Prishoppet på mat fortsetter: Camilla spiser middag med venner for å spare penger

Prisveksten på mat øker saktere, men det er en fattig trøst for folk flest.

– Man må bruke hodet, og se litt på priser rett og slett.

Camilla Wierød har lagt mandagens handletur til Rema 1000 i Larvik.

Dyrtid merkes godt på lommeboka.

– Det går mye penger hver måned. Det er jo ikke bare brød og melk du skal ha. Man trenger andre ting også.

Må vente på julepriskrigen

De som planlegger å hamstre billig marsipan, surkål og ribbe til jul må smøre seg med tålmodighet. Ekspertene tror det kan lønne seg å vente med julehandelen til desember.

Først da tror de nemlig priskrigen på julemat starter for alvor.

Men, når alt kommer til alt, er det tross alt prisene ellers i året som er viktigst for lommeboka over tid.

Matvareprisene i Norge har steget med 3,9 prosent det siste året, og 0,7 prosent fra september til oktober.

Dette skjer etter to måneder med nedgang i matvareprisene.

Denne månedens prisvekst er imidlertid lik den man så på samme tid i fjor, opplyser SSB.

– Prisene fortsetter generelt sett å øke, men saktere enn de har gjort de siste to årene. Derfor ser vi en lavere prisvekst, forklarer Espen Kristiansen. Han er seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Blant varene som har økt mest i pris det siste året finner vi blant annet olivenolje, ris og sjokolade.

Prisveksten generelt, eller Konsumprisindeksen (KPI) som det heter på fagspråket, steg med 2,6 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.

Må venne oss til dyrere mat

Ivar Pettersen, matvareforsker i Alo Analyse, mener vi må belage oss på stabilt høye matvarepriser i Norge fremover.

Han sier det er nasjonale faktorer som gjør at Norge har en betydelig prisøkning på mat, og peker på både årets lønnsoppgjør og jordbruksforhandlingene.

– Og man venter et ganske godt lønnsoppgjør også neste år. Også i jordbruksoppgjøret, hvor det er store forventninger om at man skal ta igjen et lønnsgap som man er litt uenig om hvor stort er.

– Det er veldig vanskelig å tenke seg at vi får lav prisstigning på matvarer neste år. 3–4 prosent må vi nok regne med, mener forskeren.

Seniorstrateg i Sparebank 1 Markets, Dane Cekov, tror heller ikke det blir noe billigere med det første.

– Matvareprisene kommer trolig fortsatt til å være på dette høye nivået. Og så vet vi jo at det varierer fra måned til måned. Nå vil det øke litt videre i november før vi får juletilbudene i desember.

De tror prisveksten kommer til å flate ut, men at det ikke kommer noe rentekutt før i juni 2025.

– Vil jo hjelpe hverandre

Tilbake i dagligvarebutikken forteller Wierud at hun har en strategisk tilnærming til handling og måltider.

Lite kan overlates til tilfeldighetene om lønna skal strekke til.

– Jeg planlegger uka, og lager store middager som kan fryses ned og brukes senere. Ellers spiser jeg med venner, så vi kan dele litt på middager i helger og etter fotballkamper for eksempel. Det kan godt være noe helt enkelt.

På den måten ser hun tross alt også noe positivt med stivere priser i butikkene.

– Det bringer nok folk mer sammen. Matprisene er et tema vi snakker mye om. Man vil jo hjelpe hverandre.

Matforsker Pettersen lar seg imponere.

– Vi har vaner som er vonde å vende, så det er imponerende når familier klarer å organisere seg annerledes for å tilpasse seg de høye prisene. Men i det store og hele er de fleste ganske stabile når det gjelder hva og hvordan vi spiser.