Politiadvokat som ble straffedømt for å ransake telefon uten kjennelse får saken opp i Høyesterett

Den underliggende straffesaken dreier seg om en siktelse for promillekjøring, som skjedde vinteren 2022. Etter at siktede var blitt pågrepet, besluttet politiadvokaten ransaking av mannens bolig og databærere. Dette ble gjort etter hastebestemmelsen, som sier at beslutningen kan fattes uten forutgående kjennelse fra tingretten om det ellers er fare for bevisforspillelse.

Beslutningen var utstyrt med en tidsbegrensning, slik at den kun skulle gjelde i to døgn.

Fant telefonen i grøfta 

Snaut fire uker senere ble politiet kontaktet av en kvinne som hadde funnet en mobiltelefon i veikanten. Hun var kjent med siktelsen mot den aktuelle mannen, og lurte på om telefonen kunne tilhøre ham. Hun innleverte telefonen, hvoretter  politiadvokaten på saken besluttet at den skulle gjennomgås, for å finne ut hvor den hadde vært når.

Det er denne beslutningen Høyesterett nå har bestemt seg for å se nærmere på. Gjennomgangen ble nemlig gjort uten at tingretten ble kontaktet, slik hovedregelen er i saker som ikke haster. Siktede den underliggende saken anmeldte ransakingen til Spesialenheten, som besluttet å ilegge politiadvokaten et forelegg på 10.000 kroner for grovt brudd på tjenesteplikten.

Dette forelegget har politiadvokaten nektet å godta, og dermed er saken havnet i domstolene.

I fjor høst ble politiadvokaten frikjent i Haugaland og Sunnhordaland tingrett, men Spesialenheten anket frifinnelsen. Gulating lagmannsrett kom i mai, med to mot én stemme, til at politiadvokaten skulle domfelles. En samlet rett la til grunn at vedtak om ransaking er i kjerneområdet for tjenestepliktene til en politiadvokat, og at kravet om «fare ved opphald» for å benytte sekundærkompetansen må regnes som elementærkunnskap for denne yrkesgruppen.

Svært inngripende

Lagmannsretten la videre til grunn at de fleste mobiltelefoner inneholder informasjon fra den innerste delen av privatsfæren, og at ransaking av slike derfor må regnes som et svært inngripende tvangsinngrep. Lagmannsretten skrev:

«Objektivt sett står slike tvangsinngrep fram som svært inngripande. Det må ha noko å seie for korleis påtalejuristen bør vurdere si eiga tenesteutøving, men òg for korleis straffansvaret ved brot på tenestepliktene skal vurderast. Etter lagmannsretten si meining var tiltalte si vurdering av at han ikkje trong å hente inn ransakingsvedtak frå retten, markert utanfor det forsvarlege.»

En samlet rett er derfor enig med Spesialenheten i at det objektivt sett foreligger et grovt brudd på tjenesteplikten, ettersom telefon var sikret, og det klart ikke forelå fare ved opphold.

I det subjektive vilkåret, delte imidlertid retten seg. Skyldkravet er grov uaktsomhet, og flertallets mente det er skjerpende at politiadvokaten ikke gjorde et skriftlig vedtak om at telefonen skulle gjennomgås. Han baserte seg kun på det skriftlige vedtaket som var gjort en måned tidligere.

Dissens

Mindretallet, derimot, mente uaktsomheten i dette tilfellet ikke når opp til den terskelen Høyesterett la til grunn i 2023 den såkalte Sølvtøy-saken, som Høyesterett behandlet for to år siden. Der hadde en politiadvokat besluttet ransaking av boligen til en vaskehjelp, fordi vaskehjelpens oppdragsgiver – en politibetjent – ikke fant bunadsølvet sitt. Som senere viste seg å være ryddet bort av henne selv. 

Mindretallet mener at selv om politiadvokaten kan klandres, så blir listen lagt for lavt om denne konkrete saken skal anses som grov uaktsomhet:

«Feil blir gjort i alle yrkesgrupper. I ein travel arbeidskvardag kan det i blant – og utan god forklaring – gleppe jamvel på grunnleggande tenesteplikter. Slik mindretalet ser det, vil det kunne ha uheldige konsekvensar om lista for straffansvar blir lagt så lågt som i dette tilfellet», het det i dissensen.

– Domstolene vil få mye å gjøre

Flertallet reduserte riktignok boten til 8000 kroner. Politiadvokatens forsvarer, John Christian Elden, fremhevet i anken at formålet med gjennomgangen av telefonen var å ettergå siktedes bevegelser – ikke å sjekke trafikk, korrespondanse eller meldinger.

– Ut fra min erfaring fra straffesaker, kan de fleste politijurister nå skrive ut en bot til seg selv. På den annen side kommer domstolene til å få mye å gjøre med gjentatte ransakningsbeslutninger fremover. Det skal bli spennende å se om Høyesterett legger terskelen like lavt som lagmannsrettens flertall, sa Elden til Rett24 etter domfellelsen i lagmannsretten.

– Når først lagmannsrettens flertall omgjorde tingrettens enstemmig frifinnende dom, er det ikke så rart at Høyesterett tar inn denne saken. Blir dommen stående, tror jeg de fleste politijurister kan finne frem bøteblokken og bankbrikken sin, sier Elden, etter at ankeutvalgets beslutning kom torsdag.

Gulatings dom finner du her.