Prisveksten i USA falt til 2,4 prosent i mars

Inflasjonen i USA svekket seg mer enn ventet i måneden som gikk. Fremover vil prispresset tilta, tror sjeføkonom.

Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP / NTB

Saken oppdateres...

Prisveksten (KPIKPIPrisveksten i USA måles hovedsakelig på to ulike måter. Den ene er konsumprisindeksen (KPI). Den andre er Personal Consumption Expenditures Price Index (PCE). Sentralbanken Federal Reserve legger mest vekt på sistnevnte, som er bredere i omfang og tar hensyn til prisendringer i hele produksjonen av økonomien, som vel som endringer i kostnadene til forbrukerne. ) i USA lå på 2,4 prosent i mars, målt mot nivået for et år siden. Det viser tall fra amerikanske statistikkmyndigheter.

På forhånd var det ventet at prisveksten skulle roe seg til 2,5 prosent, fra 2,8 prosent i februar, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

Kjerneinflasjonen, som ikke tar hensyn til prisutviklingen på energi og matvarer, endte på 2,8 prosent i mars. Det var lavere enn analytikernes anslag på 3 prosent, som var et knepp under nivået i februar. (3,1 prosent)

Det er særlig prisene på energi som faller. Det samme gjør prisene på flybilletter, bilforsikring, brukte biler og fritidsaktiviteter, ifølge en pressemelding.

Matvareprisene bidrar fortsatt til å trekke prisveksten opp. Det gjør også produkter for personlig pleie, medisinsk behandling, utdanning, klær og nye kjøretøy.

– Mer i kjømda fremover

– Både inflasjon og kjerneinflasjon er litt lavere enn ventet. Men her er det mer i kjømda fremover på grunn av økte tollsatser, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

Han sier at amerikanske statsrenter reagerte litt på tallene, men ikke mye.

– Vi så et umiddelbart fall i rentene etter disse tallene, før det hentet seg noe inn igjen. Vi tror at prispresset i USA vil tilta fremover, og ser dette litt an, sier Hov.

– Jeg tror man hadde blitt mer på vakt hvis prispresset hadde overrasket på oppsiden allerede nå. Men når det nå kommer inn svakere enn ventet så ser nok Fed forbi det, sier han.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Uroen rundt USAs toll mot andre land har sendt børsene nedover, men børsene steg både i USA, Asia og Europa etter gårsdagens nedsettelse av tollene i en 90-dagersperiode.

– Selv om mange tolker en 90 dagers utsettelse av tollsatsene som positivt, så er det uansett en betydelig tolløkning, og dermed vil prisene kunne presses opp fremover, sier Hov.

– På det meste priset markedet inn fem rentekutt i USA i år, men nå er det tilbake til tre rentekutt. Det blir ikke mye endret av disse tallene.

Større risiko for tilbakeslag

Utviklingen i USAs handelspolitikk den siste tiden har skapt usikkerhet og større risiko for et økonomisk tilbakeslag, ifølge et referat fra sentralbankens rentekomité FOMC, som ble tilgjengelig onsdag kveld.

Komiteen merket seg at inflasjonsutsiktene på kort sikt har økt merkbart, og at en restriktiv pengepolitikk vil være nødvendig over lengre tid dersom prisveksten holder seg høyere enn måletmåletFederal Reserve har i likhet med flere andre sentralbanker et mål om en prisvekst på 2 prosent.

Samtidig påpekte noen av medlemmene på at komiteen kan komme i en vanskelig situasjon dersom inflasjonen forblir høy og arbeidsmarkedet svekker seg.