Prisveksten hoppet til 3 prosent i september

Det er fremdeles et godt stykke igjen til inflasjonen er nede der Norges Bank vil.

Strømprisene har steget i september i år, mens de falt i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Saken oppdateres.

Den generelle prisveksten i Norge kom på 3 prosent i september, når man sammenligner med prisnivået på samme tid i fjor. Det viser ferske inflasjonstall fra Statistisk sentralbyrå.

Økonomene ventet at prisveksten skulle gjøre et hopp til 3,2 prosent. Måneden før, i august, lå prisveksten på 2,6 prosent.

Strømprisen er hovedgrunnen til inflasjonen var ventet å tilta igjen. Det handler om effekten av at strømprisene falt mye på denne tiden i fjor, mens de i år har steget noe.

– Prisutviklingen på strøm var den viktigste årsaken til at veksttakten i KPI økte fra august til september. I månedene fram til august i år var strømprisene lavere enn på samme tid i fjor. I september var de derimot nesten 8 prosent høyere enn for ett år siden, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Møbler, klær og mat trakk ned

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, falt derimot et hakk til 3,1 prosent. Det var ventet at den skulle å holde seg stabil på 3,2 prosent.

Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av når renten settes.

– Den siste måneden var det spesielt lavere prisvekst på møbler, klær og matvarer som bidro til at tolvmånedersveksten avtok, sier Kristiansen i SSB.

Ingen rentekutt enda

Selv med utviklingen i september, har prisveksten her til lands roet seg mye fra toppen.

Renten er likevel ikke kuttet noe ennå. Den høye prisveksten er hovedgrunnen til at renten er satt mye opp de siste årene.

Norges Bank varslet på forrige møte at renten trolig ikke settes ned før tidlig i neste år. Sentralbanken var da opptatt av at dersom renten kuttes for tidlig, kan prisvekst bli liggende over målet for lenge.

Sentralbanken styrer etter et mål om stabil inflasjon på to prosent. For september så Norges Bank for seg en generell prisvekst på 3,1 prosent, og en kjerneinflasjon på 3,3 prosent.

Svak kronekurs og høy vekst i bedriftenes kostnader ble av sentralbanken trukket frem som faktorer som kan bremse nedgangen i prisveksten. Svak krone bidrar blant annet til prisveksten gjennom at importvarer blir dyrere.