Prisveksten i USA lå på 2,7 prosent i desember

– Positive nyheter for Trump, sier seniorøkonom om inflasjonstallene.

Folk på handletur på det store Mall of America-kjøpesenteret i Minnesota. Foto: Adam Bettcher / AP / NTB

Prisveksten i USA (KPI) var på 2,7 prosent i desember, målt som måned året før. Det viser ferske tall fra statistikkbyrået Bureau of Labor Statistics.

Det var akkurat som ventet, og på linje med de forsinkede tallene for november.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energi- og matpriser, holdt seg også som i november på 2,6 prosent.

På forhånd var det ventet at den skulle stige et hakk til 2,7 prosent, ifølge estimatene Bloomberg har hentet inn.

KPIKPIKonsumprisindeksen.-tallene er en av to metoder for å måle prisveksten i USA som det følges tett med på. Den andre er PCEPCEPersonal consumption expenditures price index. Denne utarbeides av et annet offentlig statistikkbyrå, Bureau of Economic Analysis., som kommer noen uker senere. PCE er sentralbankens foretrukne metode.

– Positive nyheter for Trump

– Nå har vi har minst én måned med ordentlige data, sier Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Carnegie.

Inflasjonstallene fra USA har de siste månedene vært preget av den offentlige nedstengingen i oktober og starten av november, noe som har skapt usikkerhet om tallene. Også desembertallene må tas med en klype salt, mente økonomer E24 snakket med i forkant.

Arbeidet hos statistikkbyråene stoppet opp, og det ikke ble samlet inn data eller publisert statistikk under nedstengingen. I etterkant har flere tallslipp blitt utsatt eller avlyst fullstendig.

Magnussen påpeker at tallene var lavere enn ventet, selv om han var overrasket over detaljene som viste at særlig tjenesteprisene steg. Samtidig var det ikke samme økning i vareprisene.

– Gitt at man stoler på tallene, er dette positive nyheter for Trump.

Knut A. Magnussen i DNB Carnegie. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

Presidenten har lenge ønsket seg lavere renter, noe som kan bli mer aktuelt om prisveksten kommer ned.

– Ser vi på varer uten energi og mat, så så vi i fjor at prisene steg som følge av toll. De effektene virker nå å være bak oss, sier DNB-økonomen.

Kuttet renten

USAs sentralbank (Fed) styrer etter et mål om stabil prisvekst på to prosent. Arbeidsmarkedet er en annen viktig faktor de tar hensyn til.

I desember satt Fed ned renten på nytt, for tredje gang i år, til 3,5–3,75 prosent. Det til tross for mindre data enn vanlig om både prisveksten og utviklingen i arbeidsmarkedet. Risiko for et svakere arbeidsmarked ble trukket frem som en faktor.

Det var uenighet om avgjørelsen. To medlemmer stemt mot å kutt i det hele tatt, mens tidligere Trump-rådgiver Stephen Miran ønsket et kraftigere kutt.

– For markedene er det positivt at inflasjonen kommer ned. Samtidig er tjenesteinflasjonen fortsatt høyere enn inflasjonsmålet, men det er ikke veldig langt ned til to prosent. Det ser også ut til at man har kommet gjennom tollsjokket uten større utslag enn fryktet. Det gjør at jeg tror Fed er mer komfortable med inflasjonen nå, sier Magnussen.

Seniorøkonomen påpeker at sentralbanken har vært mer bekymret for arbeidsmarkedet enn for inflasjonen i det siste.

– Lavere inflasjon kan gi dem rom til flere rentekutt uten å være redde for at inflasjonen skal ta seg opp igjen.