Plastkrigeren

SAN FRANCISCO (E24): Han var bare 16 år da han fikk ideen som skulle redde verdenshavene. Nå har Boyan Slat samlet inn 500 tonn plast. Men ikke alle er imponert.

– Hvis jeg hadde visst hvor vanskelig det ville bli, ville jeg sannsynligvis aldri startet.

Nederlandske Boyan Slat (30) sitter i et solfylt rom ved kaikanten i San Francisco. Utenfor ruver to svære, lyseblå skip, fylt med plastsøppel og omsvermet av skrikende måker.

De to fartøyene er hans våpen i kampen mot et av verdens største miljøproblemer.

En kamp som, for Boyan Slat, begynte for 14 år siden.

Han var på ferie i Hellas, 16 år gammel, og skulle ta dykkerlappen. Men mens han dykket, ble han sjokkert av all plasten som fløt rundt i vannet. Det fikk 16-åringen til å stille seg et spørsmål: «Hvorfor kan vi ikke bare rydde opp i dette?»

LOKKEMAT: Lukten fra plasten om bord på skipene til The Ocean Cleanup tiltrekker en uvanlig stor mengde måker til San Francisco-bukten. Foto: Jason Henry / E24

To år senere, i 2013, opprettet Boyan Slat organisasjonen The Ocean Cleanup med mål om å fjerne 90 prosent av all plast i havene innen 2040.

Den unge mannens ambisiøse kamp mot havplasten fikk enorm oppmerksomhet verden over. Han dro fra TV-kanal til TV-kanal og samlet inn mange millioner dollar, blant annet fra kjente investorer som Peter Thiel og Marc Benioff.

Prosjektet skulle imidlertid vise seg å møte mye motstand.

– Jeg trodde det ville ta et par år å komme hit, at vi kanskje trengte 10 personer eller noe sånt, sier Slat i et intervju med E24.

– Men noen ganger er det kanskje bra å være litt dum og naiv, sier han.

Fjernet 500 tonn

Det første oppryddingssystemet til The Ocean Cleanup var en 600 meter lang, flytende barriere, formet som en U.

En solfylt dag i 2018 ble det sendt til et havområde mellom California og Hawaii, omtrent fem dager med skip fra San Francisco.

Her har havstrømmene trukket til seg store mengder plast. Rundt 100.000 tonn flyter rundt i et område tre ganger så stort som Frankrike. På engelsk kalles området derfor gjerne «Great Pacific Garbage Patch».

Systemet til The Ocean Cleanup skulle fange opp plasten ved å drive fremover, ved hjelp av vind og bølger. Men det fungerte ikke som planlagt. Plasten ble ikke fanget opp, og etter noen måneder knakk det i to.

– Månedene som fulgte, er noen av de vanskeligste vi noen gang har opplevd, sier Slat.

– Moralen i teamet var på et bunnivå, og vi holdt på å gå tom for penger på det tidspunktet. Det var ganske ille, sier han.

MYE MOTBØR: Boyan Slat har kjempet i en årrekke for å lage et system som kan rense havet for plast. Nå mener han at målet er nådd. Foto: Jason Henry / E24

I årene som fulgte, prøvde de flere nye metoder. Først da de begynte å bruke skip for å trekke apparatet gjennom vannet, begynte de å se resultater. Det siste året har de operert et nytt og større system.

– Det dekker et område på størrelse med en fotballbane hvert femte sekund, sier Slat.

Nå har de gjennomført 22 opprydningsturer og fjernet nesten 500 tonn plast fra Stillehavet. Slat mener dette viser at de endelig har teknologien som trengs for å nå målet hans: Å samle inn all plasten fra den flytende søppelfyllingen.

– Hvis du setter opp en flåte med systemer og lar dem operere i ti år, vil søppelet være borte, sier gründeren.

Det er bare en hindring igjen. Penger.

DANSK STØTTE: The Ocean Cleanup samarbeider med danske Maersk, som bl.a. eier skipene de bruker. Foto: Jason Henry / E24

Operasjonen vil koste over 75 milliarder kroner med dagens teknologi. Men Slat mener prisen kan reduseres kraftig ved å bruke droner med kunstig intelligens for å finne områdene med mest plast.

Da kan opprydningen gjøres på bare fem år, til en kostnad på litt over 40 milliarder kroner, hevder han.

– Det er mindre enn halvparten av det amerikanere bruker på Halloween-pynt hvert år, påpeker Slat.

Møter motbør

Løsningen møter imidlertid kritikk fra flere hold. Noen eksperter er bekymret for at teknologien kan skade marinelivet ved at de enorme nettene fanger opp fisk og andre sjødyr. Andre er negative til karbonavtrykket, fordi skipene slipper ut klimagasser.

Havforsker Richard Thompson ved University of Plymouth er kritisk til hele tilnærmingen. Han mener hovedfokuset må være på å stoppe plasttilførselen, ikke rydde opp i etterkant.

– Det er som å tørke opp baderomsgulvet mens badekaret renner over, og begge kranene og dusjen står på for fullt, sier Thompson.

ENORMT PROBLEM: Ute i havet ligger tonnevis av plast – og det blir stadig mer. Foto: Jason Henry / E24

Verden produserer nesten 500 millioner tonn plast årlig, og uten tiltak kan det bli mer plast enn fisk i havet innen 2050. Thompson understreker at han ikke er imot å samle inn plasten, men han frykter at det vil ta penger og oppmerksomhet vekk fra viktigere arbeid.

