Perx-bostyrer ber om 500 kroner per person for å fortsette jobben

Advokat Morten Haugen mottar daglig et «stort antall henvendelser» om konkursen i Perx Folkefinansiering, som har skapt «stor belastning» på midlene i konkursboet.

TRENGER PENGER: 23. januar vil det være skiftesamling for konkursboet til Perx folkefinansiering i Oslo tingrett. Hvis ikke bostyrer får inn mer penger, går det mot at bobehandlingen avsluttes. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Perx Folkefinansiering gikk konkurs før jul, kort tid etter at de ble avskiltet av Finanstilsynet. Selskapet har tilbudt privatpersoner å investere i lån til private og næringsdrivende, og har de siste årene formidlet lån for totalt 1,1 milliarder kroner.

Mandag denne uken sendte bostyrer Morten Haugen ut en melding til alle med interesse i behandlingen av konkursboet.

Der ber Haugen om 500 kroner fra alle som ønsker å støtte videre bobehandling etter skiftesamlingen som finner sted i Oslo tingrett 23. januar.

Boets undersøkelser har så langt ikke gitt inntekter eller inntektsmuligheter av betydning.

Hvis ikke det kommer inn tilstrekkelig midler, må man forvente at bobehandlingen «avsluttes snarest mulig etter skiftesamlingen». Bostyreren tror det vil kunne medføre «ulempe, skade og tap» for både låntagere og långivere.

Pengene skal brukes til løpende kostnadsdekning, ifølge meldingen. Fristen for innbetaling er 6. februar.

– Boet kan ikke forplikte seg til en bestemt bruk av midlene, men vil disponere disse som inntekter til boet i samsvar med bobehandlingens formål, gjeldende konkurslovgivning og de interesser bobehandlingen skal ivareta, skriver Haugen.

– Det presiseres at innbetalte beløp innebærer at det gis endelig avkall på beløpet, og at dette ikke kan kreves tilbakebetalt til betaler. Boet vil ikke ta imot beløp som – helt eller delvis – forutsettes tilbakebetalt.

Haugen har ikke besvart E24s henvendelser tirsdag.

– Stort antall henvendelser

Da Perx begjærte konkurs, opplyste styreleder at det var 736 lån utestående fordelt på 149 låntagere. På andre siden sitter drøyt 3.500 långivere som vil ha over 500 millioner kroner tilbake.

Bostyrer skriver at han daglig mottar et «stort antall henvendelser». Særlig fra låntagere og långivere, samt deres advokater og rådigvere, men også fra samarbeidspartnere, kontraktsmotparter, domstoler, kreditorer, sikkerhetsagent, og ledelsen i Perx.

– Henvendelsene er forståelige og har sammenheng med de spørsmål og avklaringsbehov som oppstår som en konsekvens av konkursen. Samtidig medfører henvendelsene er stor belastning på boets tilgjengelige midler til kostnadsdekning.

– Det samme gjelder nødvendige undersøkelser, vurderinger og gjennomgang av aktuell dokumentasjon for å oppfylle de krav til nødvendig bobehandling som konkursloven oppstiller, skriver bostyrer.

Hvis bobehandlingen avsluttes, vil ikke lenger konkursboet kunne besvare spørsmål. Det vil heller ikke kunne legge til rette for en videreføring av den administrative rollen Perx historisk har hatt, opp mot Espos Norge, som har håndtert oppgjørene fra lånene og kontantstrømmen mellom låntagere og långivere.

– Fornuftig grep

Etter konkursen har noen av långiverne organisert seg i ulike interessegrupper for å sikre verdiene sine.

En av dem, som kaller seg Xperx, skriver på sin nettside at de støtter anmodningen om å betale inn 500 kroner, og oppfordrer sine medlemmer og øvrige investorer om å gjøre det samme.

– Vi ser på det som et fornuftig grep, sier kommunikasjonsrådgiveren til Xperx, Per-Inge Johnsen, til E24.

Per Harald Gjerstad, som har vært advokat og sikkerhetsagent for Perx før konkursen, har sagt at han fortsatt vil stå for innkrevingen av lån som ikke blir betalt.

Gjerstad har hatt pant i et hundretall eiendommer over hele landet, som er sikkerhet for Perx-investorenes utlån.

Klarte ikke hente mer penger

Før konkursen var Perx i akutt pengekrise, etter et bratt fall i lånevolum i fjor høst. Perx-sjef Lars Hafstad har gitt E24s artikler om selskapet store deler av skylden for dette.

Selskapet forsøkte å hente 3,3 millioner kroner i starten av desember, men fikk bare sikret seg i underkant av 800.000 kroner, viser et brev fra Perx til aksjonærene, som E24 har tilgang til.

Perx-ledelsen ville hente penger for å holde selskapet flytende mens de klaget på Finanstilsynets vedtak, men fikk ikke med seg nok aksjonærer på dette.

«Kritikkverdig og alvorlig»

Da Finanstilsynet nektet selskapet tillatelse til å drive låneformidling, pekte de på en rekke tilfeller der de mente selskapet har brutt reglene:

• At Perx ved flere anledninger ga lån med pant i låntagers bolig, noe som siden 2024 ikke har vært lov. Tilsynet mente de fant åtte eksempler på dette.
• At selskapets praksis, der låntager og långiver var anonyme for hverandre, var «kritikkverdig og alvorlig», og i strid med lovverket.
• At Perx ikke ivaretok investorene fordi de ikke har opplyst om utlegg i eiendommer som er brukt som sikkerhet.
• At Perx underveis i søknadsprosessen ga Finanstilsynet «uklar, mangelfull og til dels villedende informasjon».

Perx har avvist flere av Finanstilsynets konklusjoner. Selskapet var uenig i store deler av vedtaket, og avviste at de bevisst hadde brutt eller omgått lovverket. De har også klaget E24s dekning inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).