Dyrtiden er kanskje over. Men for dem som har minst, er situasjonen blitt verre. For kort tid siden måtte Fattighuset avvise rundt 200 personer i matkø.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Prisveksten i Norge har halvert seg, men de med lavest inntekt opplever fortsatt økonomisk utfordrende tider.
- Fattighuset er tvunget til å avvise folk på grunn av mangel på mat.
- Forsker på dyrtid og Fattighuset ser få tegn til bedring for de hardest rammede.
- Høye priser på matvarer gjør at Fattighuset sliter med å få nok donasjoner til å dekke behovet.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Den frivillige organisasjonens målgruppe er mennesker som sliter og har det vanskelig økonomisk.
Sekretariatsleder Lasse Nyheim Storvik forteller at situasjonen toppet seg i 2023.
– Da sprakk det for oss, for vi hadde ikke nok mat, sier han.
Nylig delte organisasjonen ut mat til rundt 800 personer på en uke.
– All maten vi har går bare rett ut. Vi vet ikke hvor stort behovet er, for vi har ikke nok til å dekke det.
– Må dere avvise folk?
– Ja, uken før der igjen delte vi ut mat til rundt 350, men vi avviste rundt 200. Når det er lite mat er det heller ikke like mange som stiller seg i kø, sier Storvik.
Les på E24+
Slik fikk Helene nok egenkapital: – Helt gull
Halvert prisvekst
Prisveksten i Norge har halvert seg siden desember i fjor. Da var den 4,8 prosent, i november var den nede på 2,4 prosent.
– DyrtidenDyrtidenen periode med høye eller sterkt økende priser (inflasjon) er tilbakelagt, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24 da nyheten kom.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble sitert på at folk er i ferd med å få bedre råd, og et par dager senere kom prognoser fra SSB som varslet lavere renter og bedre kjøpekraft.
– Står dårligere til nå
– Nei, vi kaller det vel en normalisering, sier forsker Christian Poppe til E24 på spørsmål om dyrtiden er over.
Han jobber ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO og var en av forfatterne bak rapporten «Dyrtid 4: Det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023», som kom i fjor. Rapporten viste blant annet at to av tre i husholdninger i gruppen som kom verst ut, hadde droppet måltider på grunn av pengemangel.
– Det betyr at prisene stabiliserer seg på et høyere nivå enn tidligere, og at prisveksten fortsetter, men på et lavere tempo.
Christian Poppe
Forsker ved Forbruksinstituttet Sifo
Poppe trekker frem at noen grupper har kommet bedre ut, med en lønnsvekst som er høyere enn prisstigningen det siste året.
– Men det er klart det står dårligere til nå enn da dyrtiden satte inn i 2021, sier han.
Forskeren sier at selv om prisveksten kommer ned, er situasjonen blitt mye vanskeligere for dem som har minst.
– De har det verre enn for tre år siden. Nå koster kjøttdeig på tilbud 50 kroner. Mange lever fortsatt i en verden hvor inntektene ikke har holdt tritt med utgiftene.
Les på E24+
Ekspertens åtte aksjetips: – Vanlige borgere kan slå proffene
Ser ingen tegn til bedring
Heller ikke Storvik ved Fattighuset i Oslo ser tegn til at dyrtiden er tilbakelagt.
– Vi deler ikke det inntrykket, og kan ikke se det her, sier han til E24.
Storvik peker på at enkelte varer har steget kraftig i pris.
– Dyrtid er et bullshit-begrep. Det er jo krig over nesten hele verden. Vi ser ingen tegn til at situasjonen forbedrer seg, sier han.
– Hvorfor er det et bullshit-begrep?
– Det er jo bare et ord de har funnet på. Det ligger i det at situasjonen skal gå over, men det beskriver ikke realiteten i det som skjer.
Gjennom året har det også vært en utvikling i hvem som kommer til lokalene i Grønlandsleiret i Oslo.
– I 2023 var det mange ukrainere. Det er det fortsatt, men vi ser også en større andel av norske og de som har bodd her en stund. Det er mye fattige arbeidere.
– Snappes opp
Med stigende matpriser er det flere som jakter på gode priser i butikkene. Fattighuset har avtaler med noen butikker og Matsentralen, som kobler sammen overskuddsmat fra matbransjen med ideelle organisasjoner.
– Det er jo bra at det blir mindre matsvinn, men mattilførselen til oss påvirkes også av de høye prisene. Den får ikke sjans til å gå ut på dato og snappes opp av kundene. Hvis alle har mindre, så blir det også litt mindre til de fattige, sier Storvik.
Han ser ingen utvei på situasjonen.
– Mye mat prosesseres i utlandet. Jeg tror det kommer til å bli dyrere, fordi de som jobber skal ha bedre lønninger. Det kommer ikke til å gå opp. Vi er et lite land, og sentralbanken kan ikke fikse alt.