– Selvfølgelig vil jeg se miljøet renere, men vi har ikke råd til å investere masse ressurser i det akkurat nå. Vi er nødt til å investere i å skru av kranen, sier den anerkjente havforskeren.

Han deltok nylig i forhandlinger om en global plastavtale i Sør-Korea. Målet var å begrense den kraftige økningen i plastforurensning. Men landene ble ikke enige.

Oljeproduserende nasjoner som Saudi-Arabia, Russland og Iran fikk skylden for at samtalene stoppet opp. De vil ikke ha begrensninger på plastproduksjon, men ønsker fokus på håndtering av søppelet.

Plastforsker Marcus Eriksen mener The Ocean Cleanup stiller seg på linje med disse landene.

– De sier at de er enige med det vi driver med, men at de vil fokusere på opprydning. Det er et litt tosidig perspektiv, sier Eriksen.

Han har vært med på å grunnlegge organisasjonen 5 Gyres Institute, som forsker på plastforurensning, og han mener vi bør konsentrere oss om billigere og enklere tiltak. Som panteprogrammer for fiskere og strandopprydning.

Mye av løsningen ligger også i produktdesign, ifølge havforsker Richard Thompson. Ved å velge riktige råvarer og produksjonsmetoder, kan plastutslippene reduseres drastisk, påpeker han.

– Tenk hva vi kunne ha fått til hvis vi brukte de smarte hodene på innovasjon som dette, i stedet for en teknologisk løsning midt ute i havet, sier Thompson.

Plast fra 60-tallet

Over skipene til The Ocean Cleanup henger en stank som kan minne om lukten av råtne reker. Om bord ligger store søppelsekker med sortert plastavfall, som duppet langt ute i Stillehavet for en ukes tid siden.

På øvre dekk finner vi en mer kuriøs samling, pent utstilt på et bord. Spader. Små lekefigurer. Lokkeender. Fotballer. Sykkelhjelmer, vanngeværer og en bowlingkule.

GAMMEL MORO: En del av plastutvalget om bord skipene. Stort sett all plasten som de samler inn, sendes til resirkulering. Foto: Jason Henry / E24

Noen av plastgjenstandene kan spores tilbake til 60-tallet, påstår organisasjonen. Her ligger noe av kjernen i deres svar til kritikerne.

– Vi er helt enige i at det viktigste er å stoppe tilførselen av plast til havet. Men det alene er ikke nok, sier grunnlegger Boyan Slat.

– Denne plasten vil ikke forsvinne av seg selv. Hvis vi ikke fjerner den, vil havet være forurenset for alltid, sier Slat.

Han avviser også kritikken om at The Ocean Cleanup tar oppmerksomheten vekk fra forebygging. Han viser til at de også har installert avfallssamlere i flere store elver. På denne måten struper de deler av plasttilførselen til havet.

– Vi er bare en liten organisasjon, og vi kan gjøre begge deler samtidig. Jeg er sikker på at verden som helhet også klarer det, sier 30-åringen.

ENORMT: Boyan Slat foran et bilde av systemet til Ocean Cleanup, som er på lengde med den berømte Golden Gate-broen i San Francisco. Foto: Jason Henry / E24

Når det gjelder frykten for fisk og andre havskapninger, forklarer miljødirektør Mathias Egger at systemene er designet med store masker, rømningsveier og undervannskameraer som overvåker døgnet rundt.

Bare 0,7 prosent av fangsten deres består av levende organismer, hevder han.

– Vår overvåkning har faktisk gjort at vi forstår økosystemet bedre. Dataene deles offentlig og er viktige for all aktivitet på åpent hav. Overvåkningen viser at vi har en netto positiv effekt på biologisk mangfold, sier Egger.

Han erkjenner at skipene slipper ut CO₂, men sier at organisasjonen jobber med å redusere og kompensere for utslippene. Samtidig forsker de på hvordan plastforurensning påvirker havets evne til å suge opp karbonutslipp.

– Det kan vise seg at opprydningen faktisk er positiv også for klimaet, sier Egger.

Plastekspert John Spevacek er imponert over arbeidet til The Ocean Cleanup og synes ikke at prislappen er avskrekkende. Men en viktig utfordring er at de ikke klarer å fange opp de minste plastbitene.

Derfor blir det feilaktig å hevde at de skal fjerne all plasten, ifølge kjemikeren.

– De etterlater all mikroplasten, og vi vet egentlig ikke den fulle virkningen av denne, sier han.

MYE OPPMERKSOMHET: Presse fra hele verden var til stede under presentasjonen til The Ocean Cleanup. Flere hadde fløyet inn fra Asia. Foto: Jason Henry / E24

Boyan Slat erkjenner denne utfordringen. Nettopp derfor mener han det haster å samle opp plasten, før den brytes ned i bitte små biter som trenger inn i alt fra skjell til fisk og mennesker.

For ikke å nevne at plast i havet allerede koster samfunnet mange milliarder kroner hvert år – i form av tapt fiske, redusert turisme og opprydningskostnader.

Derfor har vi ikke råd til å la være å rydde opp, slår han fast.

– Hver dag denne opprydningen ikke skjer, er en tragedie. Nå har vi verktøyene, det handler bare om å skaffe finansieringen, sier Slat.

Han tror han vil få inn de pengene som trengs.

Og når den storstilte opprydningsaksjonen er ferdig, mener han at den kan tjene som verdifull inspirasjon.

– Det vil være noe vi kan peke på, ikke som et eksempel på hvor mye vi mennesker har rotet det til, sier han.

– Men som bevis på at vi kan løse vår tids store problemer.