Penger på timeplanen

Vi lærer å løse andregradsligninger og analysere Ibsen på skolen – men ikke hvordan renter, budsjett, sparing eller pensjon fungerer i praksis.

Resultatet er at mange først lærer privatøkonomi den harde veien: gjennom forbrukslån, kredittkortgjeld eller dårlige investeringsvalg.

Det finnes en absurd ironi i at vi bruker år på å lære ting vi aldri kommer til å bruke, mens vi unnlater å lære det vi trenger hver eneste dag.

Vi forlater videregående med kunnskap om fotosyntese og renessansekunst, men ikke om hvordan et boliglån fungerer – eller hva som skjer når du utsetter betalingen på kredittkortet ditt.

Konsekvensene av dette hullet i utdanningen er ikke teoretiske. De er smertelig konkrete – og menneskelige.

Den dyre lærdommen

To av tre unge voksne sier de ikke har lært nok om privatøkonomi i skolen.

Resultatet? Mange lærer om privatøkonomi gjennom egne feil. Gjennom forbrukslån med renter på 20–30 prosent. Gjennom kredittkortgjeld som vokser måned for måned. Gjennom investeringer i krypto eller aksjer de ikke forstår, bare fordi noen på sosiale medier sa at «dette er fremtiden».

Jeg møter ofte unge voksne som er flinke, arbeidsomme og ambisiøse – men likevel havner i økonomisk trøbbel fordi ingen har vist dem hvordan ting henger sammen.

De kan ta mastergrad i markedsføring, men ikke vite hvordan et boliglån fungerer. Når jeg hører slike historier, er det trist: Vi overlater en hel generasjon til å lære økonomi gjennom feil og dyrekjøpte erfaringer.

Som far synes jeg dette er bekymringsfullt. Ikke fordi unge mennesker mangler evner – tvert imot – men fordi vi sender dem ut i voksenlivet uten verktøyene de trenger for å klare seg.

Vi ville aldri latt dem gå ut i trafikken uten å kunne trafikkreglene, men vi lar dem navigere økonomien uten grunnleggende kunnskap. Det er en kostbar utdanning. Og den rammer gjerne hardest dem som allerede står svakest økonomisk.

Når teorien møter virkeligheten

Jeg sier ikke at Ibsen eller andregradsligninger er unyttig kunnskap. Litteratur lærer oss å forstå mennesker og samfunn. Matematikk utvikler logisk tenkning. Men det finnes en grunnleggende ubalanse når vi forlater skolen bedre rustet til å analysere Ibsens «Et dukkehjem» enn til å forstå våre egne kontoutskrifter.

De siste årene har mange fått kjenne realitetene på kroppen. Med høyere renter og priser har økonomisk stress blitt en del av hverdagen for vanlige familier.

Jeg har snakket med foreldre som mister nattesøvnen fordi regningene vokser raskere enn lønnen, og ungdommer som føler seg maktesløse fordi de ikke vet hvor de skal begynne. Det er ikke fordi de er uansvarlige. Det er fordi ingen har lært dem det.

Hva burde vi lært?

Tenk deg en skole hvor elevene faktisk forlater klasserommet med praktisk kunnskap om:

• Hvordan renter fungerer – både på lån og sparing
• Hvordan man setter opp og holder et budsjett
• Hva forsikringer dekker, og hvilke man faktisk trenger
• Grunnleggende om pensjon, fond og langsiktig sparing
• Hvordan man vurderer økonomiske tilbud kritisk
• Hva gjeld egentlig koster over tid

Dette er ikke eksotisk kunnskap for økonomer. Det er livsmestring i praksis – uansett om man blir tømrer, sykepleier eller arkitekt.

Skolen har et ansvar

Noen vil si at dette er foreldrenes ansvar. Og ja – familier bør snakke om penger. Men å overlate økonomisk allmenndannelse til hjemmet alene er å akseptere ulikhet.

Barn fra familier med god økonomiforståelse får et forsprang. De andre starter livet med et handikap. Skolen skal utjevne forskjeller.

Den skal gi alle elever de grunnleggende ferdighetene de trenger for å mestre samfunnet de lever i.

I 2025 betyr det også å forstå hvordan penger fungerer.

Tid for endring

Vi trenger ikke å velge mellom Ibsen og budsjett, eller mellom andregradsligninger og renter.

Men vi må slutte å late som at teoretisk kunnskap alene forbereder elevene på voksenlivet.

For det hjelper lite å kunne analysere «Et dukkehjem» hvis man ikke klarer å holde orden på sitt eget økonomiske hus.