ser hvordan tollene vil påvirke inflasjonen, påpeker sjefstrategen.

Cekov mener at amerikansk økonomi er godt rustet, og at tollsatsene trolig ikke vil påvirke like mye som man fryktet tilbake i april.

– Nøkkelordet her er oversikt. USA har landet flere tollavtaler, og bedriftene kan sånn sett planlegge litt mer. Det betyr mindre nedsiderisiko for økonomien, noe som igjen vil bety mindre sjanse for kutt. Summen av dette vil gjøre at økonomien vil kunne vokse, men i mindre tempo enn tidligere.

Strategen mener vi vil se mer av at et vi vil se mer av bedriftene ikke kan ta hele kostnaden selv, altså at kostnadene fra toll videreføres til forbrukerne. Hittil har mange solgt fra varelager som var fylt opp før tariffene var på plass.

Cekov mener at den stort sett avtagende inflasjonen nå kommer til å snu.

– Inflasjonen, både KPI og PCE, har nærmet seg to prosent i flere måneder på rad. Men i månedene som kommer, må vi legge til grunn at kjerneinflasjonen kan nærme seg tre prosent igjen. Nedgangen vi har hatt, kommer til å snu.

Holdt renten i ro

Onsdag kveld valgte USAs sentralbank (Fed), som ventet, å holde styringsrenten uendret i intervallet 4,25 til 4,50 prosent.

Men to av medlemmene i komiteen som setter renten, stemte imot avgjørelsen. De ville heller ha rentekutt.

Sentralbanksjef Jerome Powell har gjentatte ganger i vår og sommer snakket om at sentralbanken avvente før de foretar seg noe, blant annet for å se hva slags effekt president Trumps tolløkninger får for amerikansk økonomi.

Etter onsdagens rentebeslutning understreket Powell at det ikke har tatt noen avgjørelse om september enda.

I markedet prises det nå inn i underkant av 50 prosent sjanse for rentekutt i september. Minst et kutt er helt priset inn senest innen årets siste rentemøte i desember, og investorene ser også rundt 40 prosent sjanse for et kutt nummer to.

– Langt fra sikkert

Prisveksten er selvsagt viktig for Feds avgjørelse, sier Cekov, men han peker først og fremst på arbeidsledigheten. Disse tallene tilsier at sentralbanken bør holde renten i ro, mener han.

Arbeidsmarkedet har stort sett klart seg bra i USA de siste årene, med lav ledighet. Ferske arbeidsmarkedstall legges frem fredag.

– Det er langt fra sikkert at kuttet kommer. Blir inflasjonen betydelig høyere, mens arbeidsledigheten ikke øker, avlyses det. Men markedene legger fremdeles til grunn et kutt i september. Vi tror at det stort sett vil avhenge av arbeidsledigheten, som Fed venter på 4,5 prosent ved utgangen av året.

Sparebank 1 Markets tror den vil holde seg litt lavere, presiserer Cekov.

– Holder arbeidsledigheten seg lav, samtidig med økende inflasjon, blir det spennende å se hva Fed foretar seg.