Palantir-topp: – Vi skal hjelpe Vesten med å vinne

9 hours ago 5

Palantirs Europa-sjef mener selskapet misforstås og at de jobber for å styrke vestlige verdier med avansert forsvarsteknologi.
Selskapet er sterkt kritisert for samarbeid med blant andre det israelske forsvaret og det amerikanske immigrasjonspolitiet.
Palantir hevder de setter personvern og sivile rettigheter høyt, men får ofte demonstrasjoner mot seg.
De ønsker nå større åpenhet og forsøker å møte norske politikere for å utvide sin virksomhet i Norge.

– Palantir ble født for å gi Vesten den neste teknologiske fordelen som er nødvendig for å ivareta vestlige verdier for den neste generasjonen, sier Louis Mosley.

E24 møter ham på London-kontoret i Soho Square, sentralt i et av Europas mest liberale nabolag.

Der får vi demonstrert forsvarsteknologi som blir brukt på slagmarken i Ukraina. Skjermen viser det Palantir kaller Hivemind. Det ser ut som en vanlig chatbot, men er ansett for å være et av de mest avanserte som er laget.

Vi får lov å stille Hivemind et spørsmål:

«Hvordan vil Russland invadere Norge, og hva kan vi gjøre for å motvirke angrepet?»

Noen minutter senere kommer en håndfull scenarioer, som en stegvis annektering av Svalbard, eller en mekanisert invasjon i Finnmark. Som mottiltak foreslår den en slags brent jord-taktikk, ved å sprenge et utvalg navngitte broer.

Palantir er blant verdens mest verdifulle og omstridte selskaper. De spesialiserer seg på å utvikle AI-verktøy som behandler store datasett, og de har kunder innen alt fra private foretak, til offentlig helsevesen og forsvar.

Palantirs kontor ligger i gaten bak Oxford Street i den tykkeste London-suppen.

I Norge har de Tolletaten som kunde. De har også møtt Forsvaret for å vise hva de kan tilby. Nå forsøker de å få møter med statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg.

Kritikerne mener Palantir er et «overvåkningsselskap», og aktivister demonstrerer regelmessig mot selskapet.

Selv mener Palantir at de er noe ganske annet.

«Save the Shire»

En caps-kledd mann oppsøker E24s team når vi tar bilder av Palantir-kontoret på vei inn til intervjuavtalen.

Han er sikkerhetsvakt, og lurer på hva vi driver med. Sikkerheten ved kontoret har blitt godt drillet etter flere demonstrasjoner de siste årene.

«Save the Shire» står det på gjestekortene som deles ut i resepsjonen. The Shire er hjemmet til hobbitene i J.R.R. Tolkiens univers.

Gjester blir ønsket velkommen med en tegning av trollmannen Gandalf.

Referansene til Tolkien er hugget inn i Palantirs grunnmur. Selve selskapsnavnet, Palantir, er de magiske glasskulene som ble laget av alvene, men som blir brukt av den onde Sauron til å drive overvåkning, og til å manipulere opprinnelig snille karakterer i Ringenes herre.

Louis Mosley er Europa-sjef i selskapet. Han hilser pent, og forteller om gjestekortene.

– Det er slagordet vårt. Save The Shire, sier han.

Palantir ser på seg selv som snillingene.

Vesten skal vinne

På kundelisten står giganter som det amerikanske forsvaret, det britiske helsevesenet, og noen av Europas viktigste etterretningstjenester, som franske DGSE.

Andre kunder er mer kontroversielle. Palantir samarbeider også med det israelske forsvaret (IDF) og det amerikanske immigrasjonspolitiet (ICE).

Palantir

Selskapet ble grunnlagt i 2003. USA Hadde erklært krig mot terror etter 11. september i 2001, og Palantir utviklet analyseverktøy for det amerikanske forsvaret.

Selskapet har siden hatt et tett samarbeid med det amerikanske forsvaret. Toppsjef Alex Karp er en utradisjonell skikkelse i Silicon Valley, og er sterkt kritisk til mange av de andre tek-gigantene, fordi deres hovedfokus ikke er å utvikle teknologi som fremmer nasjonens interesser.

De er omstridt blant annet fordi de leverer teknologi til det amerikanske immigrasjonspolitiet ICE og det israelske forsvaret. Kritikerne mener Palantir driver masseovervåking. Palantir svarer at de tvert imot utvikler teknologi som kan løse komplekse oppgaver, som politiarbeid, uten å drive masseovervåking. De sier også at de leverer de tekniske løsningene til sine kunder, og at de ikke har tilgang på personinformasjon.

I Norge har Palantir Tolletaten som kunde. Politiet forsøkte å opprette et samarbeid for noen år siden, uten å lykkes.

Kritikerne mener Palantir driver med masseovervåking og muliggjør brudd på menneskerettighetene.

Selv føler de seg grovt misforstått, og toppsjefen mener det er «ironisk» at de anklages for å drive masseovervåkning, fordi de ønsker å utvikle teknologi som gjør at man ikke trenger masseovervåkning.

Nå vil de åpne opp, og fortelle verden mer om hva de driver med.

– Hva ser dere på som deres oppdrag i verden?

– Man kan oppsummere det enkelt: Det er å hjelpe Vesten med å vinne, sier Mosley, og utdyper:

– Så, hva er vestlige verdier? Demokrati, frihet, rettsstat, privatliv, sivile rettigheter. Det som har gjort at vi kan fremme disse verdiene.

Mange som er kritiske til Palantir vil nok skvette når de leser at selskapets viktigste verdier er privatliv og sivile rettigheter, men de sier selv at det er bærebjelker i prosjektet.

«Fiender» eller «motstandere»

Palantir har siden de ble unnfanget vært nøye med hvem de vil bygge teknologi for.

Oppdraget med å hjelpe Vesten med å vinne gjennomsyrer organisasjonen.

Mosley tegner opp et resonnement om hvorfor Vesten dominerer i verden. Det er ikke fordi det er flest mennesker i vestlige land, eller fordi vestlige land har størst tilgang på naturressurser. Det er fordi Vesten i hundrevis av år har vært teknologisk overlegne.

– Hva er Vesten?

– Godt spørsmål. Det gir ingen mening å tenke på det som et geografisk område. Vår administrerende direktør Alex Karp snakker om Vesten bredt definert. Kjernen er at det er en gruppe nasjoner som følger vestlige verdier.

Palantir knytter sitt eget oppdrag tett til geopolitikk. Sånn sett skiller de seg ut blant tekgigantene.

De snakker sjelden om konkurrenter, men ofte om fiender. Toppsjef Alex Karp har tålt mye kritikk fordi han blant annet har sagt at Palantir hjelper Vesten med å skremme sine fiender når det er nødvendig, og «ved enkelte anledninger, med å drepe dem».

Den kanskje aller sterkeste kritikken har kommet fordi Palantir etter terrorangrepet 7. oktober har hatt et strategisk samarbeid med IDF i kampen mot Hamas. Karp har forsvart samarbeidet, og sier Palantir ser på Israel som en del av Vesten.

Mosley bruker heller «motstander» enn «fiende», fordi det er «mer midlertidig». Palantir har aldri solgt teknologi til nasjoner som Russland, Kina eller Iran, fordi de nå er motstandere av Vesten.

– Men det kan forandre seg, sier Mosley, og peker på krigen i Midtøsten.

– Hvis man ser for seg et scenario der det iranske regimet kollapser, og Iran blir styrt av et mer Vesten-vennlig styre, slik det har vært tidligere, vil det kunne endre seg. Vi ser ikke på Vesten som et satt konsept.

Bekymret for forholdet til USA

Den vestlige alliansen Palantir støtter, knirker i hengslene.

President Donald Trump har innført toller mot hele verden, og i starten av året var europeiske ledere oppriktig bekymret for at USA ville gjøre alvor av å annektere Grønland.

Verdensordenen slik vi kjenner den har av flere verdensledere blitt erklært død. Midt mellom de kranglende foreldrene står Mosley som Europa- og Storbritannia-sjef for et amerikanskeid selskap.

Briten er åpen om at han ikke liker utviklingen.

– Jeg kan gi min personlige mening. Jeg synes det er dypt bekymringsverdig. Jeg tror Vesten har dominert de siste hundre årene fordi vi har stått sammen. Jeg tror ikke Europa eller USA kan stå alene, sier han.

Da Palantir ble grunnlagt i 2003, hadde den vestlige alliansen nettopp samlet seg i kjølvannet av terrorangrepet mot USA. George W. Bush hadde erklært en global krig mot terror, og tok grep som innskrenket privatlivet til den enkelte. Han mente amerikanere måtte være forberedt på å gi avkall på privatliv og sivile rettigheter om de ønsket å være trygge.

– Grunnleggerne av Palantir mente det var en uakseptabel avtale. Det ville ødelegge de vestlige verdiene man ønsket å beskytte, sier Mosley.

Usexy forklaringer

Palantir har et eget team for «etisk ingeniørarbeid». Courtney Bowman leder teamet, og har den svulstige tittelen direktør for privatliv og sivile rettigheter.

– Vår jobb er å hjelpe selskapet med å designe, utvikle og iverksette rettighetsfremmende teknologi, sier Bowman, som er med på link fra sitt kontor i Sveits.

Han forteller at Palantir har blitt så kontroversielt at han synes det er vanskelig å nå frem med budskapet om hva de driver med, særlig når han diskuterer med kritikere.

– Selv om jeg kan bruke flere timer på å bryte ned i detalj hva vi gjør, så ser de fremdeles på meg som at jeg dikter opp alt sammen. De tror at det ikke er sant, og at vi egentlig har en ondskapsfull hensikt om å bygge en hemmelig algoritme som skal kontrollere verden, sier han.

– Hvorfor tror du disse misforståelsene har oppstått?

– Jeg tror en del av forklaringen er at vi historisk ikke har vært flinke på å være så transparente som vi kunne vært om programvaren vi lager, og selskapene vi jobber med, sier han.

Direktør for personvern og sivile rettigheter, Courtney Bowman var med på link fra Sveits.

Bowman sier han mener mange ser for seg at de driver med ting de har sett på film og har et «konspiratorisk tankesett». For eksempel at de manipulerer informasjon, eller lager programmer som forsøker å forutsi fremtiden.

Samtidig har de oppkalt sitt mest kjente program, Gotham, etter hjembyen til Batman.

– Kjernen i det teknologien vår gjør, er å lage et slags data-røropplegg for institusjoner, for at de skal forstå og håndtere informasjonen og råmaterialet sitt. Og det er en veldig usexy beskrivelse, forklarer Bowman.

Under besøket viser de oss et program de har skreddersydd for politiet i London, og som skal hjelpe med å kartlegge og bryte opp kriminelle nettverk. Enkelt forklart ser det ut som AI-versjonen av en detektiv som fester bilder og ledetråder på en korketavle, og forsøker å se sammenhenger ved å trekke en rød tråd på kryss og tvers.

Palantir er opptatt av å påpeke at politiet selv henter inn informasjonen de putter inn i verktøyet fra sine etterforskninger.

– Vi lager ikke verktøy som driver predikative kriminelle analyser, som i Minority Report, sier Bowman, med henvisning til Tom Cruise-filmen der politiet arresterer folk før de har gjort noe straffbart.

Hvor går grensen?

Sexy eller usexy – Palantir er involvert i mange av verdens mest betente konflikter.

I fjor tegnet de en kontrakt med ICE verdt 30 millioner dollar. Palantirs teknologi skal hjelpe ICE med å identifisere, spore, og deportere ulovlige innvandrere.

Siden har metodebruken til ICE sjokkert folk over hele verden, også innad i Palantir.

Europa-sjef Mosley sier saken kan være ukomfortabel, men at de ikke ser det som sin oppgave å bestemme hva demokratisk valgte ledere bruker programvaren deres til.

– I våre interne Slack-kanaler har vi veldige livlige debatter. Det beste eksempelet er jobben vi gjør for ICE. Men politikken, og immigrasjonshåndheving, ble testet grundig ved valgurnen. President Trump fikk et veldig tydelig demokratisk mandat. Da er det ikke opp til oss, et privat selskap, å gå imot viljen til det amerikanske folk, sier han.

Mosley innrømmer at det kan være ubehagelig å levere teknologi for eksempel til ICE, men mener det ikke er deres jobb å bestemme hva teknologi brukes til.

Dette er et annet element som skiller Palantir fra deler av Silicon Valley.

Nylig ble det kjent at Anthropic-sjef Dario Amodei ga beskjed til Pentagon om de ikke vil at AI-programmet Claude brukes til masseovervåkning og i autonome våpen.

Dette er et eksempel på noe Palantir aldri ville gjort, sier Mosley.

– Hvordan teknologi brukes, og til hva, bør bestemmes ved stemmeurnen og i rettssystemet, ikke i et styrerom i Silicon Valley. At Amodei, en ikke-folkevalgt, selvutnevnt direktør i et Silicon Valley-selskap, ønsker seg retten til å bestemme når og hvordan det amerikanske krigsdepartementet bruker hans teknologi ..., Mosley skjærer en lite anerkjennende grimase.

– Men kan programvaren misbrukes?

– Det er poenget. I det scenarioet hvor du har en useriøs aktør i en organisasjon som misbruker programvaren, da er beskyttelsen mulighetene til å gjennomgå og revidere, sier han, og viser til at alt som gjøres i Palantirs programmer logges, slik at man kan gå tilbake å se hva som er gjort.

Mosley viser til noen av sine største kunder.

Den franske etterretningstjenesten DGSE begynte å bruke Palantir etter terrorangrepene mot blant andre Bataclan i 2015. Nylig forlenget DGSE kontraktene.

Mosley mener det viser at de er til å stole på.

– Franskmenn er nok de i Europa som er mest skeptiske til utenlandsk teknologi, og spesielt amerikansk teknologi. Bekymringene rundt vår teknologi i Europa er om det finnes en bakdør til amerikanerne, eller om de har en «kill switch» som skrur av alt sammen. Det har de ikke, og at fransk etterretning bruker det, er det beste beviset på nettopp det. Hvis det hadde vært tilfellet, ville de funnet det.

Om å havne i Saurons hender

I en mer utrygg verden leverer Palantir nå noe av verdens kraftigste maskinvare til flere av verdens mektigste institusjoner. Og de tar tydelig parti.

Selskapet skal «Save the Shire», men de må gjøre det i en verden de onde ikke er like åpenbare som i Ringenes herre. Mosley insisterer på at det riktige å gjøre er å la velgerne bestemme hva teknologi skal brukes til.

– Demokratisk valgte ledere kan gjøre udemokratiske ting. Det har skjedd før. Hvor trekker man grensen?

– Vi snakker mye om det. Det åpenbare eksempelet er Tyskland på 30-tallet. Hvis man ser på Hitler – så snart han satt med makten, begynte han å avlyse valg. Da opphørte demokratiet. Samtidig opphørte rettsstaten, sier Mosley.

– Det ville vært en veldig tydelig linje. Da har det institusjonelle rammeverket kollapset, og da har vi ikke lenger et demokrati. Der trekker Palantir grensen.

I Tolkiens univers ble Palantiren laget av alvene, før Sauron fikk fatt i den. Palantir-sjefen sier dette er selve lærdommen de ønsker å bygge selskapet på.

– Poenget med å kalle oss Palantir, er nettopp den historien. «Teknologien» i Ringenes herre, ble laget av snillingene. Og så havner den i hendene til slemmingene, og de bruker den til å gjøre grusomme ting. Det er Tolkiens historie til skrekk og advarsel. Teknologi er nøytralt. Det er hverken godt eller ondt. Det handler om hvem som får bruke det.

Read Entire Article