Prisveksten dempet seg til 2,6 prosent: – Endrer ikke planen om rentekutt

Prisene steg mindre enn økonomene ventet i mars.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Økonomer ventet en prisvekst på 2,9 prosent, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Bloomberg. Kjerneinflasjonen Kjerneinflasjonen I kjerneinflasjonen trekker man fra energipriser og avgiftsendringer. Det er det inflasjonstallet som veier tyngst når Norges Bank gjør sine vurderinger. kom inn på 3,4 prosent, i tråd med forventningen.

Lavere strømpriser som følge av mildere vær er en av hovedårsakene til den dempede prisveksten, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Strømprisene økte marginalt fra februar til mars i fjor, mens de falt betydelig i samme periode i år. Dette bidrar til å trekke tolvmånedersveksten i KPI ned denne måneden, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

InflasjonInflasjonInflasjon, eller konsumprisindeks (KPI), er et mål på hvor mye prisene på varer i landet samlet har steget det siste året. ssjokket i februar var blant årsakene til at Norges Bank avblåste det etterlengtet rentekuttet i mars. Da kom prisveksten inn på 3,6 prosent, langt over forventningen som var på 2,6 prosent.

Makroøkonom i Handelsbanken Karine Alsvik sier dette neppe påvirker rentebanen til Norges Bank.

– Kjerneinflasjonen kom inn på 3,4 prosent og var helt i tråd med Norges Banks forventning. Dette er dermed helt rentenøytralt og endrer ikke på planene om rentekutt, sier hun.

Makroøkonom i Handelsbanken, Karine Alsvik. Foto: Thomas Fure / NTB

I Pengepolitisk rapport for mars indikerte Norges Bank at det ville bli to rentekutt i år. Handelsbanken venter kun ett rentekutt, og tror det vil komme i september.

– Dette bekrefter at det er sterk underliggende inflasjonspress og nedgangen i kjerneinflasjonen har flatet ut og på for høye nivåer, sier hun.

Hun får støtte fra Kjetil Olsen i Nordea Markets. De endret nylig sine anslag, og forventer ingen rentekutt hverken i 2025 eller 2026.

– Dette endrer ikke noe på våre utsikter for renten. Selv under uroen i det siste har vi ikke endret våre anslag. Veksten ute ligger an til å svekke seg, men dette motvirkes en svakere krone. Mye vil avhenge av Trump og toll fremover. Han kan snu opp og ned på ting på dagen, sier Olsen.

– Hvor åpne er dere for å endre anslag hvis inflasjonen dabber av?

– Hvis ståa endrer seg så vil vi også endre syn. Men med den relativt høye lønnsveksten vi har og har hatt så skal det mye til for at prisveksten kommer ned i et leie som er lavt nok for Norges Bank til å kunne kutte renten. Vi tror inflasjonen kommer til å ligge for høyt lenge.

Fremdeles høy kjerneinflasjon

SSB understreker at kjerneinflasjonen fremdeles er på et høyt nivå.

Veksten i kjerneinflasjonen blir holdt oppe av matvareprisene, som samlet sett har steget 8,6 prosent det siste året.

I fjor var det store utslag i prisveksten på matvarer rundt påske. Den effekten ser ut til å være noe dempet i år.

– Fra februar til mars falt prisene på mat og drikke, men de falt mindre enn de gjorde i tilsvarende periode i fjor. Det kan ha sammenheng med at påsken var tidligere i fjor enn den er i år, som gir senere påskekampanjer og færre tilbud i mars i år, sier Kristiansen.

Dempe husleieeffekt

En annen årsak til at inflasjonen nærmer seg Norges Banks toprosentsmål er at husleieprisene ikke holder prisveksten oppe i samme grad som for et år siden.

Tolvmånedersveksten for betalt husleie endte på 3,8 prosent i mars. Dette er den laveste endringen vi har sett siden våren 2023.

– Relativt høy vekst i husleiene har vært med å holde den generelle prisveksten oppe over en lengre periode, men spesielt siden årsskiftet har bidraget gått ned, sier Kristiansen.