Prisveksten i USA økte til 2,6 prosent i juni

Inflasjonen fortsetter å øke i USA. Økonomene er enige om at et eventuelt rentekutt dyttes stadig lenger unna.

Foto: Vetle Halvorsen/E24

Etter at prisveksten i USA over tid har beveget seg nedover, har man sett tegn de siste månedene til at den stiger igjen.

Torsdag ble det lagt frem ferske prisveksttall fra USA, de såkalte PCE-tallene, som er de sentralbanken følger nøyest med på:

• Prisveksten økte til 2,6 prosent i juni, sammenlignet med 2,3 prosent i måneden før.
• Kjerneinflasjonen steg til 2,8 prosent fra 2,7 prosent i måneden før.

Økonomer Bloomberg hadde snakket med på forhånd ventet at prisveksten skulle komme inn på 2,5 prosent i juni. Dermed ble juni-fasiten høyere enn ventet.

– Det er ingenting som tilsier at renten i USA burde kuttes med det første. Prisveksten er godt over inflasjonsmålet, og nå ser man at prisveksten tiltar. I tillegg holder arbeidsmarkedet seg stabilt og arbeidsledigheten har falt, sier makro- og rentestrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets til E24.

– For høy månedsvekst

Det har vært stor spenning knyttet til prisvekstutviklingen i USA etter at landets president Donald Trump kjørte i gang en tolloffensiv tidligere i år.

Det er ventet at tollsatsene vil føre til at prisene i USA stiger, siden importer blir dyrere, og prisøkningene vil ende hos forbrukerne.

Makroøkonom i Handelsbanken, Karine Alsvik Nelson, sier at tallene for juni kom inn et stykke over kjerne-KPI som kom tidligere i måneden og viste en månedsvekst på 0,23.

– Årsaken til forskjellen er blant annet at tjenester – som har hatt sterk prisvekst – veier tyngre i PCE enn i KPI, sier Alsvik Nelson til E24.

Hun presiserer samtidig at tallslippet var som forventet.

– Men dette er også en månedsvekst som er for høy til å være forenlig med inflasjonsmålet. Årsveksten steg også til 2,8 prosent, sier hun.

Makroøkonom i Handelsbanken, Karine Alsvik Nelson. Her sammen med Strorebrands Olav Chen i forbindelse med Rentepanelet. Foto: Adrian Nielsen

Peker på toll

Trump har landet stadig flere tollavtaler de siste ukene inn mot morgendagens frist. Søndag fikk EU sin avtale, som endte med en generell toll på 15 prosent.

– Jeg tror ikke vi har sett de fulle effektene av tollsatsene ennå på prisveksten. Jeg tror vi kan forvente at vareprisveksten vil tilta mer enn det vi har sett til nå, sier Midtgaard.

I natt ble også avtalen med Sør-Korea på 15 prosent klar, mens Trump i en presidentordre kunngjorde hele 50 prosent toll på Brasil, det samme som var varslet tidligere i juli.

Det har vært knyttet spenning til når og i hvor stor grad man ville se en effekt av Trumps toll på prisveksten.

– Begynner å se effektene

Handelsbanken-økonom Alsvik Nelson peker på Trumps tollsatser som hoveddriveren bak den økende inflasjonen. Hun mener at så lenge arbeidsmarkedet holder seg oppe og prisveksten er over målet, så er det fortsatt god grunn for USAs sentralbank å holde renten i ro.

– Vi begynner å se effektene av tollsatsene i inflasjonstallene. I tillegg trer nye tollsatser i kraft i morgen som vil kunne gi videre inflasjonspress. Effektive tollsatser vil øke til rundt 16 prosent 1. august, fra rundt 13 prosent nå, sier hun.

Seniorstrateg i Sparebank 1 Markets, Dane Cekov, sa tidligere denne uken til E24 det samme som Alsvik Nelson nå er tydelig på - nemlig at man nå ser de første klare tegene av tollsatsene i inflasjonen.

– Men dette har Fed lagt til grunn. Det blir mer spennende å se de to neste inflasjonsrundene inn mot september, hvor markedet per nå priser inn rentekutt, sa han.

Holdt renten i ro

Onsdag kveld valgte den amerikanske sentralbanken, som ventet, å holde styringsrenten uendret i intervallet 4,25 til 4,50 prosent.

Sentralbanksjef Jerome Powell har gjentatte ganger i vår og sommer frontet budskapet om at sentralbanken må avvente effekten president Trumps toller vil ha på amerikansk økonomi, før de foretar seg noe.

Markedet priser før inflasjonstallene litt under 40 prosent sjanse for rentekutt i september. Før gårsdagens rentebeslutning var det priset inn over 60 prosent sjanse. Like etter tallslippet øker sjansen for kutt med rundt 2 prosent.

– Vi har ikke fattet noen avgjørelser om september enda. Vi gjør ikke sånt i forkant, sa Powell under pressekonferansen.