Planlagt uassistert hjemmefødsel er ikke tilrådelig

I den senere tid har det vært mye diskusjon i media omkring hjemmefødsler.

Mitt inntrykk er at mange ikke har en klar forståelse av forskjellen på planlagte uassisterte hjemmefødsler og de fødetilbud norske helsemyndigheter anbefaler.

Jeg vil forsøke å forklare dette.

Stortinget har bestemt at vi skal ha en desentralisert og differensiert fødselsomsorg i Norge.

En differensiert fødselsomsorg betyr at kvinner, som er antatt lavrisiko-fødende, kan velge mellom ulike fødesteder: hjemme assistert av jordmor, på jordmorstyrte fødestuer (frittstående eller på sykehus), eller på fødeavdelinger.

Denne organiseringen er fornuftig og godt faglig begrunnet.

Differensiering forutsetter god svangerskapsomsorg med en kontinuerlig risikovurdering, både i svangerskapet og under fødselen.

Jordmors tilstedeværelse trygger at fødselen utvikler seg normalt. Hun har gode kunnskaper om den normale fødsel, og gir trygghet, støtte og råd til den fødende.

En doula, som ikke har fødselsmedisinsk kompetanse, kan også gi god støtte til kvinnen under fødselen.

Det er vist at dette kan føre til bedre fødselsopplevelse og mindre intervensjoner under fødselen, som riestimulering med hormoner og operative inngrep.

Jordmor undersøker kvinnen for å finne ut om fosteret dreier normalt gjennom fødselskanalen, og at mormunnen åpner seg tilfredsstillende.

Videre må hun regelmessig lytte for å forsikre seg om at fosterlyden er normal.

Når fostervannet går, vil hun straks undersøke kvinnen for å utelukke at navlesnoren har falt frem, noe som kan føre til avklemming av blodsirkulasjonen i navlesnoren og dårlig fosterlyd.

Hvis fødselen ikke utvikler seg normalt, må jordmor informere kvinnen om at overflytting til sykehus kan bli nødvendig etter gitte kriterier.

Foto: PHILIPPE HUGUEN / AFP / NTB

Vi vet at i 10 – 30 % av planlagte assisterte hjemmefødsler, og fødsler ved jordmorstyrte fødestuer, overflyttes til fødeavdeling under eller etter fødsel avhengig av om mor er første- eller flergangsfødende.

Fordi jordmor handler etter «føre-var» prinsippet er de fleste av overflyttingene ved assisterte hjemmefødsler eller fødestuefødsler udramatiske.

De viktigste grunnene til overflyttinger er langsom framgang i fødselen, vannavgang mere enn 24 timer, behov for mere smertestillende, endringer i fosterlyden, eller blødning.

Flere kvinner som ønsker hjemmefødsel, anfører at tidligere fødsler på sykehus har vært traumatiske opplevelser som de ønsker å unngå igjen.

De har følt seg lite ivaretatt under fødselen, vært mye alene, blitt neglisjert, dårlig informert og ikke hørt. De hevder også at det gjøres unødige undersøkelser og intervensjoner.

Samtidig har flere jordmorstyrte fødeenheter, som myndighetene ønsker skal være et tilbud for lavrisikofødende, og som kvinner etterspør, blitt nedlagt.

Presset på fødeavdelingene blir større, og etter mitt skjønn er spesielt store fødeavdelinger underbemannet.

Tilhengere av planlagte uassisterte hjemmefødsler argumenterer slik:

«Kroppen min vet hvordan den skal føde, den trenger ikke bli fortalt hva den skal gjøre. Jeg vil ha stillhet, ro og fred, ingen undersøkelser eller målinger, bare la kroppen gjøre jobben. Jeg stoler på egen evne til å oppdage komplikasjoner ved fødselen, både for meg og barnet.»

Det er dessverre ikke riktig at en fødende kvinne kan kjenne om fødselen utvikler seg unormalt. Det gjelder både framgang i fødsel og endring i fosterlyd.

De som argumenterer for planlagte uassisterte hjemmefødsler, ser bort fra at de gode resultatene man har i norsk fødselshjelp skyldes tilstedeværelse av kompetente fødselshjelpere som gjør undersøkelser og behandling der dette er nødvendig.

Ved uassisterte fødsler blir ikke fødselen forsvarlig overvåket. Dette kan for eksempel føre til at manglende fødselsprogresjon eller oksygenmangel hos barnet oppdages for sent.

Som fødselslege har jeg flere ganger hatt kvinner til svangerskapskontroll som har fortalt at de planlegger uassistert hjemmefødsel, selv om de har hatt risikosvangerskap og opplagt burde føde på sykehus.

Jeg har frarådet dem uassistert hjemmefødsel, og forsøkt å få til andre alternativer, noen ganger uten at kvinnen har villet endre sitt standpunkt.

Les også: Ida Aalen: Jeg ville ikke født hjemme hvis…

Pasientautonomi står sterkt i dagens helsevesen, selv når deres valg kan få uheldige konsekvenser.

Kvinner som velger uassistert hjemmefødsel, har økt risiko for selv å få fødselsskader.

Det som er etisk problematisk er at mors avgjørelse om uassistert fødsel fører til en betydelig økt risiko for alvorlig skade hos barnet, fordi oksygenmangel ikke oppdages tidsnok.

Problemet rundt planlagte uassisterte hjemmefødsler er kvantitativt lite. Det er rapportert om 21 slike fødsler i 2024. Nylig er det i mediene blitt rapportert to tilfeller der barnet døde i forbindelse med uassistert hjemmefødsel.

Bedre informasjon om uheldige konsekvenser av planlagte uassisterte fødsler bør føre til at kvinner ikke velger dette alternativet.

Det er viktig at kvinner forstår at de ikke selv kan kjenne om fødselen utvikler seg unormalt.