Plutselig sa det stopp for Martine (25): Vil si fra til unge jenter

– Kroppen endrer seg og blir gjerne tyngre. Det er sånne småting som man egentlig ikke tenker på der og da. Og så tenker man alltid sånn: «Ja, det skjer med mange, men det skjer jo ikke med meg?»

Det sier Martine Hjørnevik til NRK. Hun var blant verdens største hekketalenter da hun i 2018 tok gull på 100 meter hekk i U18-EM.

Men det ble starten på flere år med motgang. Nå, som åtte år har gått, klarer hun å se en forklaring hun selv ikke så den gang.

– Jeg klarte ikke å skjønne at det var et overliggende problem som gjorde at resultatene ikke kom.

– Blir lite snakket om

Hekkeløperen fra Åsane i Bergen satte flere aldersrekorder på sprintdistanser med og uten hekk frem til EM-gullet i 2018.

– Det var det store høydepunktet så langt i karrieren. Det var en syk følelse. Men året etter, så ble tidene mine mye dårligere. Det var kjedelig, for jeg regnet jo med at bare skulle gå videre, forklarer hun.

For etter gullet, så merket hun at utviklingen stoppet fullstendig opp.

– Jeg har hørt at det er mange jenter, spesielt i slutten av tenårene og starten av 20-årene, som på grunn av forandringer på kroppen, merker at de stagnerer, sier hun.

Hjørnevik forklarer at hun stadig løp dårligere. 2019 og 2020 ble to sesonger med mange nedturer.

Når hun nå ser tilbake på det, så er hun sikker på at det var forandringene på kroppen som hun slet med å forstå og akseptere.

– Jeg tror det er relativt lite bevissthet på det blant unge utøvere. Utøvere på min alder som har vært gjennom det kan se det på andre og tenke at «ja, det er det», sier Hjørnevik og fortsetter:

– Men når man står i det selv og er enda yngre, så tror jeg det er få som egentlig vet hvor mye det kan ha å si, og at det blir litt lite snakket om. Så det er jo dumt.

Beskjed til unge utøvere

Derfor ønsker hun å si fra til unge kvinnelige utøvere som opplever det samme nå.

– Jeg tror jo det er veldig viktig. Én ting er jo at man får stagnasjon, og det andre er at man ikke forstår hva som skjer. Det er jo en kjip følelse. Man kan få litt panikk. Det er bare sånn at «nå går alt galt, og jeg skjønner ingenting», forklarer hun.

Hjørnevik opplevde at hun stadig ble dårligere, og at alle konkurrentene hun pleide å slå, begynte å ta henne igjen. Til tross for at hun trente like bra som hun alltid hadde gjort.

– Det er jo kjipt, for man føler jo at man gjør noe galt, selv om jeg ikke tror at det var min feil at det ble som det ble, men man tenker ofte det.

Hun sier at det kan ha hendt at hun fikk beskjed om hva som skjedde, men at hun ikke ønsket å ta det innover seg.

– Så det å være bevisst på at dette kan skje er viktig. At det kan være grunnen, og at det er helt normalt. Og at man må være tålmodig og stå i det. For det tar den tiden det tar. Det er mye lettere når man vet at det kan være det som er problemet, sier Hjørnevik.

– Kroppen endrer seg

Kristin Lundanes Jonvik er førsteamanuensis ved Instritutt for fysisk prestasjonsevne hos Norges Idrettshøgskole.

Hun forteller at det kan oppstå problemer for unge kvinner i overgangen til voksenalderen.

– Det er mye som skjer, som kan ha innvirkning på prestasjon. Kroppen endrer seg ganske mye. Det er også en periode i livet hvor det skjer store endirnger, også på treningssiden. Og ikke minst hvordan man får i seg riktig næring, sier Jonvik til NRK.

– Så totalpakken med nok og riktig energi og næring og søvn og alt det rundt der, kan jo også hatt en del å si for den perioden hennes.

Hun påpeker at de største endringene på kvinnekroppen generelt skjer i pubertetsalderen, som er 12-16 år. Likevel er det fortsatt store hormonelle forandringer, som kan påvirke kroppen også inn i 20-årene.

– Veldig mange ligger på den balansegangen hele tiden på akkurat passe mengde energi for å holde vekta. Der er man gjennom hele ungdomsperioden ekstra sårbar, hvis man ikke treffer den balansen, og det kan gå på bekostning av prestasjonen og hvordan kroppen fungerer.

Jonvik har ikke satt seg nok inn i saken til Hjørnevik for å kunne si nøyaktig hva som har skjedd med henne, men har likevel et hovedbudskap til unge kvinner:

– Det er at unge kvinner som trener mye, trenger mye mat. De kan ikke sammenligne seg med jevnaldrende, som ikke trener eller trener lite eller jenter de ser på TikTok. De må spise mye, og gjør de ikke det, vil kroppen gå i en form for sparemodus, og det går ut over både helse og prestasjon.

– Fra en ernæringsfysiologisk perspektiv, da. Det å tørre å spise nok. Det er veldig undervurdert. Og særlig rundt trening. Kroppen er ganske flink til å tilpasse seg.

Løsnet etter skademareritt

I 2021 og 2022 startet hun begge sesongene med skader, som gjorde at hun nærmest ikke fikk konkurrert med hekk utendørs på to år.

Først i 2023 og utover i 2024-sesongen begynte hun å merke at hun var på vei tilbake til topps.

– Det var første gang jeg tok personlig rekord på 60 meter hekk på seks år. Jeg har vært tålmodig, så ja – det er utrolig deilig når man kjenner at ting begynner å løsne.

Løsne har det virkelig gjort. I fjor sommer satte hun personlig rekord på 100 meter hekk med tiden 12,97. Og i vinter har hun perset både på 200 meter og på 60 meter hekk.

Rekorden på 60 meter hekk (7,95s) tok hun attpåtil på det viktigste tidspunktet: Under innendørs-VM i Polen i mars hvor hun kom seg til semifinale.

– Jeg har ventet mange år på å få det lille gjennombruddet, og at jeg faktisk nå hevder meg på seniornivå er sykt herlig. Jeg føler jeg har noe der å gjøre, og det er der jeg har lyst til å være.

– Hva er det som har løsnet, tror du?

– Det er det fysiske hovedsakelig. Jeg er sterkere, raskere og mer spenstig. Og jeg har jobbet mye med teknikk. Men det er nok mye trening over lang tid, som endelig har gitt meg resultater på sikt.

Det store målet under årets sesong for Hjørnevik og resten av hekkegjengen, som trenes av Petar Vukicevic, er EM i Birmingham i august.

Hun håper å en gang igjen får kunne kjenne på følelsen hun fikk da hun tok gullet i U18-EM.

– Det er jo det jeg jobber mot. Å ta gull er jo én ting, men bare det å ta en medalje er jo det store man kan oppnå. Så det er nok drømmen, altså.