Polske Szymon: – Vi er mer enn bare vaske- og ryddehjelp

4 hours ago 6


– Polakker er ambisiøse og har erfaring i mange forskjellige felt, så hvorfor tenker folk at vi ikke kan noe, spør 26 år gamle Szymon Dziubinski fra Polen.

Han har bodd i Drammen de to siste årene.

For grafikeren har den største utfordringen siden han flyttet til Norge, vært å finne seg en relevant jobb.

Dziubinski føler at hans polske bakgrunn er en ulempe i arbeidslivet og jobbsøkingsprosessen.

Szymon Dziubinski fra Gulskogen. Han ser i kamera med armene i kors. Han har på seg en svart skjorte, og sølvklokke.

Grafikeren er glad for å ha flyttet til Norge.

Foto: Balsharan Kaur / NRK

– Da jeg jobbet som grafiker, sa sjefen min «beklager, men du forstår ikke norsk design», forteller Dziubinski.

Grafikeren sier at han og en annen kollega fra Polen ofte fikk de samme kommentarene og samme behandling fra sjefen.

Dziubinski driver i dag et eget firma. Han jobber med grafisk design, sosiale medier og markedsføring.

Til tross for kalde skuldre og ufine kommentarer iblant sier polakken at han er utrolig glad for å ha flyttet til Norge, og han ville ikke vært foruten.

– Norge er bra og det har vært drømmen min å flytte hit, selv om det er litt diskriminering, sier han.

Fafo-rapporten fra 2021 viser at mange med polsk bakgrunn møter språkutfordringer, noe som forsterker inntrykket av manglende integrering.

Leder av Polsk-norsk forening Razem=Sammen, Sylwia Balawender

Sylwia Balawender håper på å kunne bygge broer mellom ulike kulturer gjennom foreningen sin.

Foto: Privat

Kampen for tilhørighet

Leder av polsk-norsk forening Razem=Sammen, Sylwia Balawender, sier at det er vanskelig å snakke om integrering og tilhørighet når polske folk kun blir sett på som arbeidskraft.

– Vi blir ofte kalt «engangspolakker», noe som gjør at vi ikke blir sett som en del av samfunnet, og kan bidra på andre måter enn med arbeid. Dette gjør det vanskelig å føle seg inkludert.

Balawender har jobbet i 15 år med integrering og inkludering i Polen og Norge. Hun sier at hun gjennom sin forening prøver å bygge broer mellom folk.

Foreningen har satt i gang flere prosjekter som Kvinneheisen og Kjerringa mot strømmen.

– Målet er å skape muligheter for å bygge relasjoner og finne felles interesser.

– Vi har samme hudfarge som nordmenn, men stigmaet rundt det å være fra Polen er fortsatt sterkt. Samtidig kan polakker utøve rasisme. Jeg jobber aktivt med å bekjempe rasisme i begge retninger, sier Balawender.

– Vasker du eller maler du?

– Mange tror vi er norske, men så fort de hører etternavnene våre begynner spørsmålene, sier Nela Fugiel (14).

Hennes tante og kusine nikker bekreftende til det Nela forteller.

Renata Fugiel-Czajka, Gisele Czajka (17) og Nela Fugiel (14)

Nela Fugiel (14), Renata Fugiel-Czajka (52) og Gisele Czajka (17) sier de sjeldent tar seg nær av smålige kommentarer.

Foto: Balsharan Kaur / NRK

Familien fra Moss sier reaksjonene på deres polske bakgrunn varierer, men noen kommentarer går ofte igjen.

Når noen oppdager at vi er polske, hører vi ofte «Jeg kjenner noen fra Polen som maler eller vasker», eller spørsmål om vi kjenner deres polske vaskedame, sier Gisele Czajka (17).

Renata Fugiel-Czajka har bodd i Norge i 20 år. Hun opplever at fordommer mot folk fra Polen ikke har endret seg noe særlig de siste årene.

– Det er mange polakker med høy utdanning i Norge, med alt fra ingeniører til IT-folk. Det er synd hvis folk med polsk bakgrunn ikke får muligheter, for de blir sett på som vaskehjelpen, sier hun.

Mange har lite kunnskap

Selv om polakker er den største minoritetsgruppen i landet, er det få som vet noe særlig om Polen og polsk kultur, mener familien.

Jentene forteller at den eneste gangen de har opplevd at Polen har blitt nevnt på skolen, er når det gjelder andre verdenskrig.

– Alle vet at Auschwitz er i Polen, og mange er nysgjerrige, men det er ingen som vet hvordan Polen er i dag, sier Nela.

– Mange har vært i Gdańsk eller Kraków og kan ingenting mer om landet utover det, sier Gisele.

Familien av alle kommentarene de får.

Familien tror kommentarene skyldes mangel på kunnskap og bare ler det av seg.

Foto: Balsharan Kaur / NRK

Familien sier de likevel er stolt av deres polske bakgrunn, og de er spesielt glad i maten.

– Vi tar oss sjeldent tar seg nær av dumme spørsmål og ler som oftest av de fordomsfulle holdningene og kommentarene, sier de med et smil.

Stigma i arbeidslivet

Margaret Dabrowska, karriereveileder hos Joblearn i Drammen.

Foto: Daniel Zega / Privat

Margaret Dabrowska, karriereveileder hos Joblearn i Drammen sier det er folk fra Polen i Drammen som har utdanning, snakker norsk og ofte flere språk, men likevel får de ikke jobb.

De sender hundrevis av søknader, men ender ofte opp med å jobbe langt under sitt kompetansenivå.

Hun forteller at folk med polsk bakgrunn, som mange andre innvandrere, ofte opplever mikroaggresjoner.

– Slike fordomsfulle kommentarer, selv uten rasistisk hensikt, kan påvirke trivsel og tilhørighet.

Offer for sosial dumping

Hun legger til at polske arbeidere blir utsatt for sosial dumping.

– Noen bedrifter utnytter innvandrere ved å unngå å betale overtid, avvise sykemeldinger og presse dem til farlig arbeid uten nødvendig sikkerhetsutstyr, sier hun.

Dette svekker polakkenes rettigheter og skaper et urettferdig arbeidsmiljø, noe som går ut over den generelle integreringen, mener hun.

– Hva kan det norske samfunnet gjøre for bedre inkludering av personer med polsk bakgrunn?

– Støtte språkopplæring, og jobbe for å endre fordommer mot polakker.

For å hjelpe til med akkurat dette har hun har nylig startet organisasjonen Human Integrering i Drammen for å hjelpe innvandrere med inkludering i arbeidslivet.

Hei!

Vi har laget denne i saken i forbindelse med prosjektet ulik, men lik. Det har resultert i en rekke saker om rasisme og inkludering i Norge.

Har du en historie å fortelle? Send oss gjerne en e-post.

Publisert 23.12.2024, kl. 05.15

Read Entire Article