Påvirket av botox-bølget?

Tallene lyver ikke. De siste tyve årene har andelen som fikser på utseende doblet seg.

Selv har jeg gått fra å sverge på å aldri ta fillers eller Botox, til å ta meg selv i å lure på om jeg burde slenge meg på bølgen.

Faktisk er det ikke lenge siden venninnene mine og jeg satt og snakket om alle behandlingene vi potensielt ville gjøre, uten at noen av oss brøt inn og sa:

«Nei, det trenger du ikke» eller «Du er fin nok som du er».

Kanskje ikke så rart.

STILTE I DEBATTEN: Influencerne Cristian Brennhovd og Amalie Olsen gjestet NRKs «Debatten»-sending for å snakke om skjønnhetspress og hvordan kosmetiske operasjoner normaliseres. Foto: Skjermdump, NRK

Vi får tips til behandlinger og måter å endre utseendet vårt på fra alle kanter.

På sosiale medier, og da særlig verstingen TikTok, florerer det av videoer om hvordan man kan operere seg vakrere.

Influencere normaliserer operasjoner ved å snakke om det på en lettbeint og avslappet måte. Som om det å endre utseendet sitt for alltid ikke er noen «big deal»

KRITISK: «De tingene som faktisk gir glede og verdi i livene våre blir glemt i jaget etter å være fin nok», skriver Sonja Iren Johnsen.

Presset gjelder ikke bare jenter. Også flere menn ønsker å fikse på utseendet sitt.

«Mannfolka er hete kunder på skjønnhetssalongene. Men skam gjør at mange kun bestiller time på kvelden slik at de er helt skjult fra nysgjerrige blikk», skriver NRK.

En annen norsk undersøkelse viser også at flere gutter på videregående nå opplever utseendepress enn før.

Vi er altså rammet fra alle kanter. Og det går utover psyken vår.

Man kan gå fra å være selvsikker, til å finne feil hver gang man ser seg i speilet.

Man kan få tanker som:

«En venninne av meg tok fillers i leppene i går, kanskje jeg også bør prøve det? Egentlig er jeg fornøyd med leppene mine, men jeg vil jo gjerne bli penere».

Av og til føles det som om jeg har en stor floke i hjernen som bare vokser.

Eller at hodet mitt er en fullstappet trikk der mennesker snakker høyt om alt jeg gjør feil – og headsettet med støydemping ble liggende igjen hjemme.

Og er ikke det også fordi vi påvirker hverandre? Da snakker jeg ikke bare om store influencere, men også de som står oss nært.

For hvis venninnen din skal ta fillers, eller prater om å endre på utseendet sitt, kan ikke den usikkerheten spre seg?

SKJØNNHETSPRESS: «Det er ikke rart at vi blir selvkritiske når sosiale medier konstant forteller oss hvor feil vi er», skriver Sonja Iren Johnsen. Foto: Privat

​Jo:

Forskning viser at sosiale faktorer, inkludert påvirkning fra venner og bekjente, spiller en betydelig rolle i beslutningen om å gjennomgå kosmetiske operasjoner eller følge skjønnhetsråd.

En studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2025 fant at 17 prosent av norske kvinner hadde gjennomgått kosmetisk kirurgi, og 52 prosent vurderte det i fremtiden.

Blant disse kvinnene rapporterte 18 prosent at de hadde blitt anbefalt kosmetisk kirurgi av andre, noe som tyder på at anbefalinger fra venner og bekjente kan påvirke beslutningen om å gjennomføre slike inngrep. ​

Og det gir jo mening: For så klart har det venner sier, mener og anbefaler en helt annen tyngde enn en tilfeldig annonse et sted.

Å endre på utseendet sitt har gått fra å være tabu til normalt, og jeg er redd vi går mot en tid hvor det naturlige blir en sjeldenhet.

Det snakkes som om usikkerhetene ikke sitter i hodet, men er noe man kan betale seg ut av.

Og det er jo nettopp det denne bransjen vil: Gi oss en illusjon av at vi alltid trenger å fikse mer, mer, mer og mer ved oss selv.

Når det ene er rettet på, vil de at vi skal begynne å lete etter neste «feil» ved oss selv.

Det er både sårbart og provoserende at så mange aktører tjener enorme summer på usikkerhetene våre.

SMÅ STIKK: Andelen som tar Botox har økt med hele 458 prosent i Norge de siste ti årene. Foto: COSTAS BALTAS / Reuters / NTB

For hva gjør det med oss å aldri se mennesker med ekte hud – for ansiktene har enten Botox eller er dekket av et filter?

Hva gjør det med oss å aldri se ekte kropp – for den er enten operert eller redigert?

Jeg tror svaret er at vi blir en hel generasjon som kjenner på en gnagende usikkerhet.

Vi får en følelse av at vakker betyr suksess. Og at utseende er viktigere enn de tingene som faktisk betyr noe.

De tingene som faktisk gir glede og verdi i livene våre blir glemt i jaget etter å være fin nok.

Det er en alvorlig tendens. Men vi trenger ikke ta del av det.

Så kanskje vi bør ta et steg tilbake og velge å være den kritiske stemmen. Være den som trekker i bremsen og ikke biter helt ukritisk på alt dette.

For kanskje den beste vennen er den som sier «Er du sikker?» istedenfor «Kjør på».