Politisk eksplosjonsfare

ADVARTE. Finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Terje Pedersen / NTB

Stortingsflertallet overkjørte regjeringen for å få pumpeprisene ned. Er det handlekraft eller har de sniffet bensin?

Dette er en kommentar

I oktober 1790 marsjerte et tog av kvinner fra Paris til Versailles hvor kongefamilien oppholdt seg. Det var fortsatt så tidlig i den franske revolusjonen at både kong Ludvig 16 og hustruen Marie Antoinette hadde hodet festet til kroppen – og et håp om å bevare det gamle regimet.

Kvinnetoget protesterte mot høye matvarepriser og mangel på brød. Marie Antoinette sa aldri de berømte ordene «la dem spise kake», men sitatet fanger likevel spenningen mellom folkemassen og elitene. Den franske revolusjonen endte for øvrig ikke godt, hverken for det gamle regimet eller kongen og dronningen.

Økonomisk uro gir politisk turbulens. Og i dagens politikk er pumpeprisene på bensin og diesel som fortidens mel og brød.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

Det var ingen rasende folkemengder utenfor Stortinget denne uken. Selv om noen sa «la dem få skattelette i stedet», var det ingen som snakket om kake.

Spredte rapporter om en pumpepris på 30 kroner for diesel, ga stortingsflertallet turbofart. At gjennomsnittsprisen egentlig lå nærmere 25–26 kroner, stanset ikke pumpekameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. De var fast bestemt på å overkjøre regjeringen.

Ansvarlig? Nei. Et tegn i tiden? Ja.

Høye pumpepriser gir høy politisk eksplosjonsfare, særlig for en mindretallsregjering.

Høye priser på energi og drivstoff har alltid vært politisk dynamitt.

Oljekrisene i 1973 og 1979 bidro til et av de største politiske jordskjelvene i moderne tid.

Krisen rammet vestlige økonomier som allerede slet. I USA ble det innført bensinrasjonering for første gang siden krigen. I Norge måtte selv kong Olav ta trikken (han kom godt ut av den situasjonen).

Store deler av befolkningen mistet tiltroen til at det etablerte systemet fortsatt kunne levere jevn velstandsvekst. De vendte seg til nye politiske krefter.

På slutten av 70-tallet var den gamle reguleringsstaten under avvikling. Høyrebølgen gjorde statsstyring, prisregulering og byråkrati like avleggs som slengbukser.

KOM GODT UT. Kong Olav tok trikken under oljekrisen i 1973. Foto: Jan Greve / VG / NTB

Da USA og Israel gikk til angrep på Iran, advarte ekspertene mot det største energisjokket siden 1970-tallet.

Forrige uke gikk direktøren i Det internasjonale energibyrået (IEA) lenger: Krigen har utløst det alvorligste energisjokket noensinne.

IEA-direktør Faith Birol sa i Financial Times at både markedene og politikerne undervurderer konsekvensene. Han advarte mot at selv om kamphandlingene skulle stanse, kan det ta opptil et halvt år før olje- og gassproduksjonen fra Midtøsten er tilbake på nivået fra før krigen.

Denne krisen kommer bare fire år etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte sjokkbølger inn i det europeiske energimarkedet. En konsekvens var at norske strømpriser føk i været. Det kan skje igjen, men nå vil Norgespris beskytte husholdningene.

LYTTET IKKE. Høyres leder Ine Eriksen Søreide. Foto: Terje Pedersen / NTB

Med et slikt bakteppe er det forståelig at stortingsflertallet vil gjøre noe. Problemet er bare at viljen til å hamre gjennom kostbare vedtak i rekordfart, kan gi dårligere politikk på sikt.

Siden pandemien har norsk politikk oppført seg som om enhver ny utfordring er en unntakstilstand. Budsjettbehandlinger har oppnådd det mange norske reiselivsbedrifter drømmer om: Fra å være en sesongaktivitet, skjer det nå hele året rundt. Budsjettavtalene nærmer seg holdbarheten til en liter melk.

Hvis vi lever i en tid med «permakrisepermakriseEt begrep som betegner en langvarig periode med ustabilitet og usikkerhet. » – hvor turbulensen øker og sjokkene kommer oftere – er det korttenkt å handle slik.

I stedet for å finne langvarige løsninger som kan stå seg over tid, hopper varierende stortingsflertall på det problemet som virker størst der og da. Så kutter man en avgift eller øker en subsidie. Helt til neste sjokk kommer.

Løsningene blir ofte lite gjennomtenkte og kortsiktige. Nå bedyres det for eksempel at avgiftene bare skal senkes midlertidig, men hva om krisen blir langvarig? Eller omvendt, hva hvis det blir en avtale i Midtøsten, og prisene først stabiliserer seg og så synker til et mer normalt nivå?

Det er gode argumenter for å gi norske husholdninger og næringsliv en håndsrekning i en tid med høye priser, for eksempel gjennom lavere skatter og avgifter. Men særlig når den politiske eksplosjonsfaren er stor, er det smart med litt is i magen, slik at løsningene står seg over tid.

Å sniffe bensin kan gi rus og lykkefølelse, men effekten er kortvarig. Så setter skadevirkningene inn.

Undertegnede var statsråd for Høyre fra 2013–21, men gikk ut av partiet da jeg startet i E24.