Prisveksten i eurosonen tok seg opp til 2,4 prosent i desember

Euro-inflasjonen tikket som venter oppover i slutten av 2024.

En kunde titter i frukt- og grønnsaksavdelingen på et supermarked nord for Paris. Foto: THOMAS SAMSON / AFP / NTB

Saken oppdateres.

Prisveksten (KPI) hos landene som bruker euro lå på 2,4 prosent i desember, når man måler mot samme tid for et år siden. Det viser foreløpige tall fra Eurostat.

Oppgangen var akkurat som analytikerne hadde ventet, ifølge Bloomberg. I november lå totalinflasjonen på 2,2 prosent.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra prisene på mat, energi, alkohol og tobakk, holdt seg som ventet på 2,7 prosent. Det er gjerne denne sentralbanken er mest opptatt av når renten settes.

I september var prisveksten nede under sentralbankens mål på to prosent, men den har klatret igjen i månedene etter. Dette var ventet, blant annet fordi tidligere nedganger i energiprisene for et år tilbake har falt ut av sammenligningsgrunnlaget.

Prisveksten i store økonomier som Tyskland og Frankrike tok seg også opp i desember.

«Godt i rute»

Den europeiske sentralbanken (ESB) har begynte å kutte renten igjen, etter vært som prisveksten har roet seg igjen. Rentekuttet i desember var det fjerde i 2024.

I rentebeslutningen skrev ESB at innenlands prisvekst fortsatt er høy, selv om den har falt litt. Hovedårsaken er ifølge sentralbanken at lønninger og priser i visse sektorer fortsatt tilpasser seg tidligere inflasjonshopp med betydelig forsinkelse.

Sentralbanken påpekte samtidig at prosessen med å få ned prisveksten er godt i rute. De anslo at prisveksten vil ligge på 2,1 prosent i snitt i 2025, og at kjerneinflasjonen snitte på 2,3 prosent.

ESB anslo samtidig at den økonomiske veksten ville bli svakere enn de tidligere hadde trodd.

Mener inflasjonspresset undervurderes

I forkant av inflasjonstallene påpekte Sara Midtgaard, senior makro- og rentestrateg i Nordea Markets, at markedet har flyttet fokus fra inflasjon til vekstutsikter, spesielt fordi det er knyttet usikkerhet til hvilken handelspolitikk USAs påtroppende president Donald Trump vil føre.

– Markedet ser at vekstutsiktene kan bli så dårlige at ESB må prioritere det over inflasjon, og må kutte til nøytral eller under nøytral rente, sier Midtgaard.

Selv tror Nordea-strategen at veksten ikke blir like lav som markedet tror. Hun mener også at inflasjonspresset undervurderes.

– Lønnsveksten tikker oppover, og tjenesteprisveksten er fortsatt høy. Får vi et nytt sjokk med prisvekst for varer, og eurosonen også setter på toll, da kan vi få nytt prispress, sier Midtgaard.