Pave Frans avslører attentatforsøk i ny selvbiografi

1 day ago 4

Kortversjonen

Pave Frans avslører i ny bok et avverget dobbelt selvmordsangrep under sitt Irak-besøk i 2021.
To islamister, inkludert en kvinnelig selvmordsbomber, ble stoppet av irakisk politi.
Boken «Spera» skulle egentlig ikke utgis før etter pavens død. Men nå publiseres den globalt 14. januar.
Frans er første sittende pave som gir ut en selvbiografi.

Det hittil ukjente attentatforsøket skulle utføres av to ytterliggående islamister, hvorav den ene var en ung kvinne «pakket med eksplosiver», som paven selv skriver.

Hun var på vei til Mosul for å sprenge seg selv i nærheten av den kristne kirkens øverste leder. Samtidig hadde en varebil med en tilsvarende dødelig last satt av gårde i full fart med samme hensikt.

Begge ekstremistene ble stoppet av irakisk politi etter tips fra britisk etterretning.

Ifølge et eksklusivt utdrag fra boken, publisert i den italienske avisen Corriere della Sera, skriver paven at han ble informert om trusselen like etter at han landet i Bagdad.

Dagen etter spurte han en sikkerhetsoffiser hva som hadde skjedd med de to.

«Kommandanten svarte kort: ’’De er ikke mer.’’ Det irakiske politiet hadde stoppet dem og tvunget dem til å detonere sprengladningene», skriver paven.

Hendelsen gjorde sterkt inntrykk på Den hellige far:

«Dette var også en av krigens forgiftede frukter», reflekterer han i boken.

Frans I er den første pave i historien som har skrevet og utgitt en selvbiografi sittende i Den hellige stol. Boken har tatt seks år å ferdigstille.

Opprinnelig var det ikke meningen at den skulle utgis før etter pavens død. Den urolige verdenssituasjonen og jubileumsåret for håp i 2025 har imidlertid fått ham til å endre planen.

I selvbiografien, som har fått tittelen «Spera» (Håp) og utgis i oversatte versjoner verden over om en drøy uke, vedgår paven at reisen til Irak i 2021 var forbundet med stor risiko.

«Jeg ble frarådet å dra av omtrent alle», erindrer han.

«Besøket ville bli det første av en pave til Irak og det mellomøstlige området, som var ødelagt av ekstremistisk vold og jihadistiske angrep», skriver Frans.

Ikke bare var det en spent sikkerhetssituasjon, men ferden fant også sted under en global koronaepidemi.

Likevel insisterte han på å gjennomføre reisen:

«Jeg følte at jeg måtte gjøre det. Jeg sa, litt familiært, at jeg følte behov for å besøke vår bestefar Abraham, den felles stamfaren til jøder, kristne og muslimer.»

Under det tre dager lange besøket møtte pave Frans blant andre den innflytelsesrike sjiamuslimske lederen ayatolla Ali al-Sistani.

Iranskfødte Sistani tilhører en sjiamuslimsk retning som har et konservativt moralsyn, men har offisielt stått for et skille mellom religion og politikk.

Han har tatt avstand fra den iranske modellen med et rent prestestyre. Under Saddam Husseins regime satt han lenge i husarrest.

I boken beskriver paven møtet som «en milepæl i arbeidet for interreligiøs dialog og forståelse mellom folk».

«Aldri før hadde han tatt imot statsledere eller reist seg for noen. Men den dagen reiste han seg flere ganger for meg», skriver pave Frans.

I selvbiografien forteller han også åpenhjertig om sin egen bakgrunn som fattig innvandrerbarn i Buenos Aires.

Jorge Mario Bergoglio, som han ble døpt i 1936, vokste opp som eldstemann av fem søsken i et italiensk immigrantsamfunn i den argentinske hovedstaden. Faren var født i provinsen Asti i Piemonte, hvor også morens familie kom fra.

Under hele oppveksten minnet faren familien om at grunnen til at han flyttet fra Italia var fascismens fremvekst i hjemlandet.

Siden barndommen har Frans vært tilhenger av fotballaget Club Atlético San Lorenzo de Almagro, hvor paven fortsatt har sesongkort.

I flere av bøkene som er skrevet om fattiggutten som ble øverste leder for vestverdenens eldste institusjon, vies fotballinteressen mye plass.

En autorisert biografi som kom i fjor, skrevet av den italienske journalisten Fabio Marchese Ragona, har sågar et helt kapittel om fotballstjernen Diego Maradona.

Som mange vil huske beseglet han Argentinas seier over England i VM-kvartfinalen i 1986 ved hjelp av «Guds hånd».

Ganske mange mener imidlertid at Vårherre hadde fint lite med kampresultatet å gjøre, og at det som sikret argentinsk VM-gull var Maradonas hands, noe dommeren burde ha slått ned på.

«Da jeg som pave for noen år siden tok imot Maradona i Vatikanet spurte jeg ham spøkefullt om hvem sin hånd som egentlig hadde skylden», sier paven i boken.

I studiedagene i hjembyen jobbet Jesu Kristi fremtidige vikar som utkaster på en bar. Målet var å bli kjemitekniker. Men studieløpet ble avbrutt da han fikk prestekallet og valgte teologisk utdannelse i stedet.

Jorge Mario Bergoglio ble valgt til pave i 2013 og tok navnet Frans, etter Frans av Assisi. Med dette ønsket han å markere at han er særlig opptatt av de fattige.

Han er den første paven fra Amerika, den første pave født utenfor Europa på 1300 år, og den første jesuittpaven i historien.

Frans er også den første siden pave Lando, som ble kåret i 913, som tar et navn ingen forgjenger tidligere har brukt.

Som pave har Frans iverksatt flere tiltak for å vise måtehold og beskjedenhet i kirken.

Blant annet har han avskaffet bonuser og ulike økonomiske privilegier for biskoper, kardinaler og ansatte i Vatikanet og i stedet latt midlene gå til veldedige formål.

Han har også valgt å bo i et enkelt gjestehus i Vatikanet fremfor i de tradisjonelle pavelige gemakkene.

I desember 2023 godkjente pave Frans en erklæring som tillater prester å velsigne likekjønnede par, selv om den katolske kirken fortsatt ikke anerkjenner ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Pave Frans

Pave Frans – født Jorge Mario Bergoglio 17. desember 1936 i Buenos Aires, Argentina – er den 266. paven i Den katolske kirkes historie.

Han ble valgt til pave 13. mars 2013 for å etterfølge Benedikt XVI, som abdiserte.

Jorge Mario Bergoglio vokste opp i en familie av italienske immigranter og studerte kjemi før han ble med i Jesuittordenen i 1958. Han ble ordinert som prest i 1969 og steg gradvis i rang, blant annet som erkebiskop av Buenos Aires i 1998 og kardinal i 2001.

Gjennom hele sitt virke har han vært kjent for sin enkelhet, ydmykhet og sterke sosiale engasjement.

Som pave har Frans lagt vekt på kirkens ansvar for de fattige, miljøet og sosial rettferdighet. Han har fremmet dialog mellom religioner og tatt til orde for en mer inkluderende kirke. Hans encyklika Laudato Si' (2015) fokuserer på miljøvern, og han har vært en tydelig stemme i kampen mot klimaendringer.

Pave Frans er også kjent for sin uformelle stil og nærhet til mennesker. Han bor i det enkle gjestehuset Casa Santa Marta i Vatikanet, snarere enn de tradisjonelle pavelige gemakker. Gjennom sitt lederskap har han arbeidet for å modernisere kirken og bringe den nærmere de marginaliserte og lidende.

Frans har tidligere vært kontroversiell på grunn av påstander om hans rolle under militærdiktaturet i Argentina på 1970-tallet.

Som leder for jesuittene i Argentina ble han anklaget for å ha vært medskyldig i arrestasjonen av to prester i 1976.

Paven har avvist anklagene, og flere har tatt ham i forsvar. Blant annet har det kommet frem at han drev et nettverk som skjulte dissidenter under juntastyret.

Read Entire Article