Pressefrihet – for demokratiets skyld

Skal man si noe om pressefrihet, tar det lett form av en festtale. Men på Pressefrihetens dag er det viktig at vi stopper opp og tenker over hva de store ordene faktisk betyr.

Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

Dette er åpningsbestemmelsen i de redaktørstyrte medienes etiske regelverk, Vær varsom-plakaten. I tillegg står det en berømt setning i Grunnlovens paragraf 100: Ytringsfrihet bør finne sted. Loven begrunner behovet for ytringsfrihet med sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Disse to paragrafene er det nærmeste vi kommer pressefrihetens trosbekjennelse i Norge. Setningene uttrykker den store verdien vi tillegger redaktørstyrte medier i et demokratisk samfunn som vårt. Mediene må jevnlig tenke gjennom hvordan vi fyller disse ordene med store og små handlinger.

Under press

3. mai ble erklært som Pressefrihetens dag i 1993, etter ønske fra FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Unesco ser en fri, mangfoldig og uavhengig presse som en avgjørende del av ethvert demokrati. Pressefrihetens dag angår mange flere enn oss i pressen. For i 2025 er denne friheten under hardere angrep enn på lenge.

Svært mange journalister er blitt drept i krigssoner som Gaza, men også i Ukraina, Syria, Jemen, Russland, Mexico, Haiti og Pakistan. I tillegg er mange skadet eller savnet.

Det er også et stort problem at redaktørstyrte medier blir stengt ute fra krigssoner og presserom, og sliter med å få makthavere i tale. Drap, fengsling, overvåking, tortur og sensur ser ut til å bli stadig vanligere som våpen for å true kritiske røster til taushet. Journalister trues både av stater og ikke-statlige aktører.

Vendepunkt

Vår tid har fått preg av storpolitikk, kriser og krig. Verden kan stå ved et vendepunkt. Omveltningene gjør at informasjonsbehovet øker, både i samfunnet og hos den enkelte. Vi trenger pålitelig kunnskap om hva som skjer i nærmiljøet vårt, i landet vårt og på den internasjonale arenaen. Vi trenger at påstander dokumenteres og at nyheter sjekkes. Vi setter pris på at argumenter settes opp mot hverandre og testes.

Som nyhetsformidlere må vi være ekstra skjerpet nå. Tiden vi går inn i kan bli en alvorlig test for journalistikken.

«Først med det siste» er en god, journalistisk læresetning. Men å være først er ikke lenger nok. Vi må også komme tidlig inn med forklaringer på hvorfor begivenhetene skjer og i hvilken sammenheng utviklingen må forstås. Mediene kan heller ikke bare formidle håpløshet. Vi trenger håpet også. Hva blir gjort for å rydde opp i problemene? Finnes det mulige løsninger?

Vise åpenhet

I Norge har folk flest høy tillit til redaktørstyrte medier. For å opprettholde denne tilliten må vi vise åpenhet rundt redaksjonelle valg. Hvilket kildegrunnlag har vi, hvilke redaksjonelle metoder bruker vi, hva ligger til grunn for våre prioriteringer? Dekningen må være balansert, og journalistikken kan ikke la seg påvirke av politisk holdning eller økonomiske interesser. Blir noen utsatt for sterk kritikk, skal de få komme til orde med tilsvar. Vi skal rette feil og være åpne om det.

En viktig oppgave for mediene er å utfordre makt. Å akseptere at noe ikke kan sies eller skrives, er å godta at visse typer makt ikke kan utfordres. I et demokrati er uenighet ikke bare uunngåelig, men ønskelig. Når meninger brytes, kommer vi et skritt videre. Å leve i et mangfoldig samfunn er å leve med diskusjon, debatt og uenighet. En viktig rolle for mediene er å holde ytringsrommet åpent og å hjelpe folk til å uttrykke seg på demokratisk vis.

Fortjene tilliten

Tillit til redaktørstyrte medier må være et felles prosjekt som bygger på konstruktivt samarbeid mellom uredde journalister, dyktige redaktører og ansvarlige medieeiere. Samarbeid gjør oss alltid bedre.

Vi er også avhengige av at kloke politikere sikrer gode rammevilkår for et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier, og setter dem i stand til å levere kvalitetsinnhold til stadig nye generasjoner.

Vi skal kjempe for pressefriheten. Vi klarer det når vi står sammen. Tilliten må vi gjøre oss fortjent til.

Demokratiet er faktisk avhengig av at vi lykkes